Hva er ambisjonen for klimapartnere?

– Klimapartnere skal være et effektivt bidrag til en grønnere region og være med å nå målet til Bergen kommune om å bli fossilfri innen 2030. Dette får vi til gjennom å jobbe tett sammen med våre partnervirksomheter, redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn næringsutvikling. Vi er en koblingsboks og en arena for å dele beste praksis.

Hvorfor ble klimapartnere igangsatt?

– Bortimot 70 % av utslippene i Hordaland stammer fra næringslivet. Klimapartnere Agder har gjennom flere år vist svært gode resultater og ved å få kopiere denne nettverksmetodikken, fikk man et godt verktøy for å jobbe inn mot næringslivet. I 2014 ble Klimapartnere-nettverket offisielt lansert i Hordaland i tett samarbeid mellom fylkeskommunene, Norsk Klimastiftelse og 14 nøkkelpartnere.

Hva har dere oppnådd gjennom klimaarbeidet så langt?

– I dag er det nærmere 30 større partnervirksomheter, som representerer over 40 000 ansatte og 30 000 studenter, som jobber systematisk med klimaarbeid gjennom nettverksmodellen i Hordaland. Klimapartnere- nettverk finnes i Agder, Hordaland, Troms og snarlig Rogaland. I tillegg er det flere andre regioner som vurderer modellen. Nettverkene i Agder og Hordaland kan vise til systematisk utslippsreduksjon år for år og mange grønne spydspissprosjekter. For eksempel kunne Klimapartnere Hordaland i 2016 vise til mer enn 3 % klimagassreduksjon, med 12 % reduksjon av drivstoffutslipp og 30 % reduksjon av utslipp i forbindelse med fyringsolje.

Hva er du mest stolt av?

– Det genuine engasjementet og handlingskraften som partnervirksomhetene viser! Jeg blir oppriktig rørt og inspirert av den uredde holdningen: «dette bare gjør vi!». Det er så mange som spiller en nøkkelrolle og drar der man kan: Hordaland fylkeskommune og Skyss som utløser en verdensrevolusjon gjennom sine ferjeanbud. Statsbygg som tar på ledertrøyen for å gjøre fossilfrie bygge- og anleggsplasser til standard på Vestlandet. Avinor som vil være med å jobbe frem nullutslippsflygninger i Norge. Ledere som Jan-Erik Kjerpeseth og Kjetil Smørås som tar en pådriverrolle i forhold til utslippsfri havn, renere fjorder og mer bærekraftig regulering av cruisetrafikk. Kavli som vil gå foran for å halvere matsvinn. Bergen som skal bli Norges grønneste by og fossilfri innen 2030. Og mye, mye mer.

Har du et forbilde du ønsker å strekke deg mot?

– Mange! En av dem er faktisk Dagfinn Høybråten som sto støtt i stormen under innføring av røykeloven. Han burde egentlig få en medalje for bedring av norsk folkehelse og livskvalitet. Det minner meg litt om prosessen man står midt opp i nå med utfasing av fossil transport og mindre bilfokuserte byer.

Hva er den viktigste forutsetningen for å lykkes med klimaarbeidet?

– Som Gunnhild Stordalen sier: «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe». Man trenger en plan, konkrete tiltak og det er selvsagt både nyttig og motiverende om man kan måle fremgangen underveis gjennom klimaregnskap! ASKO er virkelig et stort foregangseksempel, der klimaarbeidet gjennomsyrer måten hele organisasjonen ledes og jobber på.

Har du en utfordring til politikerne/næringslivet?

– Øverst på ønskelisten står faktisk kommunikasjon. Det er så mye bra som både regionene og virksomhetene gjør på klimafronten. Ved å formidle de gode målene, beste praksis eksemplene og hvor vi ønsker å gå, er det lettere for alle å koble seg på og bli med i det grønne skiftet! Visste du for eksempel at over 50 % av nye biler solgt i Hordaland nå er elbiler og at kollektivandelen av transport øker? Det er fantastisk!

Kjører du fortsatt fossilbil?

– Nei, jeg er veldig glad i vår Nissan Leaf som begynner å bli noen år gammel nå, men som fremdeles fungerer som ei kule. Når vi skal på jobb reiser vi stort sett kollektivt. Skal vi på lengre turer bruker vi delingsløsningen Nabobil og leier elbil med lenger rekkevidde. I tillegg har vi regionens første Hydrogenbil på tunet som venter utålmodig på hydrogenfyllestasjon.

Hvordan kan Bergen bli Norges grønneste by og fossilfri til 2030?

– Det får man til sammen! Alle virksomheter kan bidra ved å raskest mulig oppnå fossilfri transport (landbasert) i sin virksomhet og fase ut fossil energi i egne bygg. De fleste virksomhetene i Klimapartnere er allerede godt gang med dette. I tillegg oppfordrer vi til å etablere en grønn innkjøpsplan og avfallsplan, der man blant annet setter mål om å redusere unødvendige flyreiser, halvere matsvinn og etterspørre fossilfri bygg – og anleggsvirksomhet. Husholdninger kan bidra sterkt ved å unngå å kjøpe nye fossile biler, fjerne oljefyr, «spise opp innkjøpt mat» og reparere og kjøpe kvalitet fremfor kvantitet.

Hvordan får du virksomhetene til å delta?

– Vi er heldige og har mange fremoverlente virksomheter i vår region. Mange var allerede svært engasjert i klimaarbeid før de ble med i nettverket, men alle har noe å lære og deler smarte tips med hverandre. Vi ser at virksomheter nå i større grad tar kontakt med oss og at partnervirksomheter gjerne selv rekrutterer andre de ønsker å ha med i nettverket.

Har klimaarbeidet – målt i kroner og øre – medført kostnader eller besparelser?

Vi har per i dag ingen samlet oversikt, selv om det nok er en god ide å få etablert. Svært mange av våre virksomheter rapporterer litt økt kost på kort sikt men besparelser på litt lenger sikt.  BKK ble blant annet utfordret på å sette mål om Fossilfri transport. En utrekning viste at besparelsene for virksomheten vil være på minimum 15 millioner kroner, selv uten «elbilfordeler».

Hvor ser du de store utfordringene for å komme videre?

– Den største utfordringen mener jeg ligger på nasjonalt plan. Vi trenger en mer helhetlig plan og tydelig marsjordre for klimaarbeidet i Norge! Foreløpig ligger regionene og byene langt foran når det gjelder å sette mål og følge opp. Jeg savner spesielt oppfølging av de mange veikartene som kom med utredningen Grønn Konkurransekraft! Norge har et stort potensiale for grønn næringsutvikling og arbeidsplasser. Dette utløser vi blant annet gjennom å bli best på utslippsfrie havner, fjorder og kystruter, bestillinger av nullutslippsfartøy, hydrogenløsninger for industrien og transport, infrastruktur og ladeløsninger for nullutslipps-fly, flere grønne datasentre, mat og kvalitetsprodukter med lavt klimafotavtrykk og mye, mye mer. Det er så mange muligheter som kan skapes gjennom å være med å løse klimautfordringene! Det gjelder å gripe dem nå!