Klima krever rask utfasing av fossile brennstoff, også gass

Nye forskningsresultater fra en rekke studier viser at gass ikke er egnet som en bro mot fornybarsamfunnet.

1 kommentar
Skulptur av et metanmolekyl (CH4) i Groningen, Nederland. Kunstner: Marc Ruygrok.
Skulptur av et metanmolekyl (CH4) i Groningen, Nederland. Kunstner: Marc Ruygrok.Foto:Detlef Schobert cbd

Vi vil takke Tore Killingland for kommentaren (1) til vår artikkel med overskrift «Gass er ingen klimaløsning» i Energi og Klima 10. oktober (2). Som spesialrådgiver i Norsk olje og gass er det ikke overaskende at han prøver å finne argumenter mot vår dokumentasjon som viser at av hensyn til klima må alle typer fossile brennstoff, også gass, hurtig fases ut og erstattes med fornybar energi.

Som dokumentasjon viste vi blant annet til artikler om lekkasjeproblemet som i 2014 er publisert som fagfellevurderte artikler i noen av verdens mest anerkjente vitenskapelige tidsskrifter (Proceedings of the National Academy of Science of the United States of America, Science, Nature, Environmental Science & Technology og Environmental Pollution). Killingland refererer til disse studiene som «et knippe undersøkelser på nett» og unnlater forøvrig å kommentere funnene vi refererer til og som støtter vår konklusjon.

Gass sammenlignet med andre fossile brennstoff

Killinglands manglende kommentarer tar vi likevel som uttrykk for at han ikke betviler resultatene fra forskningsrapportene vi refererte til. Resultatene tyder på at lekkasjer av gass fra nye gasskraftverk må være under 4 prosent fra utvinning til levering om gass i et tjueårsperspektiv skal ha en klimafordel sammenlignet med effektive nye kullkraftverk som bruker lavgass kull (3). Påviste lekkasjer er i flere tilfeller av denne størrelsesorden. Etter gjennomgang av studier basert på nye data konkluderer Robert W. Howarth, professor ved Cornell Universitet i New York, som følger (4):

«At best, using natural gas rather than coal to generate electricity might result in a very modest reduction in total greenhouse gas emissions, if those emissions can be kept below a range of 2.4–3.2%».

To oversiktsartikler har konkludert med at både skifergass og konvensjonell gass kommer bedre ut enn kull (5, 6). Begge artiklene viser imidlertid til klimavirkningen i et hundreårsperspektiv og ikke for de første 20 år, da klimaeffekten av metan er om lag tre ganger sterkere. Forfatterne av den ene (5) konkluderer dessuten med at alternative antagelser for sammenligningen kan føre til at klimagassutslippene fra gasskraftverk nærmer seg nivået for de beste kullkraftverkene.

I forhold til bruk av bensin eller diesel som drivstoff for transport er det beregnet at gasslekkasjene må være under 2 prosent hvis gass i et tjueårsperspektiv skal være mer gunstig (3). Klimanytten av å erstatte bensin og diesel med gass er i en oversiktsartikkel fra Science beskrevet som henholdsvis usikker eller usannsynlig (6).

Metanutslippene underestimeres

I artikkelen fra Science vises det til at offisielle tall for metanutslipp systematisk underestimerer målte utslipp, og at offisielle tall er basert på ufullstendige målinger uten kjent representativitet (6). I en annen studie er satellittdata brukt for å måle metankonsentrasjonen i lufta over to av de raskest voksende produksjonsfeltene i USA (7). Resultatene viser metanutslipp på henholdsvis 10,1 prosent og 9,1 prosent, noe som gjør at det stilles spørsmål ved klimanytten av gassen. Dette er høyere tall enn fra de fleste bakkebaserte studier, noe som tyder på at disse såkalte «bottom-up»-studiene gir for lave estimater.

I en grundig rapport om situasjonen i USA fra oktober i år (8) står det blant annet:

«The U.S. natural gas system, including the production, gathering and processing, transmission, and distribution of gas, is the nation’s largest industrial source of methane emissions (EPA 2014b). Methane, the primary component of unburned natural gas, can emanate from a variety of sources along the natural gas supply chain, including equipment designed to release methane as a matter of mechanical operation (i.e. venting) and from unintended leaks throughout the system (i.e. fugitives)… While the US natural gas system is already a significant source of emissions, there is potential for emissions to grow.»

Fare for «carbon lock-in»

Killingland kommenterer heller ikke det andre hovedargumentet mot gass, nemlig at satsing på videre utbygging av gass, både skifergass og konvensjonell gass, vil låse oss for lang tid til en infrastruktur for bruk av fossil energi og slik bidra til en såkalt carbon lock-in-situasjon det kan bli vanskelig å komme ut av.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Det internasjonale energibyrået (IEA) har også påpekt faren for dette. I rapporten World Energy Outlook 2011 advares det sterkt mot en slik situasjon (9), og i publikasjonen Energy Technology Outlook 2014 skriver IEA følgende (10):

«After 2025 in the 2DS (dvs. togradersscenarioet), emissions from gas-fired plants are higher than the average carbon intensity of the global electricity mix; natural gas loses its status as a low-carbon fuel».

Dette konkluderes selv uten at lekkasjeproblematikken er tatt med i beregningene.

I en ny rapport basert på de siste rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) utgitt av University of Cambridge og World Energy Council i juni 2014 (11), tas det sterke forbehold når det gjelder å anbefale gass som en «bridge fuel»:

«The impact of fuel switching from coal to gas… can be compromised if fugitive methane release is not controlled. There is substantial variation in the amount of methane released from different sites».

