Hetebølgen i Russland i 2010, flommen på Vestlandet i 2014, den pågående tørken i California, og kuldeperioder verden rundt – skyldes dette global oppvarming?
Uvær har hjemsøkt jorden til alle tider. Uvær er det normale, selv om de som står midt opp i et ragnarok av vind og vann eller tørke gjerne vil mene noe annet. Media likeså. Også forskere kan bli dratt inn i samme spiralen.
Men det bør utvises edruelighet med entydig å påpeke at et klima i endring er opphavet til alle varianter av ekstremvær.
I de siste årene har mange forskningsartikler og medieoppslag pekt på at issmeltingen i Arktis kan gi ekstremvær i nord. Det er vitenskapelig bevist at menneskelige utslipp av klimagasser har bidratt til global oppvarming, og bidraget er spesielt synlig i nordområdene.
Men i hvilken grad og med hvilken styrke, hyppighet og varighet ekstremværet kan knyttes til endringene i arktisk klima, er et åpent spørsmål.
Komplisert realitet
I teorien kan den raske oppvarmingen i Arktis og tilhørende issmelting påvirke været. Den sterkere oppvarmingen i nord svekker temperaturforskjellen mellom Arktis og tropene, og det er denne temperaturforskjellen, kombinert med jordens rotasjon, som styrer atmosfærens høytrykk og lavtrykk.
Fra Middelhavet og nordover transporterer høytrykk og lavtrykk varme mot Arktis. Omtrent like over hodene våre, rundt 60 grader nord, bukter en jetstrøm seg rundt jorden med kald luft nord for strømmen og varm luft sør.
Jo svakere temperaturforskjellen er mellom nord og sør, desto svakere er jetstrømmen. Skulle jetstrømmen bli liggende stabilt over en lengre periode, vil dette gi lav- og høytrykk som blir liggende i ro, med uvanlig høye eller lave temperaturer som resultat.
Teoretisk sett kan derfor issmeltingen i Arktis gi både mer kulde om vinteren og mer varme om sommeren hos oss. Men i realiteten er naturen mye mer komplisert.
Naturlige variasjoner
Grunnen er at været består av en rekke komponenter i et komplekst system av tilbakevirkende årsaker og virkninger. Virkningen av klimaendringene kan være vesentlig forskjellig på land sammenlignet med på havet, eller i tropene sammenlignet med polare områder.
