Til sammen 27 delstater og en rekke interessegrupper som representerer industri og næringsliv la tidlig inn flere søksmål mot EPA for å stoppe iverksetting, med grunnlag i at de nye reguleringene vil legge en uforholdsmessig økonomisk byrde på dem. Ingen av disse søksmålene har hittil vunnet fram, men saken til en koalisjon av 24 delstater og industriinteresser skal høres i juni i en ankedomstol i Washington DC.
Den normale prosessen i det amerikanske politiske systemet er at innføringen av nye reguleringer fortsetter mens domstolene behandler eventuelle søksmål, og at denne prosessen først stopper opp dersom det foreligger en rettskraftig dom. Det at høyesterett grep inn og stanset iverksettingen av Clean Power Plan før behandlingene i ankedomstolen i juni, kom derfor som en stor overraskelse. Mange eksperter i USA tolket avgjørelsen som en sterk indikasjon på at høyesterett selv vil ønske å behandle saken, og at sjansene for at CPP ville bli stanset var ganske store. Motstanderne av CPP tolket avgjørelsen som en seier, mens Obama-administrasjonen og EPA hevdet at reguleringene vil stå på trygg juridisk grunn hele veien gjennom rettssystemet.
Uansett hva avgjørelsen i ankedomstolen blir, er sannsynligheten for at saken blir anket videre til høyesterett nå betydelig, og det råder stor usikkerhet rundt iverksettingen av Obamas klimaplan. Flere delstatsguvernører gikk raskt ut og annonserte at all videre planlegging og arbeid med CPP blir stanset inntil videre, for eksempel Wisconsin, Kansas og Michigan.
Andre guvernører, i delstater som er mer positivt innstilt til CPP og er kommet lenger i omstillingen av energisektoren sin, annonserte at deres arbeid vil fortsette uavhengig av skjebnen til CPP. Eksempelvis annonserte en koalisjon av 17 delstater et samarbeid om innfasing av mer fossilfri energi bare dager etter avgjørelsen. Mange aktører i energisektoren argumenterer med at overgangen fra kull til gass i strømproduksjonen uansett vil fortsette så lenge prisen på gass er lav, og at prisen på fornybar stadig faller og gjør fossilfri energi mer konkurransedyktig i forhold til kull.
Hvem etterfølger dommer Scalia?
Høyesterettsdommere i USA blir utnevnt av presidenten, og må godkjennes av et flertall i senatet. Uten at dommerne har direkte partitilknytning, har det likevel vært vanlig at demokratiske presidenter utpeker liberale dommere mens republikanske presidenter utpeker konservative dommere. Et konservativt flertall har i mange år satt sitt preg på politikkutviklingen på kontroversielle politikkområder, og tatt avgjørelser som får store konsekvenser. Mest kjent er kanskje rollen høyesterett spilte i avgjørelsen av valget i 2000 i favør av George W. Bush. I en rekke miljøsaker har industriinteresser vunnet over miljøinteresser fordi det konservative flertallet har vært skeptiske til at offentlig politikk skal begrense næringslivet.
I en uventet vending døde en av de konservative høyesterettsdommerne, Antonin Scalia, bare dager etter at CPP ble satt på vent. Dette har ført til ytterligere usikkerhet rundt de nye utslippsreguleringene fordi flertallet i høyesterett nå er uavklart. En ny dommer må utpekes, men hvorvidt Obama kan få støtte for en liberal kandidat er usikkert så lenge det er republikansk flertall i senatet. En voldsom strategidiskusjon rundt utnevnelsen av ny høyesterettsdommer pågår nå blant USAs politikere, nettopp fordi høyesterett spiller en så viktig rolle for politikkutforming og har siste ordet i viktige saker.
USA-valg med store klimapolitiske konsekvenser
Valget står for døra, i november 2016, og det skal velges både president, 34 senatorer og 435 representanter. I lys av usikkerheten som nå råder rundt høyesteretts-flertallet og iverksettingen av Clean Power Plan, vil utfallet av valget få store konsekvenser for USAs klimapolitikk både nasjonalt og internasjonalt.
USAs lederrolle i Paris-avtalen vil bli svekket dersom CPP faller bort og gjennomføring av utslippskuttene som ble lovet i avtalen står i fare.
