Vinterens energikrise med skyhøye strømpriser har gitt en politisk debatt som ser bakover og innover. Krisen kan bare forstås og løses hvis vi ser fremover og utover.

Strategisk handling etterlyses: Jonas Gahr Støre må komme med svar i energipolitikken som leverer også når den akutte krisen er over.

De skyhøye strømprisene setter tilliten til klima- og energipolitikken på prøve. Mer åpenhet om faktorene som styrer strømprisene, kan dempe mistilliten.

Den nye tyske regjeringen har presentert svært ambisiøse planer om energiomstilling og klimakutt. Skal verden ha sjanse til å nå klimamålene, må ledere både i politikk og næringsliv klare å se forbi de kortsiktige krisene og holde blikket stødig også mot mål lengre frem.

Strømprisene kan forbli høye lenge – og de vil svinge mye. Derfor må politikerne ha beredskapen i orden, med et system folk kan stole på. Gassprisen er den virkelig store X-faktoren.

Strømmen blir dyr i vinter, men litt mindre dyr med opplegget regjeringen nå har lagt frem. Jonas Gahr Støre, Marte Mjøs Persen og Trygve Slagsvold Vedum har utøvd et godt politisk håndverk.

Tysklands nye forbundskansler Olaf Scholz setter mål for utbyggingen av fornybar energi som er mye mer ambisiøse enn under Angela Merkel. Ellers om utslipp fra svenske «storföretag» og CO₂-prisen som nærmer seg 100 euro.

Manglende handlekraft og treghet preger dessverre statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedums håndtering av strømkrisen. Det haster skikkelig nå.

Maten blir dyrere. Skyhøye gasspriser gjør vondt verre, både for landbruket og i energimarkedene. Høye og ustabile råvarepriser kan bli det grønne skiftets mareritt. Når vi nå får historiens største strømregninger, er gassprisene den viktigste årsaken.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum må sette inn mye kraftigere tiltak for å møte strømkrisen. Det står om regninger mange vil slite tungt med, og det står om klima- og energipolitikkens legitimitet.

Uten tilstrekkelig politisk kraft – og ditto folkelig støtte – blir målet om 55 prosent utslippskutt i 2030 et brutt løfte.

Etter Glasgow: Se opp for dårlige kvoter og lettvinte veier til netto null. Hva slags lederskap har Jonas Gahr Støre vist på klimafeltet de første ukene som statsmininister, og hva nå med karbonfangst på Klemetsrud?

Superprofitten fra olje og gass bør inn på et klimafond som kan «do good» i verden, mener næringslivstoppene Peter Mellbye, Auke Lont og Harald Norvik. Dette er en god idé – den har «størrelsen» klimatrusselen krever.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedums justerte statsbudsjett legger seg omtrent der man kunne vente i klimapolitikken. Spørsmålet nå er hva SV og Kari Elisabeth Kaski må ha for å stemple «godkjent» når budsjettet behandles.

Om det kommer konkrete resultater i form av store reduksjoner i utslippene, vil vi først få se om noen år. Ellers i Klimalederen om Europas avhengighet av gass og om Ap/Sp-regjeringens bruk av biodrivstoff når klimabudsjettet skal salderes.

Liv og lære i klimapolitikken: Statsminister Jonas Gahr Støre sier Norges overordnede ambisjon er å bidra til å holde 1,5 graders-målet i live. Men hvor blir det av den ekstraordinære innsatsen?

USAs president Joe Biden kommer til Glasgow med en klimapakke til 555 milliarder dollar, men uten planer om karbonprising. Les også om Danmarks sluttdato og Fox News’ Tucker Carlson som kjemper mot vindkraft.

Jonas Gahr Støre gir ikke en halv lillefingernegl hverken i oljepolitikken eller oljeretorikken i sitt første statsminister-intervju med Financial Times.

IEA har lagt frem oppskriften verdens ledere bør følge i Glasgow. Mer fornybar energi er svaret på energikrisen i EU. Og hva betyr det at Arbeiderpartiet vil ta alle klimakuttene hjemme i Norge?