Hva er ambisjonen for klimaarbeidet i din virksomhet?

– Ambisjonen er å stadig forbedre egen klimaprestasjon og å være en drivkraft for et bedre klima- og miljøarbeid i luftfarten. Helt konkret har vi som mål å halvere våre egne klimautslipp innen 2020.

Hvorfor er du klimapartner?

– Vi ble klimapartner fordi vi ønsker å bidra til det grønne skiftet. Samtidig er Klimapartnere en glimrende arena for samspill med andre, både strategisk og operasjonelt. Vi liker også tilnærmingen til Klimapartnere. De er flinke til å skape entusiasme rundt klimaarbeidet ved å være positive og vektlegge mulighetene.

Hva har dere oppnådd gjennom klimaarbeidet så langt?

– Vi har klart å kutte utslippene med 35 prosent fra 2012 til 2016. Vi har en egen miljø- og klimasertifiseringsnorm (Airport Carbon Accreditation) i bransjen, der vi har oppnådd å komme til nivå to. Målet er å komme opp på høyeste nivå når alle forbedringsprosjektene våre er gjennomført.

Hva er du mest stolt av?

– Vi er veldig stolt over at vi har fått til leveranser av bærekraftig annen generasjons biodiesel til våre kjøretøyer og biodrivstoff til flyene her på Flesland. I tillegg er det flere innovasjonsprosjekter som vi er stolte av, som for eksempel solmåling i samarbeid med akademia, klimatilpassede overvannsløsninger i verdensklasse og egenprodusert honning.

Har du et forbilde du ønsker å strekke deg mot?

– Her lokalt i Hordaland er Asko et forbilde. De veldig langt framme og har klart å integrere klimasatsingen i hele sin virksomhet. I tillegg beundrer jeg Hordaland fylkeskommune for den tøffe satsingen på utslippsfri ferjedrift.

Hva er den viktigste forutsetningen for å lykkes med klimaarbeidet?

– For oss som bransje er utslippsreduksjon fra flyene helt avgjørende. Her er det utrolig mye interessant utvikling på gang innenfor utvikling av bærekraftig biodrivstoff. Samtidig blir flyene mer og mer energiøkonomiske. I løpet av et tiår kan el- og hybridflyene komme. Det vil endre luftfarten og oppfattelsen av denne i et miljøperspektiv fundamentalt.

Dessuten er det viktig at vi har en positiv holdning. Vi må evne å se mulighetene og forstå hva det grønne skiftet kan vendes til for samfunnet.

Har du en utfordring til politikerne?

– Ja! Som nevnt utvikles det nå nye drivstofftyper til luftfarten. Vi i Norge må gripe mulighetene, ta initiativ og gå foran på dette feltet. Vi har de beste forutsetninger for å drive produksjon av bærekraftig biodrivstoff til fly basert på overskuddsmasse fra skogsindustrien. Nå må det bli fart på incentivene slik at vi kan komme i gang.

Når det gjelder utvikling av el- og hybridfly for kortere strekninger foregår det som nevnt mye spennende innovasjon hos de store flyprodusentene. Vi snakker om fly som vil støye mindre og trenge kortere rullebaner. Også her kan vi bli et foregangsland, men det krever politisk vilje og handlekraft.

Kjører du fortsatt fossilbil?

– Fossilbil har jeg ikke hatt på en god stund. Jeg kjører el og er godt fornøyd med det.

Hvordan kan Bergen bli Norges grønneste by og fossilfri til 2030?

– Vi er på god vei. Det som er viktig er at vi i næringslivet og det offentlige klarer å samarbeide om klimavennlig byutvikling. Dessuten må vi ønske forandring og hele tiden se og gripe mulighetene.

Hvordan får du hele virksomheten til å delta?

– Det er ikke alltid like lett, men vi jobber hardt for å få til endring, og jeg opplever at vi blir bedre for hver dag som går. Det er viktig at ledere tar ansvar og kommuniserer grunnleggende om at klima og miljø alltid skal prioriteres høyt. Det er viktig at vi leter bevisst etter muligheter og at vi ansvarliggjør medarbeiderne. Hver enkelt person har mulighet til å påvirke fremtiden og da må det gis mulighet til å tenke utvikling og innovasjon. Vi må ha en arena hvor man kan prøve ut stadig mer miljøvennlig teknologi og design. Klima og miljø skal alltid være integrert i planen når vi gjør noe i Avinor.

Har klimaarbeidet i din virksomhet – målt i kroner og øre – medført kostnader eller besparelser?

– Klimaarbeidet har ofte ført til besparelser. Vi har funnet smarte løsninger til fornuftige priser. Et godt eksempel er forvaltning av vassdrag på og rundt lufthavnen, der vi gjennom innovativ tenking har gjort vassdrag som kunne ligget i rør til sjøørretbekker. Det har gitt lavere kostnader, samtidig som det gir oss en bedre mulighet til å gripe inn ved uforutsette hendelser, som for eksempel et utslipp. Åpen vannføring gir gode vilkår for fisk og andre dyr. Genialt og miljøvennlig.

Et annet eksempel er vår nye terminal der vi har anvendt klimavennlige energiløsninger. Dette har kostet litt mer i investeringsfasen, men vi kutter utslipp og senker kostnadene i driftsfasen.

Hvor ser du de store utfordringene for å komme videre?

– Nå gjelder det om å få ned utslippene fra selve flytrafikken. De store flyprodusentene arbeider med dette for fullt, og utslippene per setekilometer reduseres. De siste årene har utslippene fra luftfart i Norge gått ned, selv om trafikken har økt. Innen 2030 kan det ifølge Airbus være el- og hybridfly på markedet som kan fly 100 mil med 100 passasjerer om bord. Dette er en flytype som ikke bare har lavere utslipp, men som også er sikrere og mer støysvake. De vil passe perfekt for oss her i Norge hvor vi har et stort innenlandsmarked med forholdsvis korte distanser. Men el-fly til dette markedet må utvikles. Det hadde vært utrolig kult om Norge kunne gått foran også her.