Begrensningen er at land ikke kan selge mer enn 5 prosent av sine AEAs før man har gjort en "compliance check" som bekrefter at landets utslipp ligger under det årlige utslippsmålet som er satt i innsatsfordelingsmekanismen. Og foreløpig har de aller fleste EU-land utslipp som er lavere enn sine årlige utslippsmål, så i perioden fram til 2020 vil det i praksis ikke være noen reell begrensning på AEA-salg.

Men ettersom de fleste EU-land ligger an til å nå sine utslippsmål, vil det heller ikke være noen stor interesse for å kjøpe AEAs før 2020. Dette vil trolig endre seg etter 2020 fordi flere land da vil få mer krevende reduksjonsmål. EU-kommisjonen ønsker derfor å stimulere til økt handel med AEAs i perioden 2021–2030. I høringsdokumentet åpnes det for eksempel for at landene må auksjonere en del av sine utslippskvoter. For land som ligger godt an i forhold til sine utslippsmål, vil auksjonering av AEAs kunne gi betydelige inntekter, mens land som ligger bak sine mål vil få enklere tilgang til slike kvoter – som i mange tilfeller vil være et billigere alternativ til nasjonale kutt.

Det er nå gode ideer lettest fanges opp

EU-kommisjonen åpner også for å lage en ny mekanisme hvor salg av AEAs skal knyttes til finansiering av klimatiltak i vertslandet, og ønsker å diskutere hvordan en slik mekanisme kan legge til rette for deltagelse fra private aktører. Etter 2020 vil det i tillegg komme en ny fleksibel mekanisme på EU-nivå, nemlig at noen land vil få lov til å kansellere kvoter i EUs kvotesystem (EUAs) for å innfri utslippsmålene i ikke-kvotepliktig sektor. Det europeiske råd har bestemt at dette skal være en "limited, one-off cancellation", men hva dette betyr i praksis er det i første omgang opp til EU-kommisjonen å tolke – blant annet på bakgrunn av kommentarene som kommer inn i denne høringen.

I tillegg til diskusjonen av hvordan de fleksible mekanismene skal forsterkes, tar Kommisjonen opp flere spørsmål knyttet til hvordan "compliance"-regimet skal utformes etter 2020 og om det er behov for flere klimatiltak på EU-nivå for å oppnå de nødvendige kuttene i ikke-kvotepliktig sektor.

Høringen er åpen til 17. juni, og de som ønsker å påvirke utformingen av EUs klimaboble i perioden fram mot 2030, bør nå kjenne sin besøkelsestid. Det er i denne fasen at gode ideer, uansett hvor de kommer fra, lettest kan bli fanget opp. Når den formelle lovgivingsprosessen starter neste år, blir veien til beslutningstakerne lang – i hvert fall for norske aktører som ikke sitter ved bordet der forhandlingene skjer.