– Fornybar energi har vokst til å bli den sektoren med flest transaksjoner innen infrastruktur. Bloomberg forventer at to tredjedeler av investeringene i kraftbransjen de neste 25 årene skjer innen fornybar energi. Norges Bank mener det er mulig å gjennomføre investeringer i infrastruktur for fornybar energi med samme krav til lønnsomhet som for andre investeringer i SPU. Det er viktig, Oljefondet skal ikke være et politisk instrument.

– Når vi nå diskuterer åpning av nye leteområder lengst nord, dreier det seg om prosjekter som kan begynne å produsere olje og gass tidligst rundt 2030. Hvordan vurderer du den økonomiske risikoen i slike prosjekter i lys av klimaspørsmålet?

– Jeg tror særlig overgangsrisikoen undervurderes. Spesielt fordi det legges til grunn at fremtidig etterspørsel etter olje blir så høy at verden helt sikkert ikke når togradersmålet, samtidig som man i liten grad tar hensyn til at teknologien og dermed forbruket vil endre seg. Likevel ser vi en norsk oljesektor som kutter kostnader og blir mer lønnsom. Jeg tror etterspørselen etter olje og gass vil være større enn produksjonen fra eksisterende felt vil representere.

Skeptisk til satsing på fossil energi på lang sikt

– Ville du vært villig til å satse egne midler på at dette blir god butikk?

– For første gang ser vi at relasjonen mellom økonomisk vekst og energikonsum brytes. Det betyr at vi går mot en annen utvikling for fossil energi enn tidligere. Men det vil ikke bli slutt på oljeinvesteringer i et tograderscenario, dagens felt dekker ikke det anslåtte behovet.

– Reguleringer på tilbudssiden av denne verdikjeden er lite sannsynlig, mens både politikk og teknologiske endringer tilsier store forandringer på etterspørselssiden. Det betyr at forbruket av både kull, olje og gass skal ned. Jeg ville vært skeptisk til satsing på fossil energi på lang sikt.

– Hvis du var statsminister i et år, ville du ha gjort noe for å dempe finansiell klimarisiko for staten Norge – og i så fall hva?

– Overgangsrisikoen er nok der Norge i størst grad er eksponert. Det betyr at også verdikjedene rundt fremstilling av fossil energi er utsatte, noe vi allerede har kjent på i Norge. Jeg tror norske politikere i dag undervurderer konsekvensen av en langsiktig strukturell nedgang for fossil energi, dette er ikke en alminnelig konjunktursyklus.

– Om vi tar utgangspunkt i året vi er inne i, ville jeg vært tydelig på at det er fornuftig å sikre at vi har flere ben å stå på når det gjelder forvaltningen av SPU. I dag innsnevres investeringsuniverset politisk. Den konservatismen som utøves av Finansdepartementet knyttet til unotert infrastruktur er lite fremtidsrettet.

– Har du inntrykk av at klimarisiko blir tatt hensyn til når det tas beslutninger i næringslivet?

– I liten grad, men jeg opplever samtidig at det er i ferd med å endre seg. Storebrand og KLP er eksempler på næringslivsaktører som leder an på feltet.

– Sett at du satt i styret i et oljeselskap og skulle vurdere hvor mye penger som skal investeres i nye olje- og gassprosjekter. Kan du legge til grunn for investeringsbeslutningen at fremtidig etterspørsel etter fossil energi blir så høy at verden helt sikkert ikke når togradersmålet?

– Nei.

– Når selges den siste rene fossilbilen i Norge?

– I 2025. Men det avhenger av at vi har politikere som ikke får kalde føtter, og opprettholder en fornuftig nedtrappingsplan for incentivordningene, og ikke plutselig trekker proppen ut for å saldere et budsjett.

Fokuset på ansvarsrisiko vil sannsynligvis øke i takt med klimautviklingen

– Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney har advart om at de som har tjent store penger på å utvinne fossil energi kan bli holdt økonomisk ansvarlige av land som er blir påført store tap og skader på grunn av klimaendringer - for eksempel tørke eller havnivåstigning. Tror du Statoil eller Norge med vårt oljefond står i fare for å bli saksøkt?

– Fokuset på ansvarsrisiko vil sannsynligvis øke i takt med klimautviklingen. Dersom utviklingen ikke stoppes og skadeomfanget øker, tror jeg vi vil se dette spesielt fra land med kombinasjonen sterke stemmer og som påføres et stort økonomisk tap som en konsekvens av endringene.

– Hva bør vi som samfunn gjøre for være best mulig forberedt på klimaendringer som mer ekstremregnvær, overvann og flom?

– Jeg har vært lokalpolitiker i noen år, og dette er allerede en enorm påkjenning for norske kommuner. Klimatilpasning er en stor post på budsjettene. Avløpsrør må nå byttes ut for å håndtere de store vannmengdene, arealplanene endres, bygg trekkes lenger vekk fra elvebredder og flomutsatte områder og rasutsatte områder sikres. Jeg tror ikke folk flest har fått med seg hvor mye skattepenger som går med til dette allerede.

– Hvilket parti / hvilket regjeringsalternativ har den beste politikken for å dempe klimarisiko og få landet gjennom energiomstillingen på en best mulig måte?

– Som stortingskandidat for Høyre kommende høst er jeg vel ikke helt objektiv her, men jeg tror på kombinasjonen av blå og grønn politikk. Særlig den konservative grunntanken om å overlevere det du har forvaltet i bedre stand til neste generasjon, sammenholdt med offensiv næringspolitikk og teknologioptimisme. Når det er sagt, ønsker jeg meg et enda grønnere Høyre.

– I hvilken grad står finansiell klimarisiko på agendaen på din arbeidsplass?

– ZERO jobber mye med finans, blant annet klimarisiko som en del av ratingen av norske finansinstitusjoner. I dag vurderes dette dessverre ikke av ratingbyråene. Vi jobber for at norsk næringsliv i større grad tar hensyn til dette i sine strategiske vurderinger, og at politikerne tar inn over seg hvor eksponert Norge er på flere områder knyttet til dette.

– Hvor skaffer du deg nyheter og kunnskap om energiomstillingen og klimarisiko?

– Jeg har et mildt avhengighetsforhold til Bloomberg New Energy Finance. I Norge syns jeg Cicero og Energi og Klima er musts. Jeg pendler også fire timer hver dag, da blir det mye podcasts, der er favorittene GreenBiz 350, Syslas Podkraft, Teknisk sett fra TU og Sustainable Business Weekly.

– Hva tror du historiebøkene vil skrive om Norges innsats på klima- og energiområdet i 2017?

– Jeg tror det avhenger av hva vi gjør videre, men for første gang har jo nå utslippene gått ned. Jeg tror likevel ikke vi imponerer generasjonene som kommer etter oss. Det positive tror jeg vil være satsingen på klimateknologi, den enorme jernbanesatsingen vi nå ser og storbyenes satsing på konkrete tiltak lokalt. Jeg håper det offentlige virkemiddelapparatet klarer å innrette seg på en måte som gjør at de private investeringene i fornybar energi kan styrkes, her har jeg forhåpninger til at blant annet Fornybar AS leverer.