Hva er ambisjonen for klimaarbeidet i din virksomhet?

– Høgskulen på Vestlandet har som ambisjon å fremstå som den mest miljøvennlige høgskolen i Norge. Høgskulen på Vestlandet skal være med å ta ansvar for å begrense den globale temperaturstigningen og har som målsetning å bli klimanøytral.

Hvorfor er Høgskulen på Vestlandet klimapartner?

– Vi er klimapartner fordi vi har sterk kompetanse på klima og miljøutfordringer. Å være klimapartner gir forsterket effekt av egen miljøsatsing, samtidig som vi møter andre aktører som er fremtidsrettet, og som går i front på overgangen til lavutslippssamfunnet.

Hva har dere oppnådd gjennom klimaarbeidet så langt?

– Vi har fått gjennomført årlig klimaregnskap siden 2015. Høgskolen har fått betydelig økt fokus på miljø tilknyttet bygging, ombygging, leie av nye arealer, ved innkjøp av varer og produkter, transport, samt ved en rekke ulike fag og læringsområder i utdanningene.

Hva er du mest stolt av?

– Det er mange ting å være stolt av, men det viktigste må være at Høgskulen på Vestlandet går foran som et godt forbilde når det gjelder miljøtiltak. Høgskulen er en viktig inkubator som hvert år utdanner nye miljøagenter, som tar miljøutfordringene på alvor.

Har du et forbilde du ønsker å strekke deg mot?

– Mine forbilder er personer som i sine valg i hverdagen tenker på hvordan redusere egne utslipp, og motiverer andre til å gjøre det samme.

Hva er den viktigste forutsetningen for å lykkes med klimaarbeidet?

– Det viktigste må være at vi står sammen i denne utfordringen, og at vi må dele informasjon, teknologi og gode løsninger som bidrar til å oppnå våre felles målsettinger. Klimapartner Hordaland er et viktig partnerskap, der vi i fellesskap kan lykkes med å oppnå våre miljømålsettinger.

Har du en utfordring til politikerne?

– Utfordringen for politikerne må være å følge anbefalinger fra FNs klimapanel.

Kjører du fortsatt fossilbil?

– Ved Høgskulen på Vestlandet har vi siden 2014 byttet ut de aller fleste bilene i vår bilpark til fossilfrie biler. Vi har et par biler igjen på drift som vi er avhengig av grunnet laste- og trekk-kapasitet. Disse bilene vil bli skiftet ut når det finnes alternative løsninger som innfrir transportbehovet. For egen del kjører jeg el-bil fram og tilbake fra Os.

Hvordan kan Bergen bli Norges grønneste by og fossilfri til 2030?

– Noe av det viktigste må være å legge til rette for kollektivtrafikk basert på fornybar energi. I det hele tatt må politikere legge til rette for at enkeltpersoner, familier og virksomheter velger klimavennlige løsninger. Det bør ikke være vanskeligere å tenke og opptre klimavennlig, det må oppleves smartere.

Hvordan får du hele virksomheten til å delta?

– De aller fleste i virksomheten har forståelse for denne endringen. Det handler selvsagt mye om informasjon, og om det å skape forståelse for klimautfordringene vi står foran. Det er selvsagt alltid noen som er skeptiske, men når man ser at løsningene fungerer, blir det alltid lettere å motivere og endre kurs.

Har klimaarbeidet i din virksomhet – målt i kroner og øre – medført kostnader eller besparelser?

– Dette er et område som er vanskelig å måle i penger. Slike prosesser koster vanligvis en del penger i oppstart, men det er klart at besparelsene vil komme med tiden. Høgskulen planlegger en rekke nye bygg som vil ha høye miljøkrav og som på sikt i sin levetid vil medføre betydelig besparelse både i penger, og ikke minst for klima. I tillegg er det vanskelig å sette tall på hvilken besparelse kunnskap til den enkelte student vil medføre på sikt.

Hvor ser du de store utfordringene for å komme videre?

– Som utdanningsinstitusjon er vår utfordring å tenke «klimadannelse» i alle studieprogram. Målet vårt er at nyutdannede lærere, ingeniører og de som skal jobbe innenfor helse- og sosialfag skal ha utviklet en robust klimabevissthet og handlingskompetanse for klimaarbeid i forhold til personlige valg og som yrkesutøvere.