Bekymring for klimaendringer
Nordmenns bekymring for klimaendringer er relativt stabil over tid. Litt under halvparten av befolkningen er svært eller noe bekymret for klimaendringer.
Jordras i Jølster etter ekstreme nedbørsmengder i juli 2019. Klimaforskere sier vi vil oppleve flere slike hendelser i fremtiden. (Foto: Audun Braastad / NTB)
Denne tidsserien viser hvordan nordmenns bekymring for klimaendringene har utviklet seg fra høsten 2013 til våren 2023. Den generelle konklusjonen er at bekymringsnivået er relativt stabilt over tid. I løpet av koronapandemien, fra januar 2020 til januar 2021, så vi at klimabekymringen ble noe lavere i den eldste aldersgruppen og blant kvinner. Høsten 2021 var imidlertid bekymringsnivået på sitt høyeste siden målingene startet i 2013. Januar 2022 var bekymringsnivået tilbake på omtrent samme nivå som før koronaviruset ble oppdaget i Norge. Den nyeste målingen fra februar/mars 2023 viser at bekymringsnivået har holdt seg stabilt siden forrige måling.
Respondentene i Norsk Medborgerpanel har en eller to ganger i året siden 2013 blitt spurt om hvor bekymret de er for klimaendringene. Spørsmålsteksten er som følger:
Hvor bekymret er du for klimaendringer?
Med svaralternativene: Svært bekymret//Bekymret//Noe bekymret//Lite bekymret//Ikke bekymret i det hele tatt
De fem opprinnelige svaralternativene er her redusert til to kategorier – «Bekymring: høy» og «Bekymring: lav». Alternativene «Svært bekymret, «Bekymret» utgjør «Bekymret: høy», mens de resterende «Noe bekymret», «Lite Bekymret» og «Ikke bekymret i det hele tatt» utgjør «Bekymret: lav».
Denne grafen viser hvor mange prosent av befolkningen som faller inn under kategorien «Bekymring: høy» og «Bekymring: lav». Generelt er holdningene ganske stabile over tid. Fra våren 2018 til våren 2019 var det en målbar økning i bekymringsnivået. Nivået holdt seg videre stabilt fra 2019 til 2021. Tendensen vi ser til redusert bekymring i den generelle befolkningen fra våren 2020 til våren 2021, er ikke statistisk signifikant. Høsten 2021 ser vi imidlertid en signifikant økning i bekymringsnivået*. For første gang siden målingene startet svarte over 50 prosent at de var «bekymret» eller «svært bekymret». Våren 2022 gikk bekymringsnivået noe tilbake og var igjen på nivå med målingene fra januar 2020. Bekymringen har videre holdt seg stabil til målingen i februar/mars 2023.
Som grafen viser er graden av bekymring hos både menn og kvinner svært stabil. Vi ser at kvinner jevnt over viser høyere grad av bekymring enn menn. I løpet av koronapandemien, fra januar 2020 til januar 2021 så vi en statistisk signifikant reduksjon i kvinners bekymring for klimaendringer. Vi så ikke det samme hos menn. Høsten 2021 økte bekymringen blant kvinner, og våren 2022 var bekymringsnivået blant både menn og kvinner tilbake på nivå med målingene fra før pandemien. Bekymringsnivået har videre holdt seg stabilt frem til 2023.
Grafen som viser forskjeller mellom aldersgrupper, begynner i 2015 som følge av relativt få unge respondenter før dette. Gruppen født 1990 og senere viser jevnt over høyere grad av bekymring enn de som er eldre. Det kan se ut som om bekymringen blant de unge nådde en topp i 2018, før den sank i 2019. I disse årene er feilmarginene (konfidensintervallene) i denne gruppen relativt store og overlappende og vi kan dermed ikke slå fast at en slik endring faktisk har skjedd.
I løpet av koronapandemien, fra januar 2020 til januar 2021, så vi en statistisk signifikant reduksjon i bekymring for klimaendringer blant de født i 1959 og tidligere. Dette så vi ikke hos de to yngre aldersgruppene. Høsten 2021 hadde bekymringen økt signifikant i de to eldste aldersgruppene og våren 2022 var bekymringsnivået i alle aldersgrupper tilbake på nivå med målingene før pandemien. Resultatene fra våren 2023 viser at nivået nå har holdt seg stabilt. Reduksjonen i bekymring vi ser blant de yngste, er ikke statistisk signifikant.
Våren 2023 finner vi noen tydelige forskjeller mellom velgerne til de ulike politiske partiene i spørsmålet om bekymring for klimaendringer. Et stort flertall av velgerne til MDG (90 prosent), SV (75 prosent) og Venstre (66 prosent) er «svært bekymret» eller «bekymret». Også blant velgerne til Rødt viser over halvparten (67 prosent) høy bekymring. Sammenlignet med de andre partiene er velgerne til Frp minst bekymret. Likevel svarer nå 18 prosent at de er «svært bekymret» eller «bekymret» for klimaendringer. Partitilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», samlet inn våren 2023.
Metode- og bakgrunnsinformasjon
Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål
Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.
Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.
Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.
I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.
* Et representativt utvalg av den norske befolkningen har svart på spørsmålet om bekymring både i vårrundene og i høstrundene. Det kan likevel bemerkes at langt flere svarer på spørsmålet i vårrundene (eksempelvis 12 050 våren 2022) enn i høstrundene (eksempelvis 1989 personer høsten 2021).
Ivarsflaten, E. et.al [2023]. Norsk medborgerpanel, Runde 1 – 26. Data er samlet inn av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.
Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.