Ketsjupeffekt for klimafinans?

Statsledere og finansfolk leter etter svaret på billion-dollar-spørsmålet. Andre saker: Trakassering under klimaforhandlinger, hetebølge i Atlanterhavet og dampbad i Texas.

I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

Klimafinans: Kommer det endelig noe som monner?

Rundt 50 stats- og regjeringssjefer, finansministre og ledere for verdens utviklingsbanker er samlet i Paris for å diskutere en ny «global finansieringspakt», med klima som hovedsak. Møtet er ventet å bli rundet av fredag med en liste av tiltak og et veikart for høstens G20-møte og klimatoppmøtet COP28. Frustrasjon over den trege utviklingen på dette feltet har bygget seg opp over lang tid, mens klimaendringene kverner ubønnhørlig videre. Her er noen av ideene som diskuteres, og som optimistene håper skal utløse virkelig endring i finansieringen av utslippskutt og klimatilpasning i fattige land:

CO₂-avgift på skipsfart: Kan potensielt generere store midler til klimafinansiering. FNs sjøfartsorganisasjon IMO skal drøfte spørsmålet på et møte i London neste uke. Landene bør gå inn for dette, skriver Financial Times i kommentarspalte: Selv en skatt på over 100 dollar per tonn CO₂ ville bare øke fraktregningen med småpenger.

Bridgetown-initiativet: Ledet av lille Barbados, som har klart å skape interesse for sin dagsorden ved langsiktig arbeid. Ønsker å mobilisere virkelig store midler i lån fra utviklingsbanker og vestlige land, blant annet ved å utstede valutagarantier for å redusere risiko for investorer. Målet er 1,5 billioner dollar bare i klimafinansiering per år, syv ganger det rike land gir i samlet bistand nå.

Bytte gjeld mot klimatiltak: Land som er utsatt for ekstremværhendelser, må kunne få gjeldslettelse, sier sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF) Kristalina Georgieva. Hun går også inn for en ordning med å bytte gjeld mot klimatiltak. IMF skal for øvrig innfri et løfte om en ny lånefasilitet på 100 milliarder dollar til fattigere land.

Ideer om ulike varianter av avgifter på fossil energi og på finanstransaksjoner, som så øremerkes til klimatiltak, sirkulerer også, likeledes en avgift på luftfart.

  • Sårt tiltrengt: For å møte økende energibehov og nå klimamålene må de årlige investeringene i utslippsfri energi i utviklingsland tredobles til 2,8 billioner dollar innen begynnelsen av 2030-tallet, skriver Det internasjonale energibyrået og International Finance Corporation (en del av Verdensbanken) i en rapport.

Ekstremt varmt vann i Atlanterhavet og Nordsjøen truer økosystemer

I april og mai var temperaturen i havoverflaten den høyeste siden målingene ble startet opp i 1850. Dette gjelder globalt gjennomsnitt, men regionalt er utslagene enda større, skriver britiske Met Office. Temperaturen i Nord-Atlanteren er rekordhøy. På kysten utenfor England er vannet i noen områder opptil 5 grader varmere enn normalt, og deler av Nordsjøen er utsatt for en ekstrem hetebølge, slår USAs National Oceanic and Atmospheric Administration fast.

Årsakene er sammensatte: Menneskeskapte klimaendringer varmer opp havvannet, og i tillegg kommer naturlig variasjon og andre faktorer. Støv som blåser opp fra Sahara, pleier å kjøle ned den nordatlantiske regionen, men svakere vinder enn vanlig har svekket denne effekten. Kutt i luftforurensende utslipp fra skipsfart fører til at avkjølingseffekten av svovel reduseres.

Klimaforskningen har observert at marine hetebølger forekommer dobbelt så hyppig i dag som for 40 år siden, og de er blitt mer intense og varer lengre. Marine hetebølger kan ha alvorlige og vedvarende følger for økosystemene i havet, som massedød i de nederste delene av vannmassene, bleking av korallrev, endring i sammensetningen og utbredelsen av arter, oppblomstring av giftige alger og nedgang i fangst av fisk.

Protester mot trakassering og trusler på FNs klimamøter

Over 20 land har klaget skriftlig på tilfeller av seksuell trakassering, truende oppførsel og mobbing av kvinnelige deltakere under FNs klimatoppmøter og andre forhandlingsmøter, skriver Financial Times (betalingsmur). Senest under klimamøtet i Bonn denne måneden fortalte kvinnelige deltakere til avisen om eksempler på uakseptabel oppførsel fra menn. Mexicos delegasjonsleder Camila Zepeda ble utsatt for seksuell trakassering under COP27 i Egypt sist høst, sier hun til avisen. De 20 landene, blant dem Mexico, USA, Storbritannia, Peru og Canada, oppfordrer FN til å sikre et arbeidsmiljø fritt for trakassering under konferansene.

Fra skogbranner til «dampbad»: Ekstremvær plager stadig flere amerikanere

Halvparten av USAs befolkning har vært omfattet av varsel om ekstremvær siden 1. mai, skriver Guardian. Mange flere vil bli utsatt for skogbranner, flommer, stormer og ekstremvarme i løpet av sommeren. Torsdag denne uken gjaldt varslene 47 millioner amerikanere, ifølge en oversiktsside. Mange av disse må holde ut en intens hetebølge som har rammet Texas og deler av Louisiana og Oklahoma, og som også plager Mexico. Axios kaller hetebølgen et «dampbad» på grunn av den spesielt helsefarlige kombinasjonen av ekstremtemperatur og høy luftfuktighet. I deler av Texas er det blitt målt nær 50 grader.

– Trenger tredobling av ny fornybar energi

Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) girer opp mot høstens klimatoppmøte med en omfattende status- og scenariorapport for den globale energiomstillingen. Innen 2030 må utbyggingen av fornybar energi nå 1000 GW årlig, en tredobling sammenlignet med nivået i 2022, lyder et av budskapene. Rapporten gjør opp status på en rekke indikatorer og viser hva som må til for å holde global oppvarming under 1,5 grader.

  • Globalt fornybarmål? Ideen seiler opp som et av punktene på dagsordenen under COP28 i Dubai. Vertskapet for møtet vil jobbe for et slikt mål i samarbeid med EU, mens Kenya vil gå i bresjen for et fornybarmål overfor de afrikanske landene, opplyser COP-president Sultan al-Jaber.