Hilde Nordbø, direktør for bærekraft i Handelsbanken Norge, registrerer at det har oppstått en del støy rundt bærekraft og ESG. Men det betyr ikke at det ikke fortsatt er helt essensielt å ta inn ESG-aspekter i investeringer og andre forretningsbeslutninger. ESG står for Environmental, Social, and Governance, og refererer til samfunnskriterier som investorer bruker for å vurdere selskapers bærekraft og ansvar.

– Jeg ønsker en opprydning i bruk av ESG-begrepet velkommen. Både i Europa og USA har det vært eksempler på at ledere for arbeidet med bærekraft i finansinstitusjoner rett og slett sluttet fordi de ikke kan stå inne for det de har solgt, sier Hilde Nordbø.

Ingen automatisk effekt

Bakgrunnen er ifølge Nordbø tendensen til å kommunisere en automatikk mellom det å sette penger i et fond som er stemplet bærekraftig, og for eksempel faktisk reduksjon av utslipp.

– Det er i seg selv problematisk å si til en kunde at ved å investere hos oss så vil hen være med på å redusere utslipp, fordi det jo ikke er automatikk i at det å sette pengene dine i et fond fører til at utslipp går ned, sier Nordbø.

Hun viser til tilfeller der kommunikasjon til kunder har gitt uttrykk for at kunden får mulighet til å være med å redde verden hvis de kjøper akkurat dette fondet.

– Det er jo, for å si det mildt, å sette ting veldig på spissen. For det lar seg jo ikke bevise. Det finnes jo ikke noen dokumentasjon for en så bred påstand. Det kommer man nå til å bli tatt for. Det kan bli både bøter og tap av omdømme, på grunn av grønnvasking.

Storbanker i ESG-trøbbel

Nordbø peker på to profilerte saker, som har reist diskusjonen om grønnvaskingen. Den første handler om HSBC, en av Storbritannias største forretningsbanker, som fikk annonser for grønne investeringer stoppet av den britiske reklamebransjens eget overvåkningsorgan, Advertising Standards Authority, på tampen av 2022.

Også Deutsche Bank fikk sin skandale da sjefen for kapitalforvalter-selskapet DWS, der Deutsche Bank er største eier, gikk av i fjor etter anklager om grønnvasking av fond.

Nordbø understreker at i en situasjon der alle bedrifter skal bidra til utslippsreduksjoner, vil det stilles stadig strengere krav til at selskaper må kunne dokumentere hva de i praksis gjør for å oppnå reduksjoner.

– Det vi også har sett, er at det blir vanskeligere å skulle presentere, og kunne dokumentere, at en investering er «mer bærekraftig» eller grønnere enn en annen.

– Hvis man for eksempel har et fond som man kaller ekstra bærekraftig, så må du kunne vise hva det er som gjør fondet mer bærekraftig enn andre, også kalt addisjonalitet. I noen tilfeller kan jo mer bærekraft også forklare hvorfor dette fondet har en høyere kostnad enn andre, sier Nordbø.

Fond skifter status

I det siste har mange fond blitt reklassifisert i henhold til SFDR (EUs offentliggjøringsforordning). Nordbø tolker dette som uttrykk for en ny realisme, i forlengelsen av debatten om ESG og markedsføringen av grønne produkter. (Se faktaboks nederst i artikkelen.)

Reklassifiseringen innebærer at en lang rekke såkalte artikkel 9-fond har blitt omgjort til artikkel 8-fond.

– Her er det viktig å presisere at det som har skjedd er en re-klassifisering, og ikke nødvendigvis en nedgradering av fondene, sier Nordbø.

Blant annet har uklarheten rundt praktiseringen av de nye reglene bidratt til dette.

– Det betyr ikke nødvendigvis at fondet i seg selv har endret seg, men kan komme av at det enten er uklart, eller krevende, å skulle dokumentere at fondene oppfyller kravene. Det kan dessuten reflektere at rapporteringskravene for artikkel 8-fond er mindre krevende enn for artikkel 9-fond, sier hun.

Financial Times skrev i slutten av mars 2023 om protester fra store fondsforvaltere – som BNP Paribas, BlackRock og Amundi – mot EUs praktisering av SFDR-reglene. Avisen skriver at kunder av Amundi har bedt sine rådgivere om å styre unna grønne investeringer på grunn av uklarhet om hva som er bærekraftig og ikke.

Ber om mer tydelighet

Nordbø mener at finansaktørene som tilbyr det de kaller bærekraftige fondsprodukter, må være tydeligere på hvordan ESG-kriteriene blir brukt i investeringsbeslutningene. En såkalt grønn investering kan jo ha forskjellige bakenforliggende motiver. Et motiv kan være at investeringene skal til omstilling.

Da er det viktig å kunne dokumentere koblingen mellom investeringen og faktisk omstilling eller endring.   

Et annet motiv kan være en vurdering av hvilke selskaper som har en robust nok forretningsmodell til at de vil forbli lønnsomme gjennom omstillingen til nullutslippssamfunnet. Dette motivet gjenspeiler at investoren vurderer ESG ut fra et risikoperspektiv.

– Dette illustrerer jo at det er ulike grunner for hvorfor vi skal ta inn bærekraft på investeringssiden, og de har nok blitt brukt litt om hverandre, sier Nordbø.

Hun legger til at det heller ikke har vært tydelig nok for de som har kjøpt disse produktene hva de egentlig er blitt tilbudt. SFDR og økte rapporteringskrav har som mål å gjøre det tydeligere hva produktet er, og hvordan forvalteren har brukt ESG-kriteriene i hvert enkelt tilfelle.