Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Årets utgave av IEAs World Energy Outlook er nok en fortelling om at klimautslippene øker og at vi er på feil kurs. Derfor må vi løfte debatten om hvordan Norge kan bidra mer til store globale klimakutt.
Uten skarpt blikk mot fordelingseffekter vil klimapolitikken lett gå i stå. Derfor er Ap-nestleder Hadia Tajiks forslag om å innføre delvis moms på de dyreste elbilene en god idé.
Norge trenger et nytt stort og globalt klimatiltak. Et nytt «rigg» for bygging og eierskap av fornybar energi er det mest nærliggende. Ap-leder Jonas Gahr Støre tok et viktig steg onsdag ved å bryte et tabu: Han sier at Oljefondet er et politisk redskap.
EU kan komme til å innføre CO2-toll for å beskytte europeisk industri mot produkter fra land med dårlig eller manglende klimapolitikk. Les også om at Saudi-Arabia vil innføre klimakvoter og søksmålet mot Exxon i New York.
Klimaendringer påvirker det amerikanske eiendomsmarkedet. Ordinære private banker skyver boliglån i utsatte områder over i hendene på statskontrollerte Fannie Mae og Freddie Mac – institusjoner som garanterer for store deler av amerikanernes boliglån.
Det er ikke tilstrekkelig å fjerne fossile utslipp fra energisektoren. Også klimagassutslippene knyttet til produksjon og forbruk av matvarer må ned – i verden, og i Norge.
Equinor fortjener stor applaus for havvind-kontrakten i Storbritannia, men kjeft for å smiske med Brasils Jair Bolsonaro. Det er på tide at staten kvitter seg med eierskapet i Equinors fossile utenlandsvirksomhet.
Kraftfull mobilisering foran klimatoppmøtet i New York neste uke med FNs generalsekretær Antonio Guterres som vertskap. Les også om skjerpet klimapolitikk i Tyskland, Greta Thunberg, twitter-troll og store planer for havvind i Storbritannia.
Den norske oljepolitikken presses i lys av klima. Spørsmålet om vern av Barentshavet nord blir en viktig test.
Klima – og saker som henger sammen med klima – blir de mest sentrale spørsmålene i norsk politikk frem mot valget i 2021.
Det er kjøtthungeren som er den underliggende årsaken til avskogingen i Amazonas. Den akutte krisen er et symptom på at det globale matsystemet er i ulage og må endres dramatisk.
Sterkt politisk press – tydelig støttet av store og små forbrukere – er nødvendig overfor Jair Bolsonaros Brasil. Handelspolitikken må kobles til Amazonas og den brasilianske agrobusinessens kunder i Europa må heve røsten.
Klimakrisen kan ikke løses med alenegang. Det trengs en bred politisk front i Norge til støtte for mer samarbeid – både med våre naboland og andre viktige land og aktører i det globale bildet. Vi må vende oss utover mot Europa og verden.
Brasil hugger regnskog i rekordtempo. Jair Bolsonaros politikk peker nese av konklusjonene i den nye FN-rapporten om klimaendringer og landarealer. Les også om hvordan sol, vind og elbiler kan utkonkurrere oljen.
Norsk næringsliv vil bli påvirket av både klimaendringer og klimapolitikk. For noen næringer er klimarelaterte forhold helt sentralt, for andre næringer betyr klima mindre.
Handelsnæringen vil måtte møte klimapolitikk og klimaendringer på en lang rekke felt.
Reiselivsnæringen er utsatt for klimarisiko – direkte gjennom endret klima, gjennom endringer i reguleringer, og mulige endringer i reisevaner og omdømme.
Digitale løsninger kan bidra til bedre ressurseffektivitet – og dermed lavere utslipp – i mange sektorer.
Ekstremvær kan gi mer skader. Klimaavtrykk og energiforbruk blir trolig viktigere for leietakere.
Flytrafikk er en stor kilde til CO2-utslipp og vil trolig bli stilt overfor mer reguleringer og økte utslippskostnader.
