Bekymring for klimaendringer – Energi og Klima

Bekymring for klimaendringer

Den norske befolkningens bekymring for klimaendringer er relativt stabil over tid. Snaut halvparten er «svært bekymret» eller «bekymret» for klimaendringer.

Respondentene i Norsk medborgerpanel har en eller to ganger i året blitt spurt om hvor bekymret de er for klimaendringene. Spørsmålet ble formulert likt i alle rundene, og spørsmålsteksten var som følger:

Hvor bekymret er du for klimaendringer?

Dette spørsmålet gir en oversikt over hvor bekymret den norske befolkningen er for klimaendringer over tid. Tidsserien viser hvordan bekymringen har utviklet seg fra høsten 2013 til våren 2021. Den generelle konklusjonen er at nivået av bekymring for klimaendringer i den norske befolkningen er relativt stabilt over tid, selv i pandemiåret 2020. Dette gjelder imidlertid ikke for alle befolkningsgruppene. Fra januar 2020 til januar 2021 ser vi at klimabekymringen reduseres i den eldste aldersgruppen og blant kvinner.

Svaralternativ: Svært bekymret//Bekymret//Noe bekymret//Lite bekymret//Ikke bekymret i det hele tatt

De opprinnelige svaralternativene (1–5) er redusert til to kategorier – «Bekymring: høy» og «Bekymring: lav». Alternativene «Svært bekymret, «Bekymret» utgjør «Bekymret: høy», mens de resterende «Noe bekymret», «Lite Bekymret» og «Ikke bekymret i det hele tatt» utgjør «Bekymret: lav».

Denne grafen viser hvor mange prosent av befolkningen som faller inn under kategorien «Bekymring: høy» og «Bekymring: lav». Generelt er holdningene ganske stabile over tid. Fra våren 2018 til våren 2019 var det en målbar økning i bekymringsnivået. Nivået har holdt seg stabilt fra 2019 til 2020, og videre fra 2020 til 2021. Tendensen vi ser til redusert bekymring i den generelle befolkningen det siste året, er ikke statistisk signifikant.

Som grafen viser er graden av bekymring hos både menn og kvinner svært stabil. Videre ser vi at kvinner viser høyere grad av bekymring enn menn. Forskjellen mellom menn og kvinner er jevnt over statistisk signifikant. I løpet av koronapandemien fra januar 2020 til januar 2021 ser vi en statistisk signifikant reduksjon i kvinners bekymring for klimaendringer. Vi ser ikke det samme hos menn.

Koronaen og klimaproblemet

Les ekspertintervju med artikkelforfatter Thea Gregersen om hvordan pandemien kan ha påvirket håpet vårt om å finne løsning på klimaproblemet. – Kanskje har de store og raske endringene under koronapandemien gitt folk økt tro på at også klimakrisen kan håndteres, sier hun.

Gruppen født 1990 og senere viser jevnt over høyere grad av bekymring enn de andre to aldersgruppene. Grafen indikerer videre at bekymringen har økt mest i denne aldersgruppen siden 2015, mens den er mer stabil i de to andre aldersgruppene. Grafen begynner i 2015 som følge av relativt få unge respondenter før dette. Det ser også ut til at bekymringen blant de unge når en topp i 2018, før den synker i 2019. I disse årene er feilmarginene (konfidensintervallene) i denne gruppen relativt store og overlappende. Vi kan dermed ikke slå fast at en slik endring faktisk har skjedd. I løpet av koronapandemien fra januar 2020 til januar 2021 ser vi en statistisk signifikant reduksjon i bekymring for klimaendringer blant de født i 1959 og tidligere. Dette ser vi ikke hos de to øvrige aldersgruppene.

Det er tydelige forskjeller mellom velgerne til de ulike politiske partiene i spørsmålet om bekymring for klimaendringer. Et stort flertall av velgerne til SV (81 prosent), MDG (90 prosent) og Rødt (74 prosent) er «svært bekymret» eller «bekymret». Også blant velgerne til Venstre viser over halvparten (58 prosent) høy bekymring. Helt nederst finner vi Frp, hvor kun rundt 1 av 10 er «svært bekymret» eller «bekymret» for klimaendringer.

Partitilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», samlet inn i januar 2021.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2021]. Norsk medborgerpanel, Runde 1–20. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.

Kommentarfeltet er stengt.