Respondentene i Norsk Medborgerpanel har en eller to ganger i året siden 2013 blitt spurt om hvor bekymret de er for klimaendringene. Spørsmålsteksten er som følger:

Hvor bekymret er du for klimaendringer?

Med svaralternativene: Svært bekymret//Bekymret//Noe bekymret//Lite bekymret//Ikke bekymret i det hele tatt

De fem opprinnelige svaralternativene er her redusert til to kategorier – «Bekymring: høy» og «Bekymring: lav». Alternativene «Svært bekymret, «Bekymret» utgjør «Bekymret: høy», mens de resterende «Noe bekymret», «Lite Bekymret» og «Ikke bekymret i det hele tatt» utgjør «Bekymret: lav».

Denne grafen viser hvor mange prosent av befolkningen som faller inn under kategoriene «Bekymring: høy» og «Bekymring: lav». I 2025 er omtrent 45 prosent av nordmenn bekymret eller svært bekymret for klimaendringene.

Generelt er klimabekymringen ganske stabil over tid. Fra våren 2018 til våren 2019 var det en målbar økning i bekymringsnivået. Nivået holdt seg videre stabilt fra 2019 til 2021. Høsten 2021 ser vi imidlertid en signifikant økning i bekymringsnivået*. For første gang siden målingene startet svarte over 50 prosent at de var «bekymret» eller «svært bekymret». Våren 2022 gikk bekymringsnivået noe tilbake og var igjen på nivå med målingene fra januar 2020. Bekymringen har deretter holdt seg stabil.

Det er en betydelig forskjell i klimabekymring mellom menn og kvinner. Vi ser at kvinner jevnt over viser høyere grad av bekymring enn menn, og i 2025 er forskjellen på omtrent 20 prosentpoeng.

Som grafen viser, er graden av bekymring hos både menn og kvinner relativt stabil over tid. I løpet av koronapandemien, fra januar 2020 til januar 2021, så vi en statistisk signifikant reduksjon i kvinners bekymring for klimaendringer. Vi så ikke det samme hos menn. Høsten 2021 økte bekymringen blant kvinner, og våren 2022 var bekymringsnivået blant både menn og kvinner omtrent tilbake på nivå med målingene fra før pandemien. Vi ser nå en tendens til en noe nedadgående trend i klimabekymringen blant menn.

Grafen som viser forskjeller mellom aldersgrupper, begynner i 2015 som følge av relativt få unge respondenter før dette. Gruppen født 1990 og senere viser jevnt over høyere grad av bekymring enn de som er eldre. Det kan se ut som om bekymringen blant den yngste aldersgruppen nådde en topp i 2018, før den sank i 2019. I disse årene er feilmarginene (konfidensintervallene) i denne gruppen relativt store og overlappende, og vi kan dermed ikke slå fast at en slik endring faktisk har skjedd. Fra 2021 til 2025 ser vi imidlertid en nedadgående trend i klimabekymringen blant de født 1990 og senere.

I løpet av koronapandemien, fra januar 2020 til januar 2021, så vi en statistisk signifikant reduksjon i bekymring for klimaendringer blant de eldste (født i 1959 og tidligere). Dette så vi ikke hos de to yngre aldersgruppene. Høsten 2021 hadde bekymringen igjen økt i de to eldste aldersgruppene og har deretter stabilisert seg omtrent på nivå med målingene før pandemien.

Våren 2025 finner vi tydelige forskjeller mellom velgerne til de ulike politiske partiene i spørsmålet om bekymring for klimaendringer.

Et stort flertall av velgerne til MDG (88 prosent), SV (81 prosent) og Venstre (69 prosent) er «svært bekymret» eller «bekymret». Også blant velgerne til Rødt (60 prosent) og AP (55 prosent) viser over halvparten høy bekymring. Sammenlignet med de andre partiene er velgerne til Frp minst bekymret. 16 prosent av disse velgerne oppgir at de er «svært bekymret» eller «bekymret» for klimaendringer.

Partitilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», stilt i februar-mars 2025.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon. Vektene ble endret noe i 2023.

* Et representativt utvalg av den norske befolkningen har svart på spørsmålet om bekymring både i vårrundene og i høstrundene. Det kan likevel bemerkes at langt flere svarer på spørsmålet i vårrundene (eksempelvis 12 050 våren 2022) enn i høstrundene (eksempelvis 1 989 personer høsten 2021).

Denne saken bruker data fra Norsk medborgerpanel runde 32. Norsk medborgerpanel ble finansiert av Universitetet i Bergen (UiB). Datainnsamling ble koordinert av UiB, implementert av Ideas2Evidence, og distribuert av Sikt og UiB.

Ivarsflaten, E., Nordø, Å., Dahlberg, S., Broderstad, T. S., Bye, H. H., Böhm, G., Eidheim, M., Gregersen, T., Knudsen, E., Schakel, A., & Tvinnereim, E. (2025). Norsk medborgerpanel runde 32 (februar-mars 2025) [Datasett], v101. Data tilgjengelig fra DIGSSCORE, UiB.

(Red. anm: Artikkelen ble først publisert i 2019. Den er oppdatert flere ganger med nye data).