– Jeg tror vi har enorme muligheter i fornybarsamfunnet, men vi må komme i gang for å utnytte dem. 

Kjerpeseth, som også er styreleder i kraftselskapet BKK, er ikke i tvil om at det finnes gode forretningsmuligheter for næringslivet på Vestlandet. – Nylig anslo Menon Business Economics at norsk eksport av elektrifiseringsteknologi kan gi en netto verdiskaping på 210 milliarder kroner frem mot 2040.  

Global konkurranse 

Samtidig etterlyser han en mer offensiv holdning for å hevde seg globalt. Han bruker den vellykkede utviklingen av elektriske ferger som eksempel. – Delegasjoner kommer hit for å se hva vi har oppnådd.  Da bør vi vise frem fergene, forklare hva vi kan levere, hvordan vår eksportordning fungerer, og be dem signere kontrakten før de drar hjem. Nå viser vi hva vi kan og ønsker dem god tur tilbake. Vi må rett og slett bli råere på kommersialisering av kompetansen vår.   

For det er nok av dem som står klare for å passere Norge i den globale konkurransen.  

 – Sammen med ledergruppen min var jeg nettopp i Kina og så hvor målrettet de jobber med å erobre nye områder. Jeg mener virkemiddelapparatet med Innovasjon Norge i spissen må fokusere mye sterkere på internasjonalisering og skalering av bedrifter. Hvordan skal norske bedrifter med 40 ansatte klare å utnytte eksportmarkedet slik at de blir 500 ansatte?  

Vekket av styreverv 

Over flere år har Kjerpeseth markert seg som en tydelig stemme i samfunnsdebatten. Han trekker linjer tilbake til tidligere generasjoner av næringslivsledere. – De var ofte samfunnsbyggere som engasjerte seg utover sin egen bunnlinje. Vi må tilbake i en slik retning, hvor ledere i både næringsliv og politikk turte å ha et langsiktig perspektiv.  

For ham selv ble vervet som styreleder i Bergen og Omland Havnevesen en vekker. Da han ble valgt i 2016 kom han raskt i kontakt med det han beskriver som sterke lobbykrefter.

– Det var vanskelig å få gjennom helt åpenbare beslutninger for å redusere utslippene fra cruiseskipene som lå til kai i Bergen. Jeg må innrømme at styrelederrollen gjorde at jeg fikk et ekstra engasjement for bærekraftig skipsfart og rammevilkårene for næringslivet i byen vår. Det er noe som skurrer når vi arbeider hardt for å få ned bruken av privatbilisme og samtidig tillater at cruiseskip ligger til kai i bykjernen vår å svir av 30 tonn drivstoff per døgn ved kai. Det tilsvarer 13.000 dieselbiler.   

Nærmer seg CO₂-måling på utlån 

Som leder for en av regionens største arbeidsplasser, er Kjerpeseth også opptatt av å feie for egen dør.  Innad i banken arbeides det med bærekraft langs flere spor. – Det første området er bankens egen drift. Vi ble klimanøytrale i 2018. Det andre området gjelder bankens egne leverandører. Innen 2020 skal også disse være klimanøytrale. – Hadde mange bedrifter i regionen gjort det samme, ville dette raskt blitt en ny standard og mye hadde vært oppnådd på kort tid, sier Kjerpeseth og roser Fjordkrafts for deres Klimanjaro-initiativ.   

Også overfor kundene jobber Sparebanken aktivt med bærekraft. Banken har i år startet med å karbonmåle utlånsporteføljen sin, 70 prosent er så langt kartlagt. – Vi skal måle utslipp på hele porteføljen årlig og rapportere på fremdrift. Det kommer til å bli stilt strengere krav til selskap som ikke har en handlingsplan for en grønn omstilling, samtidig som vi ønsker å tilrettelegge for bedre vilkår for kunder som arbeider aktivt med dette. Vi har tro på at finans kan være en svært viktig drivkraft i overgangen til et karbonfritt samfunn.  

Det fjerde og siste området gjelder Sparebanken Vests rolle som regional støttespiller.  

– Vi kommer til å bruke vesentlig mer av våre allmennyttige midler på gode prosjekter innen bærekraft i vår region enn vi har gjort tidligere, avslutter Kjerpeseth.