Bekymring for klimaendringer

Nordmenns bekymring for klimaendringer er relativt stabil over tid. Litt under halvparten av befolkningen er svært eller noe bekymret for klimaendringer.

Jordras i boligområde
Jordras i Jølster etter ekstreme nedbørsmengder i juli 2019. Klimaforskere sier vi vil oppleve flere slike hendelser i fremtiden. (Foto: Audun Braastad / NTB)

Dette spørsmålet gir en oversikt over hvor bekymret den norske befolkningen er for klimaendringer over tid. Tidsserien viser hvordan bekymringen har utviklet seg fra høsten 2013 til våren 2022. Den generelle konklusjonen er at nivået av bekymring for klimaendringer i den norske befolkningen er relativt stabilt over tid. I løpet av koronapandemien, fra januar 2020 til januar 2021, ser vi at klimabekymringen reduseres noe i den eldste aldersgruppen og blant kvinner. Høsten 2021 er imidlertid bekymringsnivået på sitt høyeste siden målingene startet i 2013. Januar 2022 har bekymringsnivået gått noe tilbake og er omtrent på samme nivå som målingene fra januar 2020.

Respondentene i Norsk medborgerpanel har en eller to ganger i året blitt spurt om hvor bekymret de er for klimaendringene. Spørsmålet ble formulert likt i alle rundene, og spørsmålsteksten var som følger:

Hvor bekymret er du for klimaendringer?

Svaralternativ: Svært bekymret//Bekymret//Noe bekymret//Lite bekymret//Ikke bekymret i det hele tatt

De opprinnelige svaralternativene (1–5) er redusert til to kategorier – «Bekymring: høy» og «Bekymring: lav».

Alternativene «Svært bekymret, «Bekymret» utgjør «Bekymret: høy», mens de resterende «Noe bekymret», «Lite Bekymret» og «Ikke bekymret i det hele tatt» utgjør «Bekymret: lav».

Denne grafen viser hvor mange prosent av befolkningen som faller inn under kategorien «Bekymring: høy» og «Bekymring: lav». Generelt er holdningene ganske stabile over tid. Fra våren 2018 til våren 2019 var det en målbar økning i bekymringsnivået. Nivået har videre holdt seg stabilt fra 2019 til 2020, og videre fra 2020 til 2021. Tendensen vi ser til redusert bekymring i den generelle befolkningen fra våren 2020 til våren 2021, er ikke statistisk signifikant. Høsten 2021 ser vi imidlertid en signifikant økning i bekymringsnivået*. For første gang siden målingene startet er over 50 prosent «bekymret» eller «svært bekymret». Våren 2022 har bekymringsnivået gått noe tilbake og er igjen på nivå med målingene fra januar 2020.

Som grafen viser er graden av bekymring hos både menn og kvinner svært stabil. Videre ser vi at kvinner viser høyere grad av bekymring enn menn. Forskjellen mellom menn og kvinner er jevnt over statistisk signifikant. I løpet av koronapandemien, fra januar 2020 til januar 2021 ser vi en statistisk signifikant reduksjon i kvinners bekymring for klimaendringer. Vi ser ikke det samme hos menn. Høsten 2021 har bekymringen økt signifikant blant kvinner. Våren 2022 er bekymringsnivået blant både menn og kvinner tilbake på nivå med målingene fra januar 2020.

Koronaen og klimaproblemet

Les ekspertintervju med artikkelforfatter Thea Gregersen om hvordan pandemien kan ha påvirket håpet vårt om å finne løsning på klimaproblemet. – Kanskje har de store og raske endringene under koronapandemien gitt folk økt tro på at også klimakrisen kan håndteres, sier hun.

Gruppen født 1990 og senere viser jevnt over høyere grad av bekymring enn de andre to aldersgruppene. Grafen indikerer videre at bekymringen har økt mest i denne aldersgruppen siden 2015, mens den er mer stabil i de to andre aldersgruppene. Grafen begynner i 2015 som følge av relativt få unge respondenter før dette. Det ser også ut til at bekymringen blant de unge når en topp i 2018, før den synker i 2019. I disse årene er feilmarginene (konfidensintervallene) i denne gruppen relativt store og overlappende. Vi kan dermed ikke slå fast at en slik endring faktisk har skjedd.

I løpet av koronapandemien, fra januar 2020 til januar 2021 ser vi en statistisk signifikant reduksjon i bekymring for klimaendringer blant de født i 1959 og tidligere. Dette ser vi ikke hos de to øvrige aldersgruppene. Høsten 2021 har bekymringen økt signifikant i de to eldste aldersgruppene. Våren 2022 er bekymringsnivået i alle aldersgrupper tilbake på nivå med målingene før pandemien.

Våren 2022 finner vi noen tydelige forskjeller mellom velgerne til de ulike politiske partiene i spørsmålet om bekymring for klimaendringer. Et stort flertall av velgerne til MDG (93 prosent), SV (80 prosent) og Venstre (70 prosent) er «svært bekymret» eller «bekymret». Også blant velgerne til Rødt viser over halvparten (65 prosent) høy bekymring. Helt nederst finner vi Frp, hvor kun rundt 1 av 10 er «svært bekymret» eller «bekymret» for klimaendringer.

Partitilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», samlet inn i januar 2022.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

* Et representativt utvalg av den norske befolkningen har svart på spørsmålet i bekymring både i vårrundene og i høstrundene. Det kan likevel bemerkes at langt flere svarer på spørsmålet i vårrundene (10372 personer våren 2021 og 12 050 våren 2022) enn i høstrundene (1989 personer høsten 2021).

Ivarsflaten, E. et.al [2022]. Norsk medborgerpanel, Runde 1 – 23. Data er samlet inn av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.