Moms- og skattefritakene for elbiler kan ikke vare evig. Det er riktig å starte forsiktig innfasing av moms nå.

2022 blir et rekordår for olje og gass. Nye planer for utbygging – PUDer – kommer på rekke og rad, mens vi trenger en POD – en Plan for Omstilling og Dekarbonisering. Les også om hvordan Ukraina-krigen og klimaendringene truer matsikkerheten.

Alvorlige krisetegn: Tørke rammer kornavlingene i viktige land – på toppen av Ukraina-krigen. Les ellers om Spania og Portugal som innfører makspris på gass. Også om Fords nye elektriske monster-truck – kanskje noe for Trygve Slagsvold Vedum?

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Det er knusktørt på Østlandet, tomme vannmagasiner, lite grunnvann. Samtidig slår effektene av Ukraina-krigen inn i energi- og matmarkedene – med klimaendringer som en forsterker. Det kan bli krevende tider.

Spørsmålet om utbygging av Wisting-feltet langt nord i Barentshavet blir en stor klima- og miljøkamp. Saken rommer nær alle problemstillinger knyttet til Norges omstilling ut av oljealderen.

Det er mye som flyter i den norske klima- og energipolitikken for tiden. Er Hurdalsplattformens mål noe mer enn en viljeserklæring som politikerne før eller senere vil se bort fra? Les også om gjenvalget av Emmanuel Macron som fransk president og en ny rapport fra McKinsey som spår snarlig «peak demand» for olje.

Beslutninger om havvind og kraftkabler må vurderes i lys av hva som tjener Norge i det lengre løp. Omgivelsene rundt oss er i rask endring.

Statsminister Jonas Gahr Støre har ledet Norge stødig under Ukraina-krigens første to måneder, men det er på sin plass å etterlyse mer kraftfulle bidrag for å frigjøre Europa fra russisk olje og gass – og etter hvert fra all olje og gass.

Ukraina-krigen tvinger oss til å prioritere hardere hva vi bruker penger og ressurser på. Ledere i politikk og næringsliv må spørre seg: Hvordan kan vi redusere ressursforbruket og dempe klimaavtrykket?

Zero leverer nå en oppskrift på hvordan Norge kan nå målet som er definert i Hurdalsplattformen – 55 prosent utslippskutt til 2030 innen landets grenser.

Norges beste svar på budskapet fra FNs klimapanel er å bygge ut store volum havvind som bidrar til at Europa blir kvitt både CO₂-utslipp og russergass.

Senterpartiets Marit Arnstad har levert et utspill om Hurdalsplattformens klimakapittel som avslører dyp uenighet mellom Sp og Ap. Det tegner dårlig for Støre-regjeringens handlekraft i klimapolitikken.

Raskere overgang til fornybar energi blir helt sikkert en av Ukraina-krigens effekter. Mer vekt på matsikkerhet fremmer overgangen til et mer klimariktig matsystem. Som respons på krigen bør vi også spare energi – for eksempel ved å si at 90 km/t på motorveiene er nok.

Stortinget må få på plass et system som hindrer staten i å beslaglegge hele ekstraprofitten når vannkraften blir mer verdt. Grunnrenten bør sendes til folket.

Ukraina-krigen gir skyhøye energipriser. Svaret er subsidier – og en massiv satsing på effektivisering og sparing. Les også om store metanutslipp fra kullproduksjon og hvor trått det går med ny vindkraft i Polen og Danmark.

Ukraina-krigen setter den globale matsikkerheten i fare. Det må få konsekvenser for hvordan vi tenker om mat og landbruk her i landet – også fordi klimaendringene kommer nærmere.

Ukraina-krigen er nå i sin tredje uke. I denne utgaven av #Klimalederen drøftes virkningene av krigen slik det nå ser ut. Hvordan påvirkes den norske klima- og energipolitikken, og hva blir de globale effektene av de ekstremt høye prisene på fossil energi?

Ukraina-krigen gjør at Norge nå tjener ekstremt mye mer penger på salg av olje og gass enn noen hadde sett for seg. Det gir et ekstra ansvar. Hvordan kan vi bidra mer i Europa og ellers i verden?