Rett før påske gikk startskuddet for årets runde med klimaregnskap i Klimapartnere. Nærmere 200 deltakere var med på oppstartsmøtet, og i løpet av våren vil rundt 250 virksomheter i alle sektorer rapportere sine utslippstall for 2020 i Asplan Viaks løsning Klimakost.

Viktig styringsverktøy

For Klimapartnere er klimaregnskapet en av de aller viktigste bærebjelkene og styringsverktøyene i arbeidet for grønn næringsutvikling. 

– Klimaregnskapet er ryggraden i all vår aktivitet. Det er det som måler effekten av arbeidet som er gjort, peker ut behov for utslippsreduksjon og mulighet for grønn forretningsutvikling. Hadde vi ikke hatt oversikt over utslippene, ville vi i langt større grad styrt i blinde, sier strategisk prosjektleder i Klimapartnere, Helene Frihammer.

Ulike utslippsestimat

Flere og flere virksomheter tar i bruk klimaregnskap, men fortsatt er det veldig mange som ikke har oversikt over egne utslipp. En av utfordringene med klimaregnskapene i dag er at ulike løsninger gir ulike resultater. Dette skyldes at faktorene som ligger til grunn for utslippsestimatene er ulike hos forskjellige leverandører.

– Dette kan gjøre det forvirrende å sammenligne tall fra forskjellige regnskap og det er ikke alltid to strek under svaret, påpekte Inki Brown i Emisoft på Klimapartneres oppstartsmøte.

Etterlyser standardisering

– Vi har tidligere tatt til orde for at klimaregnskap skal gjøres obligatorisk for alle bedrifter over en viss størrelse, og at det må komme et standard faktorsett for Norge. Dagens system er forvirrende og for mange vanskelig å forholde seg til. Klimaregnskap er et så sentralt styringsverktøy at det er urealistisk å tro at man skal komme i mål med det grønne skiftet uten det. Hvis vi kan bli enige om felles forståelse av klimaregnskap, vil dette være et effektivt verktøy for å nå klimamålene og sikre at vi ikke styre i blinde, sier Frihammer.