Karbonsyklusen

Den globale karbonsyklusen har menneskeskapte og naturlige komponenter. Last ned detaljert infografikk.

Karbonsyklusen. Illustrasjon: Haltenbanken.

Menneskeskapt og naturlig: Den globale karbonsyklusen som vist her består av naturlige (blått) og menneskeskapte (oransje) komponenter. Tallene for menneskeskapte påvirkninger gjelder gjennomsnittet i 2005–2015. Nedenfor forklares de enkelte nummererte punktene i figuren.

Frem til i dag har menneskelig aktivitet sluppet ut mer enn 2000 gigatonn (Gt) CO2 til atmosfæren. Omtrent halvparten av dette har blitt absorbert i havet og av biomassen på land. Uten disse lagrene ville nivået av karbondioksid i atmosfæren vært mer enn 100 ppm høyere enn den nåværende observerte 400 ppm.

Last ned, skriv ut, heng på veggen
Du kan laste ned infografikken i fullstendig versjon der den forklarende teksten i denne artikkelen er inkludert (pdf-format).

Derfor fungerer både land og hav som en buffer mot økning av karbondioksidmengden i atmosfæren, og bremser temperaturøkningen grunnet CO2.

Karbonbudsjettet for atmosfæren, landjorden og havet er representative for de siste årene og er hentet fra Global Carbon Budget 2016.

1. Atmosfæren: I dag er det rundt 3117 gigatonn (Gt) CO2 i atmosfæren, omtrent 955 Gt mer enn i før-industriell tid. Denne økningen i atmosfærisk CO2 er av de viktigste årsakene til de pågående klimaendringene.

2. Atmosfærisk CO2 blir kontinuerlig tatt opp av økt skog og plantevekst gjennom fotosyntesen, hovedsakelig om sommeren. Om vinteren dominerer respirasjonen, og mesteparten av CO2-mengden som er bundet opp blir tilbakeført.

Støtteannonser:

I dag tar økt skog og plantevekst opp rundt 11 Gt mer CO2 årlig sammenlignet med førindustriell tid.

3. Utveksling av karbon mellom havet og atmosfæren skjer fordi CO2 er en gass som er løselig i vann. Høyere andel av karbondioksid i atmosfæren fører til at mer CO2 løses opp i havet, en prosess som igjen fører til havforsuring.

4. Tundraen: Karbon tilsvarende rundt 5500 Gt CO2 ligger lagret i den nordlige permafrostregionen. Dette er mer enn tre ganger så mye karbon som i den landbaserte vegetasjonen, eller rundt 150 år med dagens menneskeskapte CO2-utslipp.

5. Biomassen: Karbon tilsvarende omtrent 9200 Gt CO2 er lagret på land, særlig i form av vegetasjon og jordsmonn.

6. Nær overflaten tar marint plankton opp oppløst CO2 gjennom fotosyntesen. Planktonet synker senere til dyphavet, som gir langtidslagring av karbon. Utvekslingen av CO2 fra overflaten til dyphavet er også styrt av havsirkulasjonen og blanding i havet.

Dyphavet lagrer store mengder karbon, tilsvarende omtrent 135900 Gt CO2, i form av oppløst uorganisk karbon. I havets overflate finner vi til sammenligning bare 3300 Gt.

7. Jordsmonnet: Jordsmonnet binder store mengder CO2 i form av tidligere biomasse som lagres på landjorden. Karbon fra vegetasjon omdannes til CO2 eller metan, som begge er klimagasser. Balansen mellom utslipp og deponering av klimagasser i jordsmonnet er avhengig av vegetasjonstype, kultivering, fuktighet og temperatur.

8. Brenning av fossilt brennstoff og sementproduksjon står for utslipp av omtrent 33,9 Gt CO2 til atmosfæren årlig.

9. Endring av landskap gjennom landbruk og avskoging fører til at mer CO2 blir sluppet ut i atmosfæren.

10. Berggrunnen: Gjennom millioner og milliarder av år, har tidligere biomasse, via jordsmonnet, blitt lagret i sedimentære lag i berggrunnen. Dette kjenner vi i dag som kull- og oljeforekomster.

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima