Hver fredag presenterer Energi og Klima viktige internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Metan fra matsystemet kan gi 0,7 graders ekstra oppvarming

En ny studie publisert i Nature viser at metanutslipp fra matsystemet kan gi 0,7 graders «ekstra» oppvarming i 2100. Studien er gjort ved å sammenstille utslipp fra ulike typer matvarer med befolkningsveksten som er ventet. Det er produksjon av kjøtt, melk og ris som fører til metanutslipp fra landbruksproduksjonen. Derfor vil omlegging til mer vegetabilsk kosthold dempe oppvarmingen. Ifølge studien kan utslippene fra landbruket dytte kloden forbi 1,5-gradersmålet selv om utslippene fra fossil energibruk er kraftig redusert.

Studiens ledende forfatter, Catherine Ivanovich som er forsker ved Columbia-universtitetet, sier til AP at det viktigste poenget beslutningstakere må få med seg er at metanutslipp er den dominerende faktoren bak fremtidig oppvarming fra matsystemet.

Studien er nærmere omtalt i The Guardian og hos Inside Climate News.

Antallet drøvtyggere – og dermed forbruket av kjøtt og melk – er svært viktig når det gjelder landbrukets metanutslipp. Debatten om redusert inntak av kjøtt og melkeprodukter skaper regelmessig politiske kontroverser. I Sverige melder SRs Ekot denne uken at bondeorganisasjonene og de store meieriene sprer uvitenskapelige påstander om svenske kyrs klimapåvirkning. «Kor kan kyla klimatet», hevder kampanjen. «Helt fel», sier klimaforskerne Ekot har intervjuet.

• På Klimavakten finner du oppdaterte utslippstall – også for metan.

Mer og bedre strømnett

Det trengs massiv utbygging av kraftlinjer både til havs og til lands på veien mot et kraftsystem med netto nullutslipp. En ny analyse fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF) viser at sol- og vindprosjekter med en samlet kapasitet på 1500 GW står stille i påvente av nettilkobling i USA og Europa. I USA skaper gammeldags nett og dårlig organisering ekstra problemer, ifølge BNEF.

Det hjelper ikke om det bygges ut store mengder sol- og vindkraft hvis strømmen ikke kommer frem til forbrukeren, så uten kraftnett går omleggingen i stå. Det kan den også gjøre hvis det ikke er tilstrekkelig med materialer (metaller) til å bygge ledningene. Også dette drøftes i BNEF-analysen.

Tyske VW velger USA

USAs svært omfattende grønne støttepakke begynner å virke: Tyske Volkswagen meldte denne uken at de velger å legge neste store batterifabrikk til Sør-Carolina – og ikke et eller annet sted i det østlige Europa. VW regner med å hente 9–10 milliarder euro i amerikanske subsidier gjennom fabrikkens levetid, og «avventer» EUs svar før de tar beslutninger om videre ekspansjon i Europa. Ifølge den grønne transport-tankesmien Transport & Environment står to-tredeler av de europeiske batteriprosjektene i fare for å bli kansellert, forsinket eller redusert i omfang.

Tyskland ligger etter skjema når det gjelder målet om 15 millioner elbiler på veiene innen 2030, ifølge tankesmien Agora Verkehrswende. Tysk bilindustri gjør også sitt for å sikre forbrenningsmotoren et lengst mulig liv ved å forsinke EUs «sluttdato» for fossilbiler.

Kullbruken i UK tilbake på 1757-nivå

Ikke siden midt på syttenhundretallet har Storbritannia brent så lite kull som i fjor, viser Carbon Briefs analyse av de britiske CO₂-utslippene i 2022. Utslippene falt med 3,4 prosent fra 2021 til 2022 og er nå 49 prosent lavere enn i 1990. Kull- og gassforbruket til kraftforsyning gikk ned. Kombinasjonen av varmere vær og mer fornybar energi fremholdes som årsaken. Oljeforbruket til transport gikk opp, men er fortsatt lavere enn nivået før pandemien. Storbritannia har en hard etappe foran seg for å nå målet om netto null i 2050. CO₂-utslippene må reduseres med 15 millioner tonn hvert år for at britene skal komme dit.

Og hva når solen ikke skinner og det ikke blåser? Carbon Brief har også en sak som forteller om utredningen britenes klimavaktbikkje Climate Change Committee nå har laget om nettopp det spørsmålet.

Tysklands svar på spørsmålet ser ut til å bli blant annet hydrogenkraftverk, skal vi tro signalene fra kansler Olaf Scholz denne uken.

Houston, Houston …

Denne uken har det vært CERAweek i Houston – en av verdens største energikonferanser. Big Oils rolle i energiomstillingen er en gjenganger. Bloomberg melder om «détente» – avspenning – mellom USAs energiminister Jennifer Granholm og oljebossene etter at hun i år priset oljesektorens kreativitet og industrielle styrke. I fjor ble hun oppfattet som mer fiendtlig. I denne saken på Energy Wire kan dere lese om John Podestas begrunnelser for Biden-administrasjonens politikk på energifeltet. Podesta er Bidens spesialrådgiver og har arbeidet både for Obama- og Clinton-administrasjonene.

S&P Global har også mange saker fra CERAweek, blant annet denne om at en rekke sammenslutninger og organisasjoner innen olje- og gass ber G7-landene om å støtte opp om LNG-gassens rolle for energisikkerhet og lavere utslipp.

I FTs dekning er avhengighet av OPEC i fokus. Mens amerikansk skiferolje og -gass i en periode var svingprodusent i markedene, er det ikke lenger slik. Nå handler det om Saudi-Arabia, Kuwait og De forente arabiske emirater – hvis økende etterspørsel skal dekkes.