Statsminister Jonas Gahr Støre møter stadig sterkere press for å komme med nye tiltak som kan dempe de absurd høye strømprisene. Men det finnes ingen kvikk-fiks. Denne krisen blir langvarig.

Det går mot en hard vinter. Putin bruker gassen som våpen. Russernes håp er at opinionen i Europa skal vende seg mot sine egne politiske ledere og myndigheter.

Det er nesten bare drøvtyggerne det er plass til når klimagassutslippene skal kuttes 90–95 prosent. Resten må bort – og det er bare 28 år igjen til 2050.

30 statlige selskaper – deriblant Innovasjon Norge, SIVA og Norfund – leverer ikke regnskap for egne klimagassutslipp. Næringsminister Jan Chr. Vestre bør gi svært tydelige direktiver om at dette ikke holder i 2022.

Råvarepriser går i været og alt blir dyrere. Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har helt rett når han etterlyser større måtehold og bedre evne til prioritering.

Høye strømpriser og EUs energiunion/Acer kan bli en politisk molotov-cocktail i fanget på LO-leder Peggy Hessen Følsvik og statsminister Jonas Gahr Støre. EU/EØS-motstanderne kan få sin største seier i fagbevegelsen på en mannsalder.

EUs skjerpede planer om kutt i gassforbruket er et langtidsvarsel også til Norge. Forbruket – og dermed importbehovet – vil falle vesentlig om noen år.

Moms- og skattefritakene for elbiler kan ikke vare evig. Det er riktig å starte forsiktig innfasing av moms nå.

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Det er knusktørt på Østlandet, tomme vannmagasiner, lite grunnvann. Samtidig slår effektene av Ukraina-krigen inn i energi- og matmarkedene – med klimaendringer som en forsterker. Det kan bli krevende tider.

Spørsmålet om utbygging av Wisting-feltet langt nord i Barentshavet blir en stor klima- og miljøkamp. Saken rommer nær alle problemstillinger knyttet til Norges omstilling ut av oljealderen.

Beslutninger om havvind og kraftkabler må vurderes i lys av hva som tjener Norge i det lengre løp. Omgivelsene rundt oss er i rask endring.

Statsminister Jonas Gahr Støre har ledet Norge stødig under Ukraina-krigens første to måneder, men det er på sin plass å etterlyse mer kraftfulle bidrag for å frigjøre Europa fra russisk olje og gass – og etter hvert fra all olje og gass.

Zero leverer nå en oppskrift på hvordan Norge kan nå målet som er definert i Hurdalsplattformen – 55 prosent utslippskutt til 2030 innen landets grenser.

Norges beste svar på budskapet fra FNs klimapanel er å bygge ut store volum havvind som bidrar til at Europa blir kvitt både CO₂-utslipp og russergass.

Senterpartiets Marit Arnstad har levert et utspill om Hurdalsplattformens klimakapittel som avslører dyp uenighet mellom Sp og Ap. Det tegner dårlig for Støre-regjeringens handlekraft i klimapolitikken.

Stortinget må få på plass et system som hindrer staten i å beslaglegge hele ekstraprofitten når vannkraften blir mer verdt. Grunnrenten bør sendes til folket.

Ukraina-krigen setter den globale matsikkerheten i fare. Det må få konsekvenser for hvordan vi tenker om mat og landbruk her i landet – også fordi klimaendringene kommer nærmere.

Ukraina-krigen gjør at Norge nå tjener ekstremt mye mer penger på salg av olje og gass enn noen hadde sett for seg. Det gir et ekstra ansvar. Hvordan kan vi bidra mer i Europa og ellers i verden?