Ukraina-krigen tvinger oss til å prioritere hardere hva vi bruker penger og ressurser på. Ledere i politikk og næringsliv må spørre seg: Hvordan kan vi redusere ressursforbruket og dempe klimaavtrykket?

Zero leverer nå en oppskrift på hvordan Norge kan nå målet som er definert i Hurdalsplattformen – 55 prosent utslippskutt til 2030 innen landets grenser.

Norges beste svar på budskapet fra FNs klimapanel er å bygge ut store volum havvind som bidrar til at Europa blir kvitt både CO₂-utslipp og russergass.

Senterpartiets Marit Arnstad har levert et utspill om Hurdalsplattformens klimakapittel som avslører dyp uenighet mellom Sp og Ap. Det tegner dårlig for Støre-regjeringens handlekraft i klimapolitikken.

Raskere overgang til fornybar energi blir helt sikkert en av Ukraina-krigens effekter. Mer vekt på matsikkerhet fremmer overgangen til et mer klimariktig matsystem. Som respons på krigen bør vi også spare energi – for eksempel ved å si at 90 km/t på motorveiene er nok.

Stortinget må få på plass et system som hindrer staten i å beslaglegge hele ekstraprofitten når vannkraften blir mer verdt. Grunnrenten bør sendes til folket.

Ukraina-krigen gir skyhøye energipriser. Svaret er subsidier – og en massiv satsing på effektivisering og sparing. Les også om store metanutslipp fra kullproduksjon og hvor trått det går med ny vindkraft i Polen og Danmark.

Ukraina-krigen setter den globale matsikkerheten i fare. Det må få konsekvenser for hvordan vi tenker om mat og landbruk her i landet – også fordi klimaendringene kommer nærmere.

Ukraina-krigen er nå i sin tredje uke. I denne utgaven av #Klimalederen drøftes virkningene av krigen slik det nå ser ut. Hvordan påvirkes den norske klima- og energipolitikken, og hva blir de globale effektene av de ekstremt høye prisene på fossil energi?

Ukraina-krigen gjør at Norge nå tjener ekstremt mye mer penger på salg av olje og gass enn noen hadde sett for seg. Det gir et ekstra ansvar. Hvordan kan vi bidra mer i Europa og ellers i verden?

Krigen i Ukraina: Energisikkerhet og klimakutt må gå hånd i hånd når Europa skal slutte å bruke russisk gass. Norsk klima- og energipolitikk må formes i samsvar med våre naboland og alliertes interesser.

Russland angrep på Ukraina vil få stor betydning for klima- og energifeltet – både i Europa, Norge og ellers i verden. Energiprisene går opp. EU må ut av Putins klør. Det globale klimastrevet vil også bli påvirket. Klarer verden å ha flere tanker i hodet samtidig?

Krisen i Ukraina: Norge må vise seg som en solid partner for våre naboer i Europa nå, både når det gjelder gass og strøm. Et raskere grønt skifte vil bidra til å bringe EU ut av Putins grep.

Det globale grønne skiftet må kraftig opp i tempo hvis målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal holdes innen rekkevidde. For sakte fart i omstillingen betyr også økt risiko for ustabile energimarkeder.

Støre/Vedum-regjeringens klimamål – 55 prosent kutt innenlands i 2030 – er i spill. Den politiske støtten til elektrifisering av oljeplattformer ser ut til å falle, nærmest uke for uke.

Norge når ikke sine klimamål for 2030 uten mye større og bredere innsats enn det vi hittil har sett. Det holder ikke at alle private kjører elbil og at alle varebiler går på strøm.

Oljenæringen bør plukke opp subsidieregningen for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedums satsing på havvind. Alternativet er at folk flest og landbasert industri må dekke kostnadene.

NVE varsler nå at strømprisene vil forbli høye lenge. Samtidig kan krisen i Ukraina eskalere og gi enda høyere gasspriser i Europa – som igjen vil smitte til norske strømpriser.

Da Jens Stoltenberg gikk av som statsminister etter å ha tapt valget i 2013, var klimarisiko et nær ukjent begrep. Som sentralbanksjef blir nettopp klimarisiko noe av det viktigste han må håndtere.