Hva er ambisjonen for klimaarbeidet i din virksomhet

– I Asplan Viak har vi en visjon for klimaarbeidet som sier at vi skal tilby bærekraftige løsninger i alle oppdrag. Det er en visjon og en ambisjon. I tillegg har vi en politikk som vi praktiserer i samhandlingen med kunden. Her er målsetningen å tilrettelegge for bærekraftige løsninger.

Hvorfor er du klimapartner?

– Vi som konsern valgte å bli med fra starten da Klimapartnere ble etablert i Agder. Dermed sa vi ja til å bli med i nettverket, og da er vi selvsagt også med i Hordaland. Dette er et kompetent nettverk med medlemmer som vil være pådrivere i klimaarbeidet, både i egne virksomheter og ute i samfunnet. Her lærer vi, deler erfaringer og utvikler nye forretningsmuligheter.

Hva har dere oppnådd gjennom klimaarbeidet så langt?

– Vi har oppnådd resultater langs to linjer.  For det første har vi redusert eget fotavtrykk gjennom konkrete mål, tiltak og rapportering. Først og fremst har vi har hatt betydelige reduksjoner i reiseomfanget ved overgang til digitale møter, mye elbil- og sykkelbruk på kontorene, samt reduksjon i energiforbruk per kvadratmeter.

Ute hos kundene har vi som pådriver tilrettelagt for klimavennlige løsninger ved å tilby nye verktøy og synliggjøre nye muligheter. Eksempelvis har vi i flere år jobbet for at området Dokken i Bergen bør transformeres. Her har vi påvirket ved å utvikle løsninger som reduserer både CO₂- og NOx-utslipp. Prosjektet er selvfinansiert av våre samarbeidspartnere og oss for kommunen. I de nye planene ligger Dokken nå inne som transformasjonsareal. Dette er en stor seier for Bergen, for byen og for miljøet.

Hva er du mest stolt av?

– Av det vi har fått til i egen bedrift er jeg mest stolt av Miljøforum der alle våre 31 kontorer deltar. Hvert kontor har etablert konkrete program for miljø- og klimatiltak.

Når det gjelder det vi har fått til ute i markedet, er jeg mest stolt av de resultatene vi ser på helhetlig bærekraftig byplanlegging og byutvikling, inkludert overvannshåndtering. Våre eksperter i Hordaland er nå blitt etterspurte foredragsholdere. Asplan Viak er både en aktør og en samtalepartner for kommunen. Vårt nye egenutviklede verktøy for Klimakost er et komplett verktøy for miljøstyring, og brukes av over 100 kommuner og bedrifter.

Har du et forbilde du ønsker å strekke deg mot?

– Min personlige helt er FNs tidligere klimasjef Christiana Figueres som ledet arbeidet med å få i stand Parisavtalen. Jeg har vært så heldig å møte henne. Hun har en fantastisk evne til å formulere konkrete oppgaver og tydeliggjøre ansvar. Hun er min store stjerne.

Hva er den viktigste forutsetningen for å lykkes med klimaarbeidet?

– Det viktigste for å lykkes er at toppledelsen/konsernledelsen selv tar del i arbeidet, og setter av penger og ressurser. Ved Bergenskontoret deltar vår leder personlig i Klimapartnere sine nettverksmøter. Dessuten sitter kontorets miljøansvarlige person i styret til Klimapartnere Hordaland. På den måten bygger man kunnskap og kompetanse, og får mulighet til påvirkning.

Har du en utfordring til politikerne?

– Det må lages helhetlige planer som fremmer et miljøvennlig liv. For eksempel nytter det ikke om vi lager verdens grønneste barnehager, hvis folk må og kan kjøre på kryss og tvers av byen for å levere barn. I dag er blant annet normen for parkeringsplasser et hinder for miljøvennlig utvikling. Kommunen bør vurdere å innføre moms- og skattefordeler for miljøvennlig drift og innkjøp.

Kjører du fortsatt fossilbil?

– Svaret er ja. Jeg hadde en Think el-bil som sa takk og farvel for en stund siden, og siden har vi hatt bare en bil i familien. Det er en fossilbil.  Men jeg vil ikke skifte den bare for å skifte. I motsetning til hva mange tror, er det god miljø- og klimapraksis å bruke bilen til de er slitt ut. Men den neste blir selvfølgelig el – eller hydrogen.

Hvordan kan Bergen bli Norges grønneste by og fossilfri til 2030?

– Det må bli en kombinasjon av pisk og gulrot. Man må tilrettelegge for grønne bedrifter som kan tjene penger. Samtidig må det satses på gå-byen Bergen. Tankegangen om utvikling av kollektivknutepunktene bør være prioritet nummer to, mens utvikling av gå-byen bør være prioritet nummer en. Tilretteleggingen for kollektiv transport og sykkelveier må fortsette.

Hvordan får du hele virksomheten til å delta?

– Vi har Miljøforum der både toppleder og miljø-og klimaansvarlig ved de ulike kontorene deltar. Vi setter mål og følger opp med konkrete tiltak og rapportering. Stikkordene for suksess er involvering, rapportering og læring/kompetanseheving.

Har klimaarbeidet i din virksomhet – målt i kroner og øre – medført kostnader eller besparelser?

– Vi har spart mye penger på reduksjon i reiseomfanget og reduserte energiutgifter. Samtidig har vi fått økte inntekter ved at vi vinner flere prosjekter på grunn av sterk klima- og miljøkompetanse. Til å begynne med kostet det litt ekstra i form av opplæringstiltak og innvesteringer i nye kommunikasjonsverktøy. Summen er dramatisk lavere driftskostnader. I vårt PowerHouse i Oslo har vi ikke bare lavere energi- og vedlikeholdskostnader, men vi har også fått et mye bedre inneklima.

Hvor ser du de store utfordringene for å komme videre?

– Utfordringen framover er å klare å utvikle en politikk for det bærekraftige liv. For å nevne noe: Vi må få til en helhetlig byplanlegging som fremmer bærekraftig livsstil. Vi må kreve at ting skal kunne repareres og resirkuleres. Vi må tilrettelegge for den enkelte med økonomiske incentiver slik vi har sett det med el-bilen. Som enkeltpersoner har vi lett for å tenke at akkurat mitt bidrag er så lite at det betyr ikke noe, og dessuten kan teknologien løse problemet. Slik er det ikke. Den enkelte må engasjeres og ansvarliggjøres, ellers kan det lett føre til apati.