– Det er kjempeviktig for oss og noe vi har brukt mye tid på. Men det må skje på kundens premisser, det er dem vi er her for, forteller kommunikasjonssjef Eva Skjold.
Nøkkelen er å tilpasse budskapet til hvem som er på de forskjellige plattformene.
På Facebook, som er deres største kanal med knappe 20 000 følgere, er målet å være tett på.
Beste praksis
I denne serien viser vi praktiske eksempler fra ti av klimapartnerne i Hordaland. Vi håper historiene som presenteres vil inspirere flere til å gjøre det samme. Det være seg å støtte ansattes klimatiltak, bygge miljøvennlig, redusere matsvinn, fase ut fossile kjøretøy eller bruke innkjøpsmakten i klimaets tjeneste.
– Det er deg og bosset ditt som er i fokus.
Vi gir råd om avfallshåndtering og skal være en nyttig kanal med en liten dose humor. Vi skal ikke komme med pekefingeren og klage på at folk ikke er flinke nok. Det fungerer ikke.
Roten til alt vondt
Et godt eksempel på hvordan det gjøres i praksis er hvordan en kollega av Skjold påpekte at det nok ikke var en god idé å hive en svær trerot med greiner stikkende ut av spannet.
– Det var ikke mulig å få igjen lokket, noe som er påkrevd. Men hun la ut bildet med en kommentar om at det fikk gå for denne gang fordi det kanskje var roten til alt vondt som gikk i bosset, ler Skjold.
Kommentaren er også et godt bilde på BIRs kjerneverdier: Superpålitelig, Miljøpådriver, Imøtekommende og Lagspiller – SMIL i kortform.
I tillegg til Facebook bruker BIR Instagram for å gi innblikk i arbeidshverdagen og Twitter og Linkedin for å nå dem som vil vite mer om selskapet.
– Vi kommuniserer mye med husholdninger og driver holdningsskapende arbeid og har valgt kanaler ut fra det. Men vi ser hvordan et medium som Snapchat brukes av de yngre, så vi vurderer hele tiden hvor vi skal være tilstede.
Samfunnsaktør
- Klimapartnere skal være et effektivt bidrag til grønnere regioner
- Nettverkene reduserer klimagassutslipp og stimulerer til grønn samfunns- og næringsutvikling
- Nettverk finnes i dag i Agder, Hordaland og Troms. Rogaland og flere andre regioner er under etablering
- Nærmere 100 virksomheter med tilsammen over 70 000 ansatte og 40 000 studenter er med i Klimapartnere-nettverk
I takt med at klimaspørsmål har kommet høyere på dagsorden, har BIR også endret seg til å være en tydeligere samfunnsaktør.
– Boss er boss, tenkte man før. Men slik er det ikke. Det er ressurser som det er vår hovedoppgave å samle inn og avhende videre. Og selv om det er vår jobb å hente boss, er vi veldig opptatt av at det skal bli mindre av det.
Det er nemlig første trinn i Avfallspyramiden – et verktøy BIR bruker mye.
– Vi jobber mye med holdningsskapende arbeid og å få alle til å dra i samme retning. Og da er pyramiden en veldig pedagogisk fremstilling. I de tre øverste nivåene, avfallshåndtering, gjenbruk og materialgjenvinning, kan vi jobbe mot våre brukere. De to nederste, energigjenvinning og avfallsdeponering, er det vi gjør selv ved våre anlegg.
Digitalisering og byplanlegging
Skjold mener BIRs viktigste bidrag for å skape fossilfrie samfunn er at de er involvert i svært mange områder i samfunnet, og dermed kan finne løsninger på mange plan.
– Vi jobber med god byplanlegging og utbyggingen av bossnett. Det gjør at vi kan redusere distansen vi trenger å kjøre, og med bossnettet betyr det færre renovasjonskjøretøy inn i sentrum av Bergen.
BIR har også omfavnet mulighetene økt digitalisering gir. Med sensor på bosspann, nedkast og nivåmålere på containere, kan kjørerutene planlegges bedre.
– Ved hjelp av denne kunnskapen kunne vi innføre en fleksibel gebyrmodell. Er du flink til å kildesortere må du tømme spannet færre ganger og betaler dermed mindre. Antall tømminger for husholdninger i løpet av ett år er redusert fra 40 til 28 ganger og gjenvinningen er økt.
Et tredje satsingsområde er et fellesprosjekt med næringsmiddelselskapet Orkla og NHH om sirkulærøkonomi.
– Alt vi gjør bunner i miljøarbeid. Det er det det handler om, avslutter Skjold.