«Det har vært skrevet og sagt mye om miljø og klima. Vi har hatt klimamelding, klimakur, klimaløft og ny klimamelding. Det vi trenger nå er konkret handling og færre tonn CO₂ i atmosfæren.”

Sitatet kunne vært hentet fra miljøbevegelsen eller FNs klimapanel. Men det var statsminister Erna Solberg som tidligere i år kom med ordene som mer enn noe annet maner til felles innsats og effektive tiltak.

Men hva er konkret handling, Erna? Hvilket ansvar ligger på kommunene? Og hvilket ansvar har det private? Og ikke minst, hvilket ansvar har staten?

Verktøy for miljøforbedring

Jeg har selvsagt ikke alle svarene. Men som landets største sertifiseringsordning på miljø, med betydelig dokumentasjon samlet gjennom snart 20 år, kan vi med godt belegg hevde at miljøsertifisering nettopp er et godt verktøy for å kunne gjøre de konkrete handlingene som etterlyses. Miljøsertifisering er miljøansvar i praksis. Miljøsertifisering handler om å justere de daglige rutinene i norske virksomheter som til sammen fører til reduserte klimagassutslipp, avfallsreduksjon, energieffektivisering og større fokus på miljøvennlige innkjøp.

Miljøfyrtårns egne tall viser at 80 prosent av de miljøsertifiserte virksomhetene opplever miljøforbedringer. Samtidig leser vi av virksomhetenes årlige miljørapporteringer at det foregår et kontinuerlig og systematisk miljøarbeid med stadige forbedringer blant våre 4650 sertifiserte virksomheter. Dette mener vi da er konkret handling, Solberg?

Et eksempel er elektrobedriften Sønnico, som har sertifisert hele konsernet som Miljøfyrtårn.

Det offentlige kan gjøre mer

Staten, KS og norske kommuner har de senere år spilt en viss rolle i å drive frem konkret handling. Etablerte strategier i Grønn Stat og programmene Livskraftige kommuner og Fremtidens byer har vært drivere for prinsippene om «å feie for egen dør». Markedsmakten som ligger i å stille miljøkrav ved offentlige innkjøp ble benyttet og har ført til økt miljøfokus hos private leverandører. Programmene har uten tvil også vært sentrale i arbeidet med å løfte frem Miljøfyrtårn slik at vi i dag er en selvfinansiert stiftelse med faglig tyngde og relevans.

Men hva skjer etter at Fremtidens byer-prosjektet avsluttes ved årsskiftet? Vil allerede etablerte konkrete virkemidler som miljøledelse- og sertifiseringsordningene videreføres og forsterkes?

Svaret ligger i den politiske viljen. Derfor jobber Stiftelsen Miljøfyrtårn med politiske rammevilkår. Vi mener at det grønne skiftet ikke kan skje uten at regjeringen selv viser konkret handlekraft:

• Innkjøp: Vi mener at det offentliges evne til å stille miljøkrav ved innkjøp må styrkes. Det offentlige kjøper inn for om lag 400 milliarder kroner årlig og utgjør en potensiell sterk driver mot det grønne skiftet. Det er meget bekymringsfullt at staten har redusert bevilgningen til det statlige rådgivingsorganet på innkjøp i DIFI.
• Miljøledelse: Både nasjonal og lokal miljø- og næringspolitikk bør ha incentivordninger som understøtter innføring av miljøledelse i private og offentlige virksomheter. Vi vil følge arbeidet i grønn skattekommisjon med forventning og engasjement fordi vi mener at det skal være lønnsomt å investere i miljø.
• Sertifiser kommunene: Stiftelsen Miljøfyrtårn applauderer vedtaket fra Høyres landsmøte i år om å miljøsertifisere alle norske kommuner innen 2019. Miljøsertifisering gjennom Miljøfyrtårn, ISO, Svanen eller EMAS er nettopp et helt konkret verktøy for å kunne gjøre de konkrete handlingene Solberg etterlyser. Og en fremoverlent offentlig sektor som feier for egen dør vil også ha positiv effekt på fremveksten av et ansvarlig næringsliv.

Miljøfyrtårn tar Erna Solbergs utfordring om konkret handling på største alvor. Det offentlige må vise vei til det grønne skiftet som tvinger seg frem. Og Miljøfyrtårn vil lyse opp denne veien, ved å legge til rette for miljøansvar i praksis – og konkret miljøhandling i hverdagen.

Om Miljøfyrtårn

Stiftelsen Miljøfyrtårn drifter i dag Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Om lag 4650 virksomheter har tatt miljøansvar og kan kalle seg Miljøfyrtårn-virksomhet. Til sammen arbeider 160.000 norske arbeidstakere i en mijøsertifisert virksomhet.

Miljøfyrtårn er miljøansvar i praksis og innebærer at virksomheter arbeider systematisk med miljøtiltak i hverdagen. Virksomhetene oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. Miljøfyrtårn har tilpassede krav for ulike bransjer og sertifikatet tildeles av kommunen etter en uavhengig vurdering. Sertifiserte virksomheter utarbeider årlige klima- og miljøregnskap og handlingsplaner og hvert tredje år blir virksomheten resertifisert.

Over 300 konsulenter, 250 sertifisører i 309 kommuner og 17 fylkeskommuner står sammen med 13 høyt kvalifiserte medarbeidere i Stiftelsen Miljøfyrtårn bak Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn henvender seg til det brede lag av norske virksomheter, private, offentlige og organisasjoner og arbeider for visjonen om at «Norske arbeidstakere jobber i miljøsertifiserte virksomheter».

Miljøfyrtårn ble unnfanget av Kristiansand kommune sammen med lokalt næringsliv i 1996 og har utviklet seg fra et lokalt prosjekt, via et statlig finansiert prosjekt (2000-2006) til en selvfinansiert stiftelse, stiftet av kommuner og sentrale næringslivsorganisasjoner.