Gassen når aldri sin gullalder

Gassen når aldri sin gullalder, skremmende milepæl i atmosfæren og den disruptive komboen egenprodusert strøm, batterier og software = storskala kraft. Her er Fem på fredag.

4 kommentarer
Gassen vil miste konkurransekraft mye raskere enn tidligere antatt, mener Bloomberg New Energy Finance. Dette bildet er fra LNG-fabrikken i Hammerfest.(Foto: Harald Pettersen, Statoil)
Gassen vil miste konkurransekraft mye raskere enn tidligere antatt, mener Bloomberg New Energy Finance. Dette bildet er fra LNG-fabrikken i Hammerfest. (Foto: Harald Pettersen, Statoil)

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Gassen vil aldri få sin gullalder: Denne konklusjonen topper Bloomberg New Energy Finances nye liste over åtte store endringer som vil skje med kraftmarkedet i nær fremtid. Denne uken kom rapporten som bør gi grå hår i hodet til selskaper og nasjoner som har basert seg på gassen som framtidig pengebinge. Ifølge BNEF vil verden allerede i 2026 nå toppen for etterspørsel av gass. Måten vi produserer strøm på endrer seg dramatisk. Rapporten slår fast at det bare vil ta ti år før fornybar strøm er billigere enn fossil strøm. Mens myndighetene her til lands har fremsnakket gassen som en svært viktig «bro» mellom fossilalderen og fornybaralderen, mener BNEF at kostnadene på vind og sol – og også batterier – vil gjøre at gass til strømproduksjon blir utkonkurrert langt tidligere enn antatt. Det er noe å ha i bakhodet – eller aller helst helt fremme i pannebrasken – når staten Norge de neste årene gjennom det generøse oljeskattesystemet skal bruke titalls milliarder på å lete etter olje og gass i Barentshavet.

Har du tre ekstra minutter å avse, anbefaler jeg BNEFs kule videosnutt «Power Struggle: How the Energy Market Could Shift in 2016» – som ble publisert sammen med rapporten.

Uhyggelig milepæl: Kampen om å begrense klimaendringene er også en kamp om tid. Verden må snu den farlige trender før det oppstår irreversible endringer. Washington Post meldte denne uken at Mauna Loa Observatory på Hawaii nå har gjort faretruende målinger som viser en lite oppløftende rekord: Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har nådd 400 ppm (parts per million) på så permanent basis at menneskene som lever på jorden nå trolig aldri vil oppleve at den igjen faller til under et nivå på 400 ppm. Konsentrasjonen av CO2 i førindustriell tid var på omlag 280 ppm, men begynte å øke samtidig med den industrielle revolusjonen. Mauna Loa på Hawaii har dokumentert dette gjennom den såkalte Keelings kurve fra slutten av 1950-tallet. I 2015 var det fremdeles noen perioder med målinger under 400 ppm, men den tiden er nå forbi. På Klimavakten her på Energi og Klima publiserer vi hele tiden oppdaterte tall for utviklingen i konsentrasjonen av karbondioksid.

100 prosent fornybart i Sverige, eller? Socialdemokraterna, Moderaterna, Miljöpartiet de gröna, Centern og Kristendemokraterna i Sverige ble forrige helg enige om hva som skal være landets energipolitikk frem mot 2040, skriver nettstedet NordicNews. Avtalen innebærer et mål om hundre prosent fornybar energi i 2040, men har likevel ingen sluttdato for svensk kjernekraft. Effektskatten på kjernekraften blir fjernet, noe som fører til at denne energiformen får et lengre liv i Sverige enn mange før hadde trodd. I motsetning til den norske regjeringen, som i energimeldingen har gått inn for å skrote de grønne sertifikatene, vil broderfolket forlenge og utvide sertifikatsystemet. Som så ofte i politikken hersker det ulike tolkninger av hva avtalen innebærer i praksis. Svenske MDG twittret følgende førrige helg: «100 procent fornybart = noll prosent fossilt eller kärnkraft», mens Kristendemokraterna jublet over at «Vi räddade kärnkraften – och därmed 400 000 jobb». De ulike tolkningene minner mest av alt om forvirringen i etterkant av de ferske forhandlingene om Oslopakke 3 mellom byrådet i Oslo og Akershus fylkeskommune.

Yngre vil betale mer for egenprodusert strøm: Selv om Norge ligger langt bak både svenskene og danskene i antall privathus med egne solanlegg på taket, er det mye som tyder på at dette er i ferd med å endres. Kunnskapen om at solforholdene i kalde, klare Norge ofte kan være vel så gode som mange steder lengre syd i Europa – der det er mer tåke og mindre klarvær – har begynt å sige inn. I en ny undersøkelse fra Fjordkraft kommer det frem at nesten 45 prosent av befolkningen er positive til å produsere sin egen strøm, skriver Sysla Grønn. 10,6 prosent av innbyggerne her til lands ville godtatt høyere kostnader for å ha sitt eget lille kraftverk på taket, i tillegg er 34 prosent interesserte hvis prisnivået er det samme som ved kjøp over strømnettet. Den yngre garde er mer åpne for å betale mer for å få egenprodusert strøm enn de over 65.

Egenprodusert strøm, batterier og software = storskala kraft: Som en forlengelse av saken over vil jeg nevne at Nettsiden UtilityDive denne uken omtaler interessante opplysninger fra DNV GLs Americas Energy Storage Leader – Davion M. Hill. Han sier at det å binde sammen og gruppere kunder som har husholdningsbatterier for lagring av egenprodusert strøm som sol, kan komme til å endre måten nettet fungerer på. Ved å knytte småskala energiprodusenter med egne husholdningsbatterier sammen – ved hjelp av software – kan den totale «summen bli mye større enn delene». Fordi prisen har sunket betraktelig, har antall husholdningsbatterier økt med rekordfart i USA. Hvis forbrukere i titusentall kobles sammen kan den totale mengden kraft samlet utgjøre det som kalles «utility scale» – eller storskala kraft. I et klimaperspektiv er dette good news. Behovet for strøm produsert i kullkraftverk og gasskraftverk vil minske betraktelig – også som balansekraft – når tusenvis av husholdninger knyttes sammen og kan styre strømforbruket på en så smart måte at man til sammen aldri går tom. Som DNV GL-sjefen sier i artikkelen: «In the last 2 years, the business of developing software platforms that aggregate solar, batteries, and other distributed energy resources has become viable. Those software platforms will send us into the next era of growth.»

Abonner på Fem på fredag

4 kommentarer

  1. Robert

    LA Times og Washington Post artikler forrige uke om juksanklagene ifm rapport som nedjusterer metanlekkasje. Statoil, som satser på en gassfremtid, har støttet deler av den omstridte rapporten.

    Svar
  2. Knut Hofstad

    Kanskje gassen likevel når sin gullalder, jf den optimistiske artikkelen om «grønn» hydrogenproduksjon basert på naturgass med lagring av CO2!

    Svar
  3. Stein Leikanger

    Det kan være at Norge også må satse på produksjon av hydrogenbiler, Knut Hofstad. Verdens bilprodusenter er i ferd med å snu ryggen til teknologien fordi den er så ineffektiv i omsetting av energi til bevegelse. Batteriteknologien har gjort store sprang i sammenligning. Så skal vi ha kjøretøy til regjeringens akterutseilte hydrogensatsing kan det være vi må bygge dem.

    Svar
  4. Robert

    Enda en Statoil sak i nyhetene. Politi er nå koblet inn etter forurenset vann fra Statoils «frack pond» ble pumpet ut over naboens tomt. Se artikkel i San Antonio Express fra 10.juni.2016.

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima