Siden 2013 har ansatte i Norgesgruppen og deres datterselskap hatt muligheten til å få drahjelp på hjemmebane. I fjor ble syv millioner kroner delt ut etter førstemann-til-mølla.
– Det er gitt støtte til alt fra elbil-kjøp, sykler, varmepumper, periodekort på kollektivtransport og mye annet. Det er med andre ord et ganske bredt spekter, forteller administrerende direktør Edvin Nilsson hos Asko Vest.
Beste praksis
I denne serien viser vi praktiske eksempler fra ti av klimapartnerne i Hordaland. Vi håper historiene som presenteres vil inspirere flere til å gjøre det samme. Det være seg å støtte ansattes klimatiltak, bygge miljøvennlig, redusere matsvinn, fase ut fossile kjøretøy eller bruke innkjøpsmakten i klimaets tjeneste.
En fjerdedel av hans 350 ansatte har benyttet seg av ordningen. Den øvre støttegrensen per år er 20 000 kroner og i 2017 ble ordningen utvidet til også å gjelde solcelleanlegg.
Styrker lønnsomheten
Nilsson forteller at 2008 for alvor markerte startpunktet for klima- og miljøarbeidet i Asko-systemet. Det begynte med energisparende tiltak og har utviklet seg til større og større investeringer over tid.
Av landets 10 største solcelleanlegg er syv, inkludert de tre største, tilknyttet Asko. I tillegg har de også en tydelig strategi på å redusere transportutslippene. Fra før tester Asko ut elektriske lastebiler, nå er det hydrogen som står for tur.
– Jeg mener klimaarbeid og konkrete tiltak for å redusere utslipp bidrar til økt lønnsomhet. Og i tråd med vår bedriftskultur må vi jobbe langsiktig for å oppnå denne lønnsomheten, sier Nilsson.
Det betyr ikke at de venter med å prøve ut ny teknologi.
– Vi har en sterk tro på å ta i bruk de siste teknologiske nyvinningene, fremfor å vente på den perfekte løsningen. Slik tar vi hele tiden nye steg på vei mot målet om nullutslipp.
Nilsson tror også Asko i fremtiden vil oppleve krav fra kundene.
– For eksempel ved å stille krav til klimanøytrale leveranser. Det blir vanskelig å være leverandør i framtiden om du ikke tar dette på alvor.
- Klimapartnere skal være et effektivt bidrag til grønnere regioner
- Nettverkene reduserer klimagassutslipp og stimulerer til grønn samfunns- og næringsutvikling
- Nettverk finnes i dag i Agder, Hordaland og Troms. Rogaland og flere andre regioner er under etablering
- Nærmere 100 virksomheter med tilsammen over 70 000 ansatte og 40 000 studenter er med i Klimapartnere-nettverk
I Hordaland utfordres alle partnere til å sette seg klimamål i tråd med Bergen kommune: Bergen Norges Grønneste By – fossilfri innen 2030.
Vil du vite mer om Klimapartnere, ta gjerne kontakt:
Helene Frihammer Mob:+ 47 99087700
Tykkere søknadsbunker
Men hva får Norgesgruppen og Asko igjen for å dele ut penger til de ansatte?
– Vi tydeliggjør vårt miljøengasjement, slik at bedrift og ansatte kan arbeide mot samme mål om å redusere energibruk og utslipp. Vi ønsker at de som jobber hos oss skal få tilskudd når de satser på miljøtiltak også privat.
Og det hjelper også når nyansatte skal hentes inn.
– Vi registrerer at søkerbunkene er litt tykkere nå enn de pleide å være. Det er flere som nevner vårt miljøengasjement som årsak til at de søker seg til oss.
Solcellene leverer som forventet
Det er ikke bare hjemme hos de ansatte at det skjer en utvikling. Som nevnt er Asko Norges største eier av solcelleanlegg og det nest største finner du på Asko Vest sitt bygg i Arna.
Til sammen er 7546 solcellepanel fordelt utover 16 000 kvadratmeter. De skal gi rundt 1,2 GWh med elektrisitet i løpet av ett år. Hele produksjonen benyttes til eget bruk og anlegget har produsert siden juli i 2017.
– Vi forventet at det skulle stå for ca. 17 prosent av vårt eget forbruk. Og til nå ligger det og vaker mellom 15 til 17 prosent, så det er noenlunde i henhold til planen, forteller Nilsson.
Gjensidig partnerskap
Som medlem i Klimapartnere Hordaland fremhever Asko-direktøren at det er et gjensidig utbytte mellom dem som bedrift og partnerskapet.
– Vi drar nytte av å delta på møter og konferanser. Der kan vi lytte til hvordan andre tenker og få konstruktive innspill. I noen sammenhenger kan vi selv bidra og fortelle hvordan vi har løst utfordringer og hvilke erfaringer det har gitt oss.
Denne utvekslingen av informasjon tror Nilsson øker viljen til å ta risiko.
– For det vil alltid være noe risiko forbundet med miljøtiltakene vi setter i gang.