Regjeringens tiltak for å styrke forsyningssikkerheten viser at Jonas Gahr Støre ikke har tenkt å gi etter for krav som setter EØS-avtalen og Norges deltakelse i det europeiske kraftmarkedet i spill.

2022 var et rekordår for grønne investeringer. For første gang er investeringene i grønn energi like store som i fossil energiutvinning. Les også om vindkraftverk som kollapser og forsøk på å forsinke Joe Bidens elbil-politikk.

Det må leveres mer og bedre politikk for å løse strøm(pris)krisen. Klima- og energipolitikken risikerer å miste nødvendig støtte i befolkningen.

Russlands krig mot Ukraina og energikrisen vil gi svært rask vekst i fornybar energi de kommende årene, ifølge IEA. Les også om CO₂-avgift på dansk landbruk og at det kanskje blir (gjen)åpning for vindkraft på land i Storbritannia.

Det er underlig at regjeringen avstår fra en storsatsing på energieffektivisering. Enøk-tiltak virker raskt, møter behovene til folk flest – og kan gjøre regjeringen mer populær.

Det har gått riktig dårlig for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum denne høsten. Regjeringen evner ikke å meisle ut en kurs som på en troverdig og konsistent måte setter retning for Norges grønne skifte.

Alle gode tiltak det snakkes om på Zero-konferansen, krever mye ny grønn strøm. Men Norge styrer mot kraftunderskudd. Det er oppskrift på høye strømpriser, politisk bråk – og kraftig brems i det grønne skiftet.

Nye klimamål: Norge har presentert nye og skjerpede løfter om klimakutt. Forsterket samarbeid med EU vil gjøre en ytterst krevende jobb vesentlig enklere.

Strømprisen har falt kraftig de siste ukene. Det betyr at regningene blir mindre tyngende, men kanskje også at energidebatten kan dreies inn i mer konstruktive spor: Hvordan utforme politikk som leverer faktiske resultater?

SVs Lars Haltbrekken ser ut til å kunne gi regjeringen en hjelpende hånd når det gjelder kraftskatten. Men vil Senterpartiet og Arbeiderpartiet ta imot, eller blir det «nei, nei og nei»?

2022-utgaven av World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) er et sammenhengende argument for raskere energiomstilling og kutt i klimagassutslippene. I denne utgaven av Klimalederen har vi samlet noen de viktigste grafene.

Equinor finregner nå på Wisting i lys av moderate endringer i oljeskatten. Men det skal også gjøres noen politiske regnestykker. Kostbar oljeutvinning med lang tidshorisont er et veddemål mot klimapolitikken.

Investeringene i fornybar energi øker – men ikke på langt nær nok til å holde tritt med Paris-avtalens mål. Det er dystre beskjeder i en rekke rapporter som kommer nå før høstens klimatoppmøte i Egypt.

Statsminister Jonas Gahr Støre ga tirsdag en veldig god redegjørelse til Stortinget om Ukraina-krigen, men hvor er politikken som både støtter Europas frigjøring fra russergass og kutter klimagassutslipp?

FNs klimatoppmøte (COP27) i Sharm El-Sheik vil foregå i den svarteste internasjonale atmosfæren på svært lenge. Ukraina-krigen kaster lange skygger. Heller ikke Norge slipper unna økonomisk nedgang. Klarer næringslivet å finne en vei ut av krisen som gir varige utslippskutt?

Det politiske rotet rundt kraftskatten kan få store negative konsekvenser for utbyggingen av fornybar energi – kanskje særlig den svært kapitalkrevende satsingen på havvind.

Statsbudsjettet varsler om trangere tider. Vi må utnytte samfunnets ressurser bedre. Det er ofte mye å gå på. At Flytoget ikke kan brukes av alle, er en form for sløsing det må bli slutt på.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedums forslag til statsbudsjett møter hverken klimatrusselen, energikrisen eller Ukraina-krigen med tilstrekkelig kraft.

Norge vil levere nytt klimamål i 2025. Elbil-eiere må betale mer. Regjeringen vil kutte i CO₂-kompensasjonen for industrien. Følg budsjettnyhetene her.

Alle er enige om at Norge trenger mye ny fornybar energi. Da kan ikke Stortinget vedta et skatteopplegg som tar vekk lønnsomheten i oppgradering av vannkraft.

Det er folk med lave inntekter som treffes hardest av de høye strømprisene. Det er nødvendig med reformer som gir både bedre fordeling og riktige insentiver til investering og sparing.

Det pågår en intens kamp om virkelighetsforståelsen i energi- og klimapolitikken. Godt lederskap nå er å holde fast på kunnskapsbasert politikk og gjøre det som er rett både på kort og lang sikt.

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland sa mye bra i Stortinget mandag, men burde kommet med mye tydeligere oppfordringer til energisparing i næringsliv og offentlig sektor. Kriseforståelsen må opp foran en vinter som kan bli svært krevende.

Norge bør følge EU-kommisjonens forslag både når det gjelder strømsparing og inndragning av energiselskapenes superprofitt. Det er alvor nå – og vi er alle i samme europeiske båt.

Strid om innføring av nye EU-regler kan skape krise internt i Støre-regjeringen. Les også om at gass neppe blir «great again» i Europa og om hvor meningsløst det er å gi klimapolitikk og fornybar energi ansvar for energikrisen.

Også #fempåfredag markerer dronning Elizabeths bortgang. Hvor (klima)politisk blir kong Charles? Les også om at solenergi har spart EU for gassimport til en verdi av 29 milliarder euro i sommer.

Norge står utenfor EU, men noen dører er åpne: Olje- og energiminister Terje Lien Aasland velger parløp med Sverige i jakten på løsninger som kan få strømprisene ned.

Energikrisen blir stadig verre. Putins bruk av gassvåpenet virker. Det er illusorisk å tro at Norge kan skjerme seg fra rystelsene som nå rammer Europa.

Ledere i næringsliv og offentlige virksomheter må rette blikket mot seg selv og spørre: Hva kan vi i vår virksomhet nå gjøre for å bidra mest mulig til å dempe energikrisen Norge står i?