Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Sterkt politisk press – tydelig støttet av store og små forbrukere – er nødvendig overfor Jair Bolsonaros Brasil. Handelspolitikken må kobles til Amazonas og den brasilianske agrobusinessens kunder i Europa må heve røsten.
Klimakrisen kan ikke løses med alenegang. Det trengs en bred politisk front i Norge til støtte for mer samarbeid – både med våre naboland og andre viktige land og aktører i det globale bildet. Vi må vende oss utover mot Europa og verden.
Brasil hugger regnskog i rekordtempo. Jair Bolsonaros politikk peker nese av konklusjonene i den nye FN-rapporten om klimaendringer og landarealer. Les også om hvordan sol, vind og elbiler kan utkonkurrere oljen.
Norsk næringsliv vil bli påvirket av både klimaendringer og klimapolitikk. For noen næringer er klimarelaterte forhold helt sentralt, for andre næringer betyr klima mindre.
Handelsnæringen vil måtte møte klimapolitikk og klimaendringer på en lang rekke felt.
Reiselivsnæringen er utsatt for klimarisiko – direkte gjennom endret klima, gjennom endringer i reguleringer, og mulige endringer i reisevaner og omdømme.
Digitale løsninger kan bidra til bedre ressurseffektivitet – og dermed lavere utslipp – i mange sektorer.
Ekstremvær kan gi mer skader. Klimaavtrykk og energiforbruk blir trolig viktigere for leietakere.
Flytrafikk er en stor kilde til CO2-utslipp og vil trolig bli stilt overfor mer reguleringer og økte utslippskostnader.
Maritim næring vil møte strengere klimakrav og flere reguleringer. Næringen må forberede seg på indirekte virkninger av fysiske klimaendringer og utslippskutt i andre næringer.
Transportsektoren i Norge står overfor en stor omstilling og må levere store klimakutt, samtidig som været blir villere og våtere.
Matsystemet vil påvirkes når klimaet endres. Forutsetningene for landbruksproduksjon forandres. Klimapolitikk og endret forbruk vil også kunne forandre rammene for næringene knyttet til disse sektorene.
Klimaendringer kan gi mer skader på skogen. Bruk av bioenergi og skogen som karbonlager setter viktige rammer for skogbruket.
Lakseoppdrett og annet havbruk må forholde seg til klimaendringer og mer ekstremvær. Bruken av soya til fôr og flytransport av ferdig vare er andre viktige faktorer.
Klimaendringer påvirker temperaturen i havet og dermed det biologiske grunnlaget for fiskeriene.
Den kraftforedlende industrien er storforbruker av elektrisitet. Endringer i kraftsektoren slår raskt inn. Det gjør også forhold knyttet til klimapolitikk og ny teknologi.
Både fysiske klimaendringer, klimapolitikk og ny teknologi vil ha stor betydning for kraftsektoren.
Dette er en liten faktapakke med tall og data om vindkraft.
Nedgang i oljesektoren, både globalt og i Norge, vil bety færre oppdrag. Samtidig er det vekstmuligheter innen fornybar energi og grønn skipsfart.
Etterspørselen etter olje og gass vil være lavere i en verden som når Paris‐målene enn om klimapolitikken mislykkes. Klimarelaterte spørsmål forsterker en rekke risikofaktorer som petroleumssektoren står overfor.
