Høsten 2021 begynte energiprisene å stige. Russlands strategiske kutt i gassleveranser til Europa som en del av krigføringen mot Ukraina, europeisk kraftutveksling og driftsstans ved en rekke kjernekraftverk bidro til de høyeste strømprisene noen gang i Norge. I kombinasjon med økte renter, den høyeste inflasjonen på tiår og sterk lønnsvekst står kommunesektoren overfor betydelige økte kostnader.

I tillegg ligger Norge an til underskudd på strøm innen 2027, både fordi samfunnet skal elektrifiseres og fordi det skal etableres ny industri som krever store mengder kraft. Norske kommuner og fylker er storforbrukere av strøm, som eiere av store bygningsmasser, renseanlegg og renovasjonsanlegg. Kommunene og fylkene er også store byggherrer som til sammen årlig investerer flere titalls milliarder i nybygg og rehabilitering av bygg og anlegg.

Inspirasjonshefte for kommunesektoren

Potensialet for å kutte forbruk, kostnader og utslipp – og i tillegg
gjøre seg mindre sårbar mot både prissvingninger og forsyningsusikkerhet burde være tilstede. Sammen med Norsk klimastiftelse gikk vi i gang med å finne eksempler på kommuner som har gjennomført gode tiltak med sikte på å kunne inspirere andre til å gjøre det samme. Arbeidet resulterte i heftet Spar og produser mer energi samt en webinarserie.

Ett av eksemplene vi trekker frem i heftet er Tvedestrand videregående skole i Agder fylkeskommune. I juni og juli 2022 fikk de en strømregning på minus 138 000 kroner – takket være blant annet 4400 kvadratmeter solceller og brukte Nissan Leaf-batterier. Fylkeskommunen ville i dette byggeprosjektet gjerne teste ut energilagring i kombinasjon med solceller og ønsket derfor å få på plass et batterisystem. Batterisystemet består av 40 prosent brukte Nissan Leaf-batterier som er uegnet som bilbatterier fordi de har mistet rundt 1/5 av kapasiteten sin. I tillegg kommer 60 prosent nye batterier. Solenergien som lagres i batteriene kan brukes når behovet for strøm er ekstra høyt og strømmen er dyr. Slik kan skolen også unngå å belaste strømnettet i Agder når strømmen er mest etterspurt.

Grønne lån kan bidra

KBN tilbyr grønt lån til kommunesektorens investeringer som bidrar til lavere klimagassutslipp, energieffektivisering eller klimatilpasning og energieffektivisering og fornybar energiproduksjon er blant områdene som kan kvalifisere. Kommunene kan i tillegg søke om klimasatsmidler og ENOVA-støtte. Les mer om grønne lån her.

Økte kostnader innebærer at flere kommuner har en presset økonomi og må prioritere hardt. Grønne løsninger kan være mer kostbare enn konvensjonelle på investeringstidspunktet. Men ser man på livsløpskostnadene til drift, vedlikehold og nedbetaling av investeringen, vil regnestykket ofte bli noe annet. Mange kommuner rundt om i landet har investert i en rekke ulike tiltak som kutter strømforbruket og strømregninga. Noen har også investert i solcellepaneler og andre typer energiproduksjon. Det er imponerende og inspirerende å se hvor stort ansvar noen kommuner og fylker tar for å investere i tråd med den store energiomstillingen – investeringer som også kan bidra til lavere strømregninger og å løse energikrisen.

I heftet Spar og produser mer energi finner du flere eksempler på tiltak for strømsparing og produksjon av strøm i kommuner og fylker rundt om i Norge. Heftet kan også bestilles her, om du ønsker fysiske eksemplarer.

Dette er et utdrag av en lengre artikkel publisert i KBNs årsrapport for 2022, skrevet av Harald Jacobsen, kommunikasjons- og bærekraftssjef, og Venil Sælebakke, rådgiver klima og grønn finans, i KBN.