Bilparken – bare nullutslippsbiler fra 2025? - Energi og Klima

Bilparken – bare nullutslippsbiler fra 2025?

Skal det bare være lov å kjøpe nullutslippsbiler fra 2025? Et stabilt flertall i befolkningen er mot et forbud mot nye bensin- og dieselbiler.

Respondentene i Norsk medborgerpanel har blitt spurt hva de mener om et mulig fremtidig forbud mot nye bensin- eller dieselbiler.

Innledningen til spørsmålsteksten varierte litt mellom 2016 og senere runder. I 2016 var den:

Disse grafene gir en oversikt over nordmenns holdninger til forslaget i Nasjonal transportplan om at alle nye personbiler fra 2025 skal være elektriske eller bruke hydrogen, som kan tolkes som at man følgelig ikke har anledning til å kjøpe nye bensin- eller dieselbiler fra 2025 av. Resultatene viser at flertallet av befolkningen er skeptisk til forslaget, og at dette flertallet kan ses i de fleste grupper. Spørsmålet ble første gang stilt til respondentene i Norsk medborgerpanel i 2016.

Partiene på Stortinget diskuterer nå et forslag om at alle nye personbiler fra 2025 skal være elektriske eller bruke hydrogen. Blir forslaget vedtatt, vil man ikke kunne kjøpe nye bensin- eller dieselbiler fra 2025 av. Hvilket av utsagnene nedenfor kommer nærmest ditt syn:

Fra og med 2018 har teksten vært:

I Nasjonal Transportplan 2018-29 står det et forslag om at alle nye personbiler fra 2025 skal være elektriske eller bruke hydrogen. (Se Nasjonal Transportplan 2018-2029, s. 16.)

Svaralternativene var de samme hver gang:

  1. I 2025 bør alle nye personbiler som selges gå på elektrisitet eller hydrogen.
  2. I 2025 bør det fremdeles være anledning til å kjøpe nye personbiler som går på diesel og bensin.

Respondentene som ikke har svart på spørsmålet er ikke inkludert i tabeller og figurer. Summen av tabeller og figurer vil derfor ikke nødvendigvis utgjøre 100 prosent.

Flertallet i befolkningen mener det fortsatt burde være anledning til å kjøpe nye fossilbiler etter 2025. Grafen indikerer at andelen som er negative til forslaget øker ettersom vi nærmer oss 2025. Selv om det er vanskelig å spore endringer fra år til år, som følge av feilmarginer i estimatene, ser vi en faktisk endring når vi sammenligner 2017 eller 2018 med 2020.

Yngre og kvinner mest for forbud mot bensin- og dieselbiler

Når vi deler opp resultatene i undergruppene ‘menn’ og ‘kvinner’, kommer det frem at andelen kvinner som støtter forslaget er statistisk signifikant høyere enn andelen menn.

Grafen viser at aldersgruppen født etter 1990 er klart mest positive til forslaget om kun å tillate salg av nullutslippsbiler fra 2025. I motsetning til de to øvrige aldersgruppene ser det ikke ut til at de yngste har redusert støtten de siste årene. I 2020 er fortsatt over halvparten positive til et forbud, mens dette gjelder kun rundt 30 prosent av de født 1960-1980 og rundt 20 prosent av de født før 1959.

Partitilhørighet og kommunestørrelse

Videre illustrerer vi at det også finnes forskjeller basert på partitilhørighet og kommunestørrelse. Her bruker vi kun resultatene fra 2016.

Grafen viser en prosentvis fordeling over hvor stor andel av velgerne av de ulike partiene (basert på valget i 2013) som indirekte er enig eller uenig i forslaget om nullutslippsbiler fra 2025. Dataene er fra 2016. Det er to velgergrupper som er signifikant forskjellige. Hos MDG-, SV- og V-velgerne er flesteparten enige i at vedtaket bør gjennomføres, mens blant Frp-, Sp, H- og Ap-velgerne mener de fleste at det fortsatt bør være anledning til å kjøpe nye personbiler som går på diesel og bensin etter 2025. Disse resultatene er ikke vektet.

Størrelsen på kommunen man bor i har jevnt over liten betydning for hvilke holdninger man har til spørsmålet om bilparken. Men om man sammenligner borgere fra kommuner på under 10.000 innbyggere med de som bor i kommuner med over 60.000 innbyggere, er det signifikant flere av de førstnevnte som ikke støtter forslaget om å fase ut salget av nye diesel- og bensinbiler i 2025. Forklaringer på dette kan skyldes borgernes tilgang på kollektivtransport, avstand, tilgjengelighet og andelen avgifter i storbyene. Dataene er fra 2016. Disse resultatene er ikke vektet.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2020]. Norsk medborgerpanel, Runde 1 – 17. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.

Vi støtter Energi og Klima:

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.