Hva er ambisjonen for klimaarbeidet i din virksomhet?
– Vi har et høyt ambisjonsnivå. Gjennom initiativet «Klimanjaro» stiller vi krav til alle våre leverandører om at de skal være klimanøytrale innen 1.1.2019. Det er en målsetning som medfører at de må følge FNs retningslinjer på dette feltet, blant annet med tiltak i form av sertifisering og egne klimaregnskap. Det de ikke klarer å ta i egen virksomhet, må de kjøpe kvoter for i det internasjonale markedet. Etter hvert vil «Klimanjaro» omfatte også underleverandører, og på den måten får vi en uslåelig dominoeffekt.
Hvorfor er du klimapartner?
Klimapartner-portrettet
I en serie intervjuer forteller ledere i Klimapartneres medlemsvirksomheter om arbeidet for å kutte klimautslipp, hva som er oppnådd så langt og hva som er ambisjonene videre. I dette intervjuet møter du Steinar Nævdal, administrerende direktør i BIR. I tidligere intervjuer kan du møte Bergens byrådsleder Harald Schjelderup, daglig leder Bente Haugsdal i eiendomsselskapet Angarde, rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet, Bente Haukland Næss i Asplan Viak, administrerende direktør Rolf Barmen i Fjordkraft, lufthavndirektør Aslak Sverdrup ved Avinor Bergen Lufthavn og Helene Frihammer i Klimapartnere Hordaland.
– Vi ble utfordret til å bli klimapartner omtrent samtidig med inngåelsen av Paris-avtalen. Den ble en «wake-up call». Selv om vi som bedrift hadde vært klimanøytrale siden 2007 ble Paris-avtalen en anledning til å ta en aktiv posisjon, og bli en pådriver også for andre.
Hva har dere oppnådd gjennom klimaarbeidet så langt?
– Gjennom «Klimanjaro»- initiativet har vi allerede nå sikret oss at om lag 70 prosent av våre innkjøp er dekket av avtaler om klimanøytralitet innen 2019. Ved å ta med våre leverandører har vi hundredoblet effekten av tiltakene i egen bedrift. «Klimanjaro» har også gitt oss anerkjennelse i FN, og omtale på deres hjemmesider. Dermed har vi også fått en omdømmemessig gevinst.
Hva er du mest stolt av?
- Klimapartnere skal være et effektivt bidrag til grønnere regioner
- Nettverkene reduserer klimagassutslipp og stimulerer til grønn samfunns- og næringsutvikling
- Nettverk finnes i dag i Agder, Hordaland og Troms. Rogaland og flere andre regioner er under etablering
- Nærmere 100 virksomheter med tilsammen over 70 000 ansatte og 40 000 studenter er med i Klimapartnere-nettverk
I Hordaland utfordres alle partnere til å sette seg klimamål i tråd med Bergen kommune: Bergen Norges Grønneste By – fossilfri innen 2030.
Vil du vite mer om Klimapartnere, ta gjerne kontakt:
Helene Frihammer Mob:+ 47 99087700
– Jeg er mest stolt av at vi i ledergruppen klarte å ta den djerve beslutningen om at vi skulle stille disse kravene til våre leverandører. Det var jo ikke sikkert at alle ville være med. I tillegg er jeg stolt av den anerkjennelsen vi har fått her i Hordaland og i FN. Det er en fjær i hatten.
Har du et forbilde du ønsker å strekke deg mot?
– Det er så mange som gjør som gjør veldig mye bra. Jeg henter inspirasjon fra mange hold. Ingen nevnt, ingen glemt.
Hva er den viktigste forutsetningen for å lykkes med klimaarbeidet?
– For verden sin del er det viktigste at politikerne tør å ta de vanskelige beslutningene. For egen del er å det å gjennomføre. Vi må stå ved det vi har lovet, og vi må unngå omkamper, slik vi nå ser det med Trump.
Har du en utfordring til politikerne?
– Det må være at de tør å ta de tøffe beslutningene. Her i Bergen vil jeg utfordre politikerne til å ta beslutninger i 200 års-perspektiv. Da kunne vi fått en skinnegående T-bane under byen som våre barnebarn kunne hatt glede av.
Kjører du fortsatt fossilbil?
– Nei, jeg kjører Nissan Leaf. Men kona kjører en Outlander, en hybrid, halv-fossil.
- Selger strøm og mobilabonnement til kunder i hele Norge
- Har etablert klimatiltaket «Klimanjaro»
- Krever at alle leverandører skal være klimanøytrale innen 1.1.2019
- Har som mål å gjøre klimanøytralitet til den nye standarden
Hvordan kan Bergen bli Norges grønneste by og fossilfri til 2030?
– De kan bli med på «Klimanjaro». Det er en god begynnelse. Så kan de kjøpe kvoter for den siste resten av utslipp som de ikke klarer å gjøre noe med i egen virksomhet. Markedsmekanismen er et helt greit supplement.
Hvordan får du hele virksomheten til å delta?
– Vi har innført noen synlige elementer som gjør at vi blir minnet hver dag på vårt ansvar. I tillegg informerer aktivt både internt og eksternt. Etter hvert ser vi at holdningene gradvis endres. Jeg har for eksempel hørt rykter om at noen ansatte nå har innført en kjøttfri dag. Klimabevisstheten må gro fram av seg selv. Men vi skal legge til rette.
Har klimaarbeidet i din virksomhet – målt i kroner og øre – medført kostnader eller besparelser?
– Jeg vet rett og slett ikke. Men vi har tro på at det vil føre til besparelser på lengre sikt. Vi tror på lønnsom grønn vekst.
Hvor ser du de store utfordringene for å komme videre?
– Som jeg var inne på, tror jeg den største utfordringen er at politikerne ikke tar de vanskelige beslutningene.
For selv om disse beslutningene kanskje vil kreve noe av den enkelte av oss her og nå, er de nødvendige for at også våre barnebarn og barnebarns barn skal kunne nyte Moder jord på samme måte som vi og generasjonene før oss har gjort.