De små anleggene, gjerne kalt balkongkraftverk, er blitt voldsomt populære i Tyskland etter at de ble tillatt der i 2018. De er også utbredt i land som Portugal, Sveits og Nederland.

Det dreier seg om pakkeløsninger med ett til to solcellepaneler, en vekselretter som gjør om likestrøm til vekselstrøm og en strømkabel med støpsel (plugg). En spesiell stikkontakt er anbefalt, men de fleste setter likevel støpselet inn i en vanlig jordet utendørs stikkontakt. Av sikkerhetsgrunner var innmatingen av strøm fra anleggene (effekt) lenge begrenset til 600 watt i Tyskland. Grensen ble nylig hevet til 800 watt.

Forbruker kan montere anlegget selv, og slipper kostnaden ved å ha elektriker til å gjøre jobben. De lavere kostnadene gjør anleggene attraktive og tilgjengelig for langt flere, også de som leier bolig. Et vanlig solcelleanlegg som monteres på taket, er større og kobles direkte inn i sikringsskapet. Den jobben må gjøres av elektriker.

En presisering kan være på sin plass: Dersom man får en elektriker til å koble et lite solcelleanlegg direkte til sikringsskapet, er et slikt anlegg fullt lovlig også i Norge – på linje med vanlige solcelleanlegg. Denne saken gjelder anlegg beregnet på stikkontakt og plugg.

Brannfare og elektrisk sjokk

Balkongkraftverket er en strømforsyningsenhet. I Norge er det forskriften om elektriske lavspenningsanlegg og den norske standarden for lavspenningsanlegg (NEK 400:2022) som regulerer feltet. Ifølge standarden skal en strømforsyningsenhet «ikke være tilkoblet en forbrukerkurs ved bruk av stikkontakt og plugg», opplyser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Eirik Selvik leder komiteen NK64, som utarbeider standardene for lavspenningsanlegg. Han har advart mot balkongkraftverkene i flere sammenhenger, og peker på to forhold: Brannfare når strøm fra solcellene sendes inn i husholdningens elektriske anlegg, og fare for livsfarlig elektrisk sjokk dersom man berører pinnene på støpselet (pluggen) når det trekkes ut av stikkontakten.

– Vi skal sørge for krav som gjør at personer, husdyr og eiendom er beskyttet mot de farer som oppstår som følge av bruk av elektrisitet. Hvis vi ikke kan innestå for at sikkerheten er ivaretatt, kan vi ikke si at det er en akseptabel løsning. Vi ser at ved å koble direkte inn i en forbrukerkurs kan vi ikke innestå for at sikkerheten vil være ivaretatt i alle henseende. Derfor følger kravene våre at det i henhold til normen ikke er tillatt, sier Selvik til Energi og Klima.

Mener de har løst sikkerhetsproblemene

Ivaretakelse av de to sikkerhetsproblemene har stått i sentrum for den tyske debatten om balkongkraftverk, forteller Ralf Haselhuhn ved foreningen Deutsche Gesellschaft für Sonnenenergie (DGS) til Energi og Klima. Haselhuhn leder fagutvalget for solceller i DGS, som presenterer seg som en faglig-nøytral instans, ikke en lobbygruppe eller bransjeorganisasjon.

Haselhuhn har vært aktiv i DGS siden 1995 og har fulgt alle stadiene i utviklingen av balkongkraftverk, fra forbud til gradvis og stigende aksept. Etter at den tyske komiteen på feltet ga en foreløpig tillatelse til solcelleanlegg med plugg i 2018, har arbeidet med en egen produktnorm fortsatt. Etter flere høringsrunder kan den bli vedtatt i løpet av 2024. I april ble forenklede regler for blant annet registrering av anlegg vedtatt i det tyske parlamentet. Hensikten er å gjøre balkongkraftverk enda mer attraktivt.

Den norske komiteens innvendinger er kjent stoff for Haselhuhn. Han tok selv initiativ til et forskningsprosjekt i samarbeid med Fraunhofer-instituttet for å undersøke brannfaren. Temperatur ble målt i kabler og stikkontakt.

– Vi gjorde det også på eldgamle anlegg, fra før krigen eller fra DDR, der det var vanlig med aluminiumsledninger, sier han. De fant at temperaturen økte, men ikke med så mye at det kunne bli brann.

En innvending er at en kurs med 16 ampere sikring kan bli overbelastet uten at sikringen løser ut, hvis kursen er belastet med mye strøm fra nettet og det samtidig kommer strøm fra solcelleanlegget. Forsøkene viser at temperaturen i slike tilfeller ikke er så høy at brannfare er til stede, forklarer Haselhuhn.

