Shell advarte mot klimakatastrofe allerede i 1991

Shell advarte allerede i 1991 mot katastrofale klimaendringer, viser avsløring av gamle videoopptak. Og: EU skal skrote mengder med klimakvoter, Angela Merkel ber Kina bremse elbilpolitikken, Kina bruker mindre kull og permafrosten tiner i Canada. 

Shell advarte mot virkningen av alvorlige klimaendringer allerede rundt 1990, men fortsatte som før. Dette bildet er fra protester mot Shells Alaska-boring i Seattle.Foto: Backbone Campaign/Karen Ducey/Getty Imagescb

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

SHELL MED ADVARENDE KLIMAFILM I 1991: Høsten 2015 gjorde Exxons klimaløgner stort inntrykk da det kom frem at toppledelsen i selskapet allerede i 1977 ble advart av egne forskere om at bruk av olje kunne true menneskeheten ved global oppvarming. Denne uken antar vi at det er toppledelsen i den europeiske fetteren Shell som har stengt seg inne på kontorene med et drøyt antall kommunikasjonsrådgivere med spesialkompetanse omdømmekrise. For det nederlandske nettstedet The Correspondent fikk for en tid tilbake fatt i en gammel undervisningsvideo om de store farene ved global oppvarming, produsert av nettopp Shell – i 1991. The Guardian har nå publisert filmen som den gang fikk den treffende tittelen Climate of Concern. Det viser seg at man i Shell i 1991 var sikre på at bruk av fossile brensler kunne gi store klimaendringer med svært dramatiske konsekvenser for mange av verdens folk, allerede i 1986 hadde de første advarslene kommet i en intern rapport. Som i Exxon var det også i Shell egne forskere som advarte mot de langsiktige konsekvensene av videre oljevirksomhet. Siden da har selskapet investert også i tjæresand og vært en heftig motkraft i arbeidet med å få aksept for strengere klimapolitikk.

Det kan være på sin plass å minne om at vi her til lands allerede i 1989 hadde CO2-kutt og klimaendringer som et hett tema i stortingsvalget det året. På de 28 årene som har rent i havet siden den gang har utslippene våre bare økt. Staten Norge pløyer stadig titall milliarder inn i nye oljeinvesteringer i inn- og utland – og subsidierer dessuten leting etter ny olje. Bare i 2015 dreiet denne subsidieringen seg om et beløp på om lag 13,3 milliarder kroner gjennom den såkalte leterefusjonsordningen, ifølge Oljeskattekontoret.

FLERTALL I EU FOR SKROTING AV KLIMAKVOTER: Utformingen av EUs kvotemarked mot 2030 er kommet et nytt steg videre etter at flertallet av EUs miljøministre denne uken ble enige om et opplegg som er noe strammere enn det EU-parlamentet har gått inn for. Endelig beslutning skal fattes gjennom en såkalt trialog mellom EUs råd, Europakommisjonen og parlamentet. Håpet er at innstrammingene og hele den nye «kvotepakken» skal få fart på utslippskuttene – samtidig som hensynet til kraftkrevende industri blir ivaretatt, rapporterer The Guardian.

Vedtaket som ble fattet denne uken innebærer at en del kvoter skal skrotes, det vil si at det blir færre utslippstillatelser tilgjengelig. Dermed oppnår vi CO2-kutt fordi prisen på utslipp vil øke med færre kvoter. EU streber ofte etter konsensus i saker der det er viktig med samlende, robuste vedtak, men denne uken var det en rekke EU-land som strittet imot – blant de mest høylydte var Polen.

TYSKERNE BER KINA BREMSE ELBILPOLITIKKEN: Det krever sitt å henge med i svingene når Kina har bestemt seg for å sette opp tempoet i energiomstillingen. Det har tysk bilindustri erfart den siste tiden. Kinas industridepartement presenterte nylig sine krav til bilprodusentene: Fra og med 2018 skulle minst åtte prosent av all produksjon for det kinesiske markedet være elbiler eller hybridbiler, deretter 10 prosent i 2020 og 12 prosent i 2021. Tyske bilprodusenter klaget over at de ikke ville kunne oppfylle målene så raskt og at forslaget dermed ville være konkurransehemmende for tysk bilindustri. Kina er et kjempemarked for tyske bilprodusenter, i 2016 solgte markedsleder Volkswagen nesten fire millioner biler til kineserne. Tysklands kansler Angela Merkel ba derfor nylig den kinesiske statsministeren Li Keqiang om å drøye litt med de tøffe kravene slik at tysk bilindustri fikk tid til å områ seg. Ifølge nettstedet Handelsblatt Global fikk kansleren dels medhold i anmodningen. Nettstedet skriver ingenting om paradokset med at det er øverste leder i Energiewendes hjemland som nå ber kineserne stagge iveren etter elektrifiseringen av transportsektoren – en sektor som uten tvil trenger raskere tempo i omstillingen om klimamålene skal nås.

KINESERNE BRUKER MINDRE KULL: For tredje år på rad har Kinas forbruk av kull gått ned, ifølge en rapport fra kinesiske myndigheter som er omtalt i en artikkel på nettstedet Carbon Brief. Det er de to seniorforskerne Jan Ivar Korsbakken og Glen Peters ved norske CICERO Senter for klimaforskning som skriver om utviklingen i kinesernes kullforbruk – i et såkalt gjesteinnlegg på den britiske nettsiden. De to understreker at det er knyttet stor usikkerhet til tallene som kom frem denne uken da den kinesiske regjeringen la frem sitt årlige «statistiske kommuniké» i regi av Kinas nasjonale statistiske sentralbyrå.

Men olje og gass har fortsatt stor vekst i Kina og kombinert med ny vekst i sementproduksjonen har dette ført til en liten økning i CO2-utslippene tross nedgangen i kull, skriver de to.

PERMAFROSTEN TINER I CANADA: Store plater av den arktiske permafrosten nordvest i Canada har sunket sammen og gått i oppløsning. Store mengder karbonrik leire har forsvunnet ut i bekker og elver, skriver nettstedet Inside Climate News. En ny studie som har analysert store landområder slår fast at det er betydelige slike landskapsendringer, ikke bare i Canada, men også over hele Arktis inkludert Alaska, Sibir og Skandinavia, skriver forskerne i en artikkel som først ble publisert i tidsskriftet Geology. Rapporten redegjør ikke for hvor store utslipp dette kan medføre av drivhusgassene metan og karbondioksid. Smelting av permafrost kan få dramatiske menneskelige og økonomiske konsekvenser. I en artikkel på NRKs nettside i september 2015, uttalte forskerne Chris Hope og Kevin Schaefer fra University of Colorado at drivhusgasser som frigis når permafrosten smelter vil kunne gjøre skade for astronomiske 355 billioner kroner innen slutten av det neste århundret. Også her vil forebygging gjennom klimatiltak være en langt rimeligere løsning.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima