Dyrere råmaterialer presser opp prisene på sol- og vindkraft. Krigen i Ukraina øker usikkerheten. Eksperter og bransjefolk venter likevel høyere utbyggingstakt i Europa.

Produksjonen av vindkraft økte til 11,8 TWh i 2021, og sto for 7,5 prosent av kraftproduksjonen.

Europa kan kvitte seg med avhengigheten av fossil energi fra Russland godt før 2030, mener EU-kommisjonen. Alt i 2022 kan EU-landene kutte to tredeler av russisk gassimport.

Krigen i Ukraina tvinger frem store og hurtige beslutninger, også på energiområdet. Les om EUs avhengighet av russisk gass og Tysklands planer om å gjøre noe med den – blant annet ved å sette ekstra fart på sin grønne omstilling.

Landbruket er sektoren som slipper ut mest klimagasser i Danmark. Det uavhengige Klimarådet går inn for at landbruket ilegges en avgift på utslipp – og at danskenes kosthold legges om.

Hva blir konsekvensene for energiomstilling og klimapolitikk av overfallet på Ukraina? Et fremskyndet grønt skifte må være en viktig del av svaret, mener Tysklands klimaminister. Et utvalg av de første analysene.

Sterk økonomisk vekst og fullt trykk på kullkraftverk i Kina og India sørget for at de globale utslippene spratt tilbake igjen i 2021 og nærmet seg nivået fra før koronaen.

Du nucléaire? Oui merci! Frankrike inngår et stort veddemål på atomkraft som fremtidens karbonfrie energi. Også om: US Armys klimastrategi, mindre is i breene, dansk CO₂-avgift og klimaeffekt på velgere.

Det er en lang prosess frem mot havvindparker i Nordsjøen. Kanskje må vi vente helt til 2032 før møllene begynner å snurre, men bransjen mener noe tid kan knipes inn.

Statsminister Jonas Gahr Støre vil ha Tyskland med på partnerskap for blått hydrogen og karbonfangst og -lagring. Men den tyske regjeringen vil bare investere i grønt hydrogen.

Årets viktigste – og vanskeligste – klimasaker, inkludert Tysklands gigantutfordring. Også om bærekraft, atomkraft, gass og havvind.

Norges naboland legger stadig mer omfattende planer om havvindparker og energiøyer i Nordsjøen, der nye kabler skal knytte landene enda tettere sammen.

EUs grønne giv – European Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.

Fra pandemi til prissjokk på energi – EU har så langt klart å holde fast ved sin grønne storsatsing. Den hardeste delen av jobben gjenstår.

Solenergi i EU vil bygges ut i høyt tempo mot 2030. Også om klimavennlig mat i danske kantiner, letestopp for gass i Israel og økonomisk attraktive elbiler i Tyskland.

EU med nye klimaforslag: Tilrettelegging for hydrogen, kutt i metanutslipp, utfasing av fossil energi i bygninger og støtte til naturbaserte og industrielle løsninger for opptak av karbon.

EU-kommisjonen vil gjøre det lettere å kjøpe billetter til togturer over landegrensene. Togene skal gå fortere, og momsfritak for tog skal vurderes.

Utslippstall for EU i 2021 ute allerede nå – og flere nye datakilder er tilgjengelig. Les også om grønn tysk superminister, Fit for 55-pakken del 2 og de viktigste EU-nyhetene for Norge.

Kull skal fases ut raskere, helst innen 2030. Fornybar energi skal bygges ut i høyt tempo. Den nye tyske regjeringen skal få Tyskland på 1,5-graderssporet, ifølge koalisjonsavtalen.