Effektgrensen på 800 watt gjør at det ikke kommer mer enn 3,5 ampere inn på kursen fra solcelleanlegget.

Tekniske utstyrskrav

Hva så med faren for elektrisk sjokk (støt) når støpselet trekkes ut av stikkontakten? Det er livsfarlig å komme i berøring med 220 volt.

Her har løsningen blitt å stille tekniske krav til vekselretteren (inverteren), forteller Haselhuhn. Den skal inneholde en sikkerhetsmekanisme som gjør at strømmen automatisk kuttes innen 200 millisekunder (0,2 sekunder), for eksempel ved spenningsfall på nettet. Undersøkelser som DGS og Fraunhofer har gjort, viser at det gjenstår en restspenning på 34 volt, men dette er ikke farlig. Produsentene av vekselrettere må ha dokumentasjon på at sikkerhetsmekanismene er innebygd.

– Dersom produsentene ikke kan dokumentere dette, kan tilsynsmyndighetene gå til sak, sier Haselhuhn.

Det er svært viktig for sikkerheten at en ikke bruker skjøteledning. Anlegget skal bare plugges direkte inn i stikkontakten. Hvis en vil følge den foreløpige tyske standarden, skal også en spesiell type stikkontakt benyttes. De fleste bruker likevel en vanlig stikkontakt (schuko).

DGS har utviklet en egen sikkerhetsstandard for balkongkraftverk.

«Forutsatt misbruk»

Den norske komiteen har ikke studert de tyske reglene og erfaringene spesielt, forklarer komiteleder Selvik. Kravene i NEK 400 gjelder strømforsyningsenheter generelt, altså for eksempel dieselaggregater i like stor grad som solcelleanlegg.

– Vi snakker ikke om solceller på balkong med begrenset effekt spesielt. Jeg kan godt forstå at hvis du bare plugger inn 600 watt, er det greit, sier Selvik. Men hvis folk plugger for eksempel fire anlegg inn i en skjøteledning, da har en plutselig fire ganger 600 watt, poengterer han.

Komiteen må også vurdere følger av at teknologi kan bli misbrukt, fremholder Selvik.

– En del av de risikovurderingene som ligger i normverket, er at vi også skal vurdere forutsatt misbruk. Og et forutsatt misbruk er veldig lett å se for seg her – at man plugger inn mer, sier han.

Når det gjelder faren for elektrisk sjokk, ser Selvik at en innebygd sikkerhetsmekanisme i vekselretteren er en potensiell løsning. Men den norske standarden skiller altså ikke mellom ulike strømforsyningsenheter.

– Så vi har ikke gått inn og sagt at solcellepaneler på mindre enn 800 watt kan du bruke, for da må vi begynne å stille krav til solcellepanelene også, sier Selvik.

– Men kan dere i teorien gjøre det, gå inn og regulere denne typen produkt spesielt?

– Ja, det kan det være muligheter for. Men enn så lenge er det ikke det. For da må vi vise til produktstandarder som er anerkjent, som er NEK- eller IEC-standarder (IEC er den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, red.anm.). Så lenge de ikke eksisterer, så kan ikke vi tillate det.

Hvis det kommer standarder internasjonalt, er det imidlertid mulighet for at den norske komiteen kan se på det, legger Selvik til.

– Hvis det kommer produkter og løsninger som innebærer at det er innebygget sikkerhet i dette, så kanskje det kan la seg gjøre. Men igjen, forutsatt misbruk og hvordan dette kan kobles opp er et av våre dilemmaer, sier han.

Selvik varsler for øvrig at komiteen om kort tid vil komme med en presisering: Solcelleanlegg med stikkontakt og plugg er tillatt hvis de kobles til en dedikert kurs som går rett til sikringsskapet. Denne kursen må legges opp av elektriker, så det er uklart om dette vil bli rimeligere enn rett og slett å koble anlegget direkte i sikringsskapet som et vanlig solcelleanlegg.

Innovasjon og dokumentert sikkerhet

Haselhuhn fremholder at så lenge det ikke finnes en egen produktnorm for solcelleanlegg med stikkontakt, befinner balkongkraftverkene seg i en gråsone mellom tillatt og forbudt.

– Når man gjør ting som ikke står i teknikkens regler eller normer, så må man kunne bevise at sikkerheten er ivaretatt, og da er det også tillatt å gjøre det. For normer kan ikke forby bestemte ting, ellers ville den tekniske utviklingen stoppe opp, sier han.

