Bilparken – bare nullutslippsbiler fra 2025?

Skal det bare være lov å kjøpe nullutslippsbiler fra 2025? Et stabilt og økende flertall i befolkningen er mot et forbud mot nye bensin- og dieselbiler.

symbol bil med stikkontakt
Kun nye biler med stikkontakt fra 2025? (Foto: Annika Byrde / NTB)

Respondentene i Norsk medborgerpanel har blitt spurt hva de mener om et mulig fremtidig forbud mot nye bensin- eller dieselbiler.

Disse grafene gir en oversikt over nordmenns holdninger til forslaget i Nasjonal transportplan om at alle nye personbiler fra 2025 skal være elektriske eller bruke hydrogen, som kan tolkes som at man følgelig ikke har anledning til å kjøpe nye bensin- eller dieselbiler fra 2025 av. Resultatene viser at flertallet av befolkningen er skeptisk til forslaget, og at dette flertallet kan ses i de fleste grupper. Spørsmålet ble første gang stilt til respondentene i Norsk medborgerpanel i 2016.

Innledningen til spørsmålsteksten varierte litt mellom 2016 og senere runder. I 2016 var den:

Partiene på Stortinget diskuterer nå et forslag om at alle nye personbiler fra 2025 skal være elektriske eller bruke hydrogen. Blir forslaget vedtatt, vil man ikke kunne kjøpe nye bensin- eller dieselbiler fra 2025 av. Hvilket av utsagnene nedenfor kommer nærmest ditt syn:

Fra og med 2018 har teksten vært:

I Nasjonal Transportplan 2018-29 står det et forslag om at alle nye personbiler fra 2025 skal være elektriske eller bruke hydrogen. (Se Nasjonal Transportplan 2018-2029, s. 16.)

Svaralternativene var de samme hver gang:

  1. I 2025 bør alle nye personbiler som selges gå på elektrisitet eller hydrogen.
  2. I 2025 bør det fremdeles være anledning til å kjøpe nye personbiler som går på diesel og bensin.

Respondentene som ikke har svart på spørsmålet, er ikke inkludert i tabeller og figurer. Summen av tabeller og figurer vil derfor ikke nødvendigvis utgjøre 100 prosent.

Flertallet i befolkningen mener det fortsatt burde være anledning til å kjøpe nye fossilbiler etter 2025. Grafen indikerer at andelen som er negative til forslaget, gradvis har økt fra og med høsten 2017. Selv om det er vanskelig å spore endringer fra år til år, som følge av feilmarginer i estimatene, ser vi en faktisk endring når vi sammenligner årene 2017, 2018 og 2019 med 2021. Våren 2022 har grafen flatet ut.

Når vi deler opp resultatene i undergruppene ‘menn’ og ‘kvinner’, kommer det frem at andelen kvinner som støtter forslaget generelt har vært høyere enn andelen menn. Våren 2022 er imidlertid ikke denne forskjellen statistisk signifikant, og vi kan ikke lenger slå fast at det er forskjell mellom holdningene til menn og kvinner.

Grafen viser at aldersgruppen født etter 1990 er klart mest positive til forslaget om å kun tillate salg av nullutslippsbiler fra 2025. I motsetning til de to øvrige aldersgruppene ser det ikke ut til at de yngste har redusert støtten de siste årene. I 2022 er fortsatt omtrent halvparten positive til et forbud, mens dette gjelder rundt 29 prosent av de født 1960–1980 og 20 prosent av de født før 1959.

Videre illustrerer vi at det også finnes forskjeller basert på partitilhørighet og hvor man bor. Her bruker vi data samlet inn i januar 2022.

Partitilhørighet: MDG og Frp er ytterpunkter

Grafen viser en prosentvis fordeling over hvor stor andel av velgerne av de ulike partiene som indirekte er enig eller uenig i forslaget om nullutslippsbiler fra 2025. Blant MDG-, SV- og V-velgerne er flesteparten enige i at vedtaket bør gjennomføres, mens blant de øvrige velgerne mener de fleste at det fortsatt bør være anledning til å kjøpe nye personbiler som går på diesel og bensin etter 2025. I ytterkantene finner vi velgerne til MDG, som er klart mest positive til et forbud mot nye bensin- og dieselbiler, mens vi i den andre enden av skalaen finner Frp.

Respondentenes partitilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», samlet inn i januar 2022.

By eller bygd?

Grafen viser at det i januar 2022 var store forskjeller mellom «by og bygd» i holdninger til bilparken. Mens omtrent halvparten av de som bor i storbyene støtter forslaget om å fase ut salg av bensin og dieselbiler, mener kun 13 prosent av de som bor i spredtbygde strøk det samme. Generelt reduseres støtten betraktelig ettersom man beveger seg ut fra storbyene, og den fortsetter å synke med redusert bebyggelse.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2022]. Norsk medborgerpanel, Runde 1-23. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.