Energieffektivisering
Det nye barne- og ungdomssykehuset til Haukeland Universitetssykehus bygges i to trinn. Første trinn var innflyttingsklart i 2016, mens trinn to skal etter planen være ferdig i årsskiftet 2022 til 2023. Til sammen investeres 5,4 milliarder kroner.
– Da vi prosjekterte første trinn tilbake i 2008 var energimålet å bruke 332 kilowat-timer per kvadratmeter i året. På det tids-punktet var normen for sykehusbygg 432 kilowattimer, forteller prosjektleder Bjørn Blomvik i Helse Bergen. Det målet skulle de nå gjennom bygningsmessige løsninger og god styring av lys, varme, kjøling og ventilasjon.
Og når første byggetrinn er på 20 000 kvadratmeter, og hele prosjektet på 79 000, sier det seg selv at energibruk og pengebruk er to sider av samme sak.
Beste praksis
I denne serien viser vi praktiske eksempler fra ti av klimapartnerne i Hordaland. Vi håper historiene som presenteres vil inspirere flere til å gjøre det samme. Det være seg å støtte ansattes klimatiltak, bygge miljøvennlig, redusere matsvinn, fase ut fossile kjøretøy eller bruke innkjøpsmakten i klimaets tjeneste.
Halvert energibruk
Men med ny teknologi og stadig utvikling av prosjektet har Helse-Bergen klart å halvere energimålet de opprinnelig satte seg.
– Det siste tallet er 161 kilowattimer per kvadrat. Du kan si vi har hatt en betydelig reduksjon, og nå har bygget også fått energimerke A, sier Blomvik.
Hovedårsaken til reduksjonen ligger i bakken. Foreløpig er det boret 75 energibrønner med 250 meters dybde som gir bergvarme til en felles varme- og kjølesentral for begge byggetrinn. Ytterligere 90 brønner skal bores i andre byggetrinn. I sentralen er det installert tre varmepumper, hver med 1125 kW kjøling og 1288 kW varme.
Besparelsen fra 332 til 161 kWh per kvadratmeter i året gir med dagens strømpris en årlig besparelse på knappe 800 000 kroner.
Leverandørene er med
– Hvordan har dere jobbet med å finne leverandører til prosjektet? Har det vært vanskeligere med ambisiøse energi- og miljømål?
– Det har ikke vært noe problem. Teknologiutviklingen har gått i raskt tempo overalt. For entreprenørene er dette en utvikling de møter uansett hvilket prosjekt de byr på.
Og utviklingen fortsetter. For byggetrinn to forteller Blomvik at energiforbruket skal helt ned til 146 kWh per kvadratmeter. Og det er her solcellene kommer inn i bildet.
- Klimapartnere skal være et effektivt bidrag til grønnere regioner
- Nettverkene reduserer klimagassutslipp og stimulerer til grønn samfunns- og næringsutvikling
- Nettverk finnes i dag i Agder, Hordaland og Troms. Rogaland og flere andre regioner er under etablering
- Nærmere 100 virksomheter med tilsammen over 70 000 ansatte og 40 000 studenter er med i Klimapartnere-nettverk
I Hordaland utfordres alle partnere til å sette seg klimamål i tråd med Bergen kommune: Bergen Norges Grønneste By – fossilfri innen 2030.
Vil du vite mer om Klimapartnere, ta gjerne kontakt:
Helene Frihammer Mob:+ 47 99087700
Fant ideen på internett
1400 kvadratmeter med gjennomsiktige solceller integreres i vindusglasset. Faktisk stammer ideen fra et tilfeldig søk på internett.
– Vi kom over et forskningsprosjekt som var gjort ved University of Massachussets og tenkte at dette hadde vi også lyst til å prøve.
Sammen med Enova, som gjennom programmet «Energieffektive nybygg», støtter byggetrinn to med 39 millioner, har de valgt å bruke de mest gjennomsiktige solcellevinduene som finnes på markedet. Blomvik mener det er viktig at Helse Bergen som offentlig byggherre tar ansvar for å prøve ut ny teknologi.
– Det er ikke verdens mest lønnsomme kraftverk, det må vi innse. Men tanken er at vi som offentlig byggherre kan gå fremst i markedet og bane vei for andre.
Tenk helhetlig
Selv om de fleste nybygg naturlig nok verken er sykehus eller like store som prosjektet til Helse-Bergen, Blomvik mener absolutt det finnes overføringsverdi fra deres arbeid.
– Vi har utnyttet det har vi rundt oss. Vi har brukt fjellet under oss til lagring av varme og kulde. Sykehus produserer vi mye varme, restvarmen kan vi overføre til andre bygg og bruke til å varme opp tappevann. Når vi er ferdig overføres det rundt 500 000 kWh til sentralblokken på sykehuset. Det er viktig å se helheten og samspillet med det vi har rundt oss. Her har samarbeidet med Enova vært viktig, avslutter Blomvik.