Dette resonnementet finner vi igjen også i den norske forskriften for lavspenningsanlegg: «Veiledningens og normenes detaljerte anbefalinger er imidlertid ikke juridisk forpliktende, slik at andre løsninger kan velges. Ved valg av annen løsning skal det dokumenteres at tilsvarende sikkerhetsnivå oppnås», heter det i paragraf 10.

Vi spør Selvik: Kan man da egentlig si at balkongkraftverk ikke er tillatt, dersom man faktisk kan dokumentere at anlegget har tilsvarende sikkerhetsnivå som i normene?

– Hvis du kan dokumentere at sikkerheten er ivaretatt, så kan du gjøre hva du vil, egentlig. Problemet ditt er at du skal dokumentere at sikkerheten som er spesifisert i forskriften og i NEK 400, er ivaretatt. Og det vil du ha problemer med i den sammenhengen. Når vi sier at strømforsyningsenhet ikke skal være tilkoblet en forbrukerkurs ved bruk av stikkontakt og plugg, da skal du vanskelig kunne dokumentere at det du gjør, har tilsvarende sikkerhet, sier Selvik.

Han viser til at enhver som utfører elektrisk arbeid, skal utfylle en samsvarserklæring hvor det står at man er i samsvar med forskriften, og der en viser hvordan arbeidet er utført.

– Hvis du følger kravene i NEK 400, kan du bare vise til at du har fulgt NEK 400. Hvis du ikke gjør det, så må du i din samsvarserklæring kunne dokumentere at du har tilsvarende sikkerhet, sier han.

DSB eller Det lokale eltilsyn (DLE) kan ved kontroll forlange å se samsvarserklæringen og dokumentasjonen. Hvis de mener at sikkerheten ikke er god nok, kan de underkjenne anlegget, legger Selvik til.

Vanskelig balansegang

Det er over en halv million registrerte balkongkraftverk i Tyskland, og kanskje like mange uregistrerte. Det har ennå ikke vært noen kjente ulykker eller uhell med disse. Dersom det hadde vært noen, ville det blitt store presseoppslag, mener Haselhuhn.

Selvik stiller seg avventende til disse opplysningene.

– Det er bra at man ikke har fått meldinger om skader, men det er ikke dermed sagt at det ikke har vært det. Det er det som er litt av problemet vi lever med, melder du til DSB hvis du får et lite støt?

– Men dette gjelder brann eller alvorlig skade?

– Det er hele tiden en balansegang mellom rigorøse krav og samtidig sørge for at vi ikke hindrer innovasjon. Samtidig så må ikke innovasjon medføre at vi reduserer sikkerhetsnivået vi har bygget opp og som folk har vært vant til. Det er ikke lette spørsmål, sier Selvik.

– Bedre å lage regler for ny teknologi enn forbud

Istedenfor å erklære at balkongkraftverk ikke er tillatt, burde myndighetene lage regler for bruken, med tilpasninger for norske forhold hvis det er nødvendig, mener Bjørn Thorud, CTO Solkraft i fornybarkonsernet Aneo.

– Jeg har tatt et initiativ overfor DSB og spurt hva vi skal gjøre med dette. Flere har løftet problemstillingen. Her er en ny teknologi som er kjempelett å få inn i Norge, er det ikke da bedre å lage regler for den, sier Thorud til Energi og Klima.

Han savner at norske myndigheter og de som styrer med standardene søker ny kunnskap der den finnes, for eksempel fra de som har laget regelverket i Tyskland for balkongkraftverkene.

– Den riktige tilnærmingen ville være å spørre: Er det en spesiell grunn til at dette ikke skal være lov i Norge? Jeg synes ikke svaret er så godt begrunnet, sier Thorud.

– Jeg forstår ikke at slike anlegg skal vurderes som farlige i Norge, men sikre i Tyskland, legger han til.

– Tror du noen vil importere slike anlegg og prøve det ut selv?

– Jeg er ganske sikker på det, hvis det ikke allerede er gjort. Det finnes mye der ute som folk har gjort selv, som ikke er lov. Det er bedre å ha regelverk på det enn å si at det er forbudt, sier Thorud.

Han tror interessen for balkongkraftverkene vil være større i Tyskland, blant annet på grunn av den høye andelen som leier bolig. Men han ser også potensielle bruksområder i Norge. Solceller på balkonger kan produsere ganske godt med strøm når prisene er høye om vinteren, påpeker han.

– Vi ser at fasadeanlegg har mye høyere vinterproduksjon enn takanlegg.

Hyttemarkedet kan også være en interessant nisje, tror Thorud: Hytteeiere uten strømstøtte vil slik kunne redusere strømregningen.