Statsminister Jonas Gahr Støre møter stadig sterkere press for å komme med nye tiltak som kan dempe de absurd høye strømprisene. Men det finnes ingen kvikk-fiks. Denne krisen blir langvarig.

Det går mot en hard vinter. Putin bruker gassen som våpen. Russernes håp er at opinionen i Europa skal vende seg mot sine egne politiske ledere og myndigheter.

En ny analyse fra Ember viser at Europa kan kutte utslippene fra kraftsektoren til nær null innen 2035, men på kort sikt handler alt om å klare seg uten russergass. Les også om hvordan sammenbrudd i økosystemer gir risiko for finansiell kollaps.

Det trengs svært rask opptrapping i investeringer som tar ned etterspørselen etter olje og gass. Uten dette vil verden styre mot både energikrise og klimakrise – med økende risiko for uro og konflikter som resultat.

Det er nesten bare drøvtyggerne det er plass til når klimagassutslippene skal kuttes 90–95 prosent. Resten må bort – og det er bare 28 år igjen til 2050.

Det trengs innsats som gir dyp dekarbonisering i den norske økonomien. Beslutninger nå avgjør hvor vi står om ti eller tyve år. Les også om virkningene av Putins krigføring i de globale energimarkedene.

30 statlige selskaper – deriblant Innovasjon Norge, SIVA og Norfund – leverer ikke regnskap for egne klimagassutslipp. Næringsminister Jan Chr. Vestre bør gi svært tydelige direktiver om at dette ikke holder i 2022.

Råvarepriser går i været og alt blir dyrere. Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har helt rett når han etterlyser større måtehold og bedre evne til prioritering.

Oljenæringen kan ikke få definere sine egne rammevilkår – slik det skjedde da oljeskattepakken ble tvunget igjennom i 2020. Les også om EU-ledernes strev for å oppnå enighet og om tall som viser at Kinas klimagassutslipp har falt tre kvartaler på rad.

Høye strømpriser og EUs energiunion/Acer kan bli en politisk molotov-cocktail i fanget på LO-leder Peggy Hessen Følsvik og statsminister Jonas Gahr Støre. EU/EØS-motstanderne kan få sin største seier i fagbevegelsen på en mannsalder.

EUs skjerpede planer om kutt i gassforbruket er et langtidsvarsel også til Norge. Forbruket – og dermed importbehovet – vil falle vesentlig om noen år.

Moms- og skattefritakene for elbiler kan ikke vare evig. Det er riktig å starte forsiktig innfasing av moms nå.

2022 blir et rekordår for olje og gass. Nye planer for utbygging – PUDer – kommer på rekke og rad, mens vi trenger en POD – en Plan for Omstilling og Dekarbonisering. Les også om hvordan Ukraina-krigen og klimaendringene truer matsikkerheten.

Alvorlige krisetegn: Tørke rammer kornavlingene i viktige land – på toppen av Ukraina-krigen. Les ellers om Spania og Portugal som innfører makspris på gass. Også om Fords nye elektriske monster-truck – kanskje noe for Trygve Slagsvold Vedum?

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Det er knusktørt på Østlandet, tomme vannmagasiner, lite grunnvann. Samtidig slår effektene av Ukraina-krigen inn i energi- og matmarkedene – med klimaendringer som en forsterker. Det kan bli krevende tider.

Spørsmålet om utbygging av Wisting-feltet langt nord i Barentshavet blir en stor klima- og miljøkamp. Saken rommer nær alle problemstillinger knyttet til Norges omstilling ut av oljealderen.

Det er mye som flyter i den norske klima- og energipolitikken for tiden. Er Hurdalsplattformens mål noe mer enn en viljeserklæring som politikerne før eller senere vil se bort fra? Les også om gjenvalget av Emmanuel Macron som fransk president og en ny rapport fra McKinsey som spår snarlig «peak demand» for olje.

Beslutninger om havvind og kraftkabler må vurderes i lys av hva som tjener Norge i det lengre løp. Omgivelsene rundt oss er i rask endring.