Klimaregnskapet er det viktigste verktøyet for å kartlegge utslipp og måle effekten av klimaarbeidet. Derfor er dette en av forpliktelsene for både små og store virksomheter i Klimapartnere.

– At stadig flere kommer i gang med å kartlegge og rapportere egne utslipp er veldig viktig. Vi har tatt til orde for at alle norske virksomheter skal få krav om klimaregnskap, og våre partnere går allerede foran i løypa, sier nasjonal prosjektleder i Klimapartnere, Simen Windheim.

Pionerer på klimaregnskap

Siden oppstarten i Agder i 2008 har Klimapartnere vært en sentral pådriver for klimaregnskap. Å ha oversikt over eget klimafotavtrykk er også en av forpliktelsene virksomheter tar på seg når de blir en del av partnerskapet. I år er det over 300 norske virksomheter og kommuner som har fått tilgang til å føre klimaregnskap gjennom Klimapartnere og løsningen Klimakost.

Gjennom et tett samarbeid har leverandøren Asplan Viak tilpasset rapporteringsverktøyet spesielt for Klimapartnere, og alle resultatene blir publisert på nettsidene. Mens partnervirksomhetene forplikter seg til å føre klimaregnskap, tilbyr Klimapartnere opplæring og starthjelp for partnerne. Det er særlig nyttig for dem som skal føre klimaregnskap for første gang, og interessen for å lære er stor.

Etterlyser felles standard

Klimaregnskap er et enkelt verktøy for å kartlegge egne utslipp, men ulike rammeverk gjør at det kan være et forvirrende landskap å navigere i. Gjennom erfaringene med klimaregnskap har det blitt tydelig at det trengs en standardisering på området, forteller Windheim. Klimapartnere har derfor jobbet politisk sammen med andre klima -og miljø organisasjoner for å få på plass standardiserte rammeverk og innføre obligatorisk klimaregnskap i Norge.

– Vi tok initiativ til et felles opprop som ble overrakt daværende klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn under Arendalsuka i fjor. Siden den gang har vi, sammen med våre samarbeidspartnere fortsatt å holde tematikken oppe gjennom kronikker og et møte med klima- og miljødepartementet, sier Windheim.

Foreløpig er det helt frivillig for virksomheter i Norge å kartlegge egne klimagassutslipp. Det finnes heller ingen oversikt over hvor mange som gjør dette. En undersøkelse i Storbritannia viser imidlertid at 9 av 10 små og mellomstore bedrifter der, ikke har kartlagt egne utslipp.

– Går for sakte

Regionleder i Klimapartnere Viken, Stine Nygaard, signerte på oppropet på vegne av Klimapartnere sommeren 2021. Hun etterlyser en raskere respons fra KLD.

– Vi forventet at den forrige regjeringen ville ta tak i dette. Nå ser vi at det går for sakte med den nye regjeringen også. Klima har ikke tid til å vente, sier Nygaard, og viser til IPCC rapporten fra sommeren 2021. Med nåværende utslipp vil verden ha brukt opp det gjenstående karbonbudsjettet, for 67% sjanse til å nå 1.5 graders målet, innen 8 år (fra 2022).

– Hvordan kan vi nå målene om vi ikke har gode verktøy til å måle utslippene underveis?

Krav til klimaregnskap på vei

Siden oppropet under Arendalsuka har det skjedd en del på klimaregnskapsfronten i utlandet. I slutten av mars fremmet amerikanske Securities and Exchange Commission (SEC) et lovforslag som vil gjøre klimaregnskap obligatorisk for amerikanske selskaper som kan handles på børsen. I første omgang gjelder dette for større selskaper, med planlagte utvidelser år for år. Lovforslaget foreslår krav til både scope 1,2 og 3, samt rapportering på klimarisiko.

Også i EU kommer strengere krav til bærekrafts rapportering med stormskritt.

– Jeg tror ikke norske selskaper er forberedt på kravene som kommer rett rundt hjørnet, sier Inki Brown, direktør for strategi og bærekraft i PwC Bergen.

Fra EU-kommisjonen kommer nemlig Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som blant annet vil kreve klimaregnskap og planer for å redusere utslipp. Direktivet vil fra 2024 omfatte alle større foretak i EU (selskap som møter minst to av tre krav: omsetning > 40 MEUR, Balanse > 20 MEUR, Ansatte > 250), men er på sikt også tiltenkt å inkludere små og mellomstore foretak notert på børs. Det er foreløpig uklart når dette innføres i norsk rett, men mest sannsynlig skjer det ikke lenge etter at det innføres i EU.