Om faren for lock-in står det:

«As power stations operate on average for more than 30 years, a continued global programme of investment over the next few decades in natural gas-fired generation without CCS would compromise the 2°C target.»

Dette betyr at på samme måte som for kull er fortsatt satsing på gass ingen farbar vei, uten i kombinasjon med CCS (carbon capture and storage – karbonfangst og -lagring).

Verden er på etterskudd i utviklingen av CCS, og de fleste kull- og gasskraftverk bygges fortsatt uten rensing. Uten et forbud mot bygging av kull- og gasskraftverk uten slik rensing, er det lite sannsynlig at CCS vil kunne komme på plass raskt nok til vesentlig å påvirke utslippene fra kull- og gasskraftverk de nærmeste årene. CCS vil dessuten ikke kunne ta seg av utslipp av metan ved produksjon og distribusjon av gass.

Prognoser for gass må endres

Killingland skriver at undersøkelsene vi refererer til «høres ut som nyheter». Ja, det er først i de senere få år at et økende antall uavhengige forskere har gjennomført grundige studier, i hovedsak i USA, som viser alvorlige lekkasjeproblemer, særlig ved utvinning av skifergass. De fleste oversiktsartiklene om hvor store mengder metan som lekker ut i atmosfæren og klimavirkningen av disse som vi refererer til, er publisert i 2014. De er derfor så ferske at de ikke er med i grunnlagsmaterialet for de siste rapportene fra FNs klimapanel eller for IEAs rapporter for framskriving av energibehov.

I stedet for å diskutere disse funnene, viser Killingland til IEA som hevder at vi også under togradersmålet kan bruke mye gass i mange år framover. Problemet er at når lekkasjene er så store som dokumentert i vår artikkel (2), endres grunnlaget for IEAs prognoser over mengden av metan som kan inngå i en forsvarlig energimiks. IEA baserer sine beregninger på at klimaeffekten av gass er rundt halvparten så ille som av kull. Når en stor del av gassen som produseres klimamessig viser seg ikke å være stort bedre enn kull, er de gamle framskrivningene ikke holdbare. Ny dokumentasjon av omfanget av metanlekkasjer bør føre til at IEA og andre bruker nye tall for klimavirkningen av metan som grunnlag for sine prognoser.

Behov for reduksjon av industrielle metanutslipp

Produksjon fra gassutvinningsanlegg med store lekkasjer bør, på samme måte som kullkraftanlegg uten CCS, snarest fases ut. For anlegg som fortsatt vil være i bruk, er det viktig å innføre tiltak for en rask reduksjon av metanutslipp der dette er mulig. Obama-administrasjonen har derfor startet et program for kartlegging av skader på ledningssystemet og lekkasjer ved produksjon (12):

«In the spring of 2014, EPA will assess several potentially significant sources of methane and other emissions from the oil and gas sector. EPA will solicit input from independent experts through a series of technical white papers, and in the fall of 2014 EPA will determine how best to pursue further methane reductions from these sources.»

Det er vel kjent at det også i Nordsjøen forekommer lekkasjer. De mest kjente er ulykkene på Piper Alpha i juli 1988 (13) og på Elgin-plattformen i mars 2012 (14, 15). Piper Alfa-ulykken var svært alvorlig med 167 omkomne. Ved Elgin var det en ukontrollert lekkasje fra 25. mars til 16. mai 2012 som førte til dannelse av en eksplosjonsfarlig sky av gass som lå lenge over plattformen. Produksjonen måtte stenges og personell evakueres. På det meste lekket det ut 200.000 kubikkmeter gass per dag (14).

I perioden fra 2002 til 2008 har det vært en relativt jevn nedgang i rapporterte lekkasjer større enn 0,1 kg/s på norsk sokkel, fra 72 lekkasjer i 2007 til 26 i 2008 (16). I 2009 og 2010 var det igjen betydelige økninger, til henholdsvis 41 og 43 lekkasjer. Senere har antallet rapporterte lekkasjer av hydrokarboner gått ned fra 26 i 2011 til 22 i 2013. De fleste år er det rapportert noen lekkasjer på over 10 kg/s (17), men total varighet er ikke kjent. Vi kjenner ikke til systematiske studier som kan si noe om hvor mye gass som totalt lekker ut ved gassproduksjonen på norsk sokkel.

Det er trolig mindre lekkasjer fra produksjonen på norsk sokkel enn det som er tilfellet i USA. Men når norsk gass eksporteres for distribusjon og bruk i Europa, vil størrelsen av lekkasjer fra distribusjonssystemet der ha stor betydning for klimaeffekten. Lekkasjer fra distribusjonssystemet i England er tidligere beregnet til mellom 1,9 prosent (lavt estimat), 5,3 prosent (middels estimat) og 10,8 prosent (høyt estimat) (18).

Fornybar energi og gass i USA og EU

Det vil føre for langt i en artikkel om lekkasjeproblematikk, å diskutere i detalj markedsutsiktene for gass i forhold til fornybar energi. En grundig modellstudie fra USA tyder på at rikelig tilgang på gass inn i et energimarked uten en sterk miljøpolitikk vil begrense mulighetene for å satse på utbygging av fornybar energi (19). Forfatterne tar utgangspunkt i situasjonen slik den i dag er i USA, et økende energibehov kombinert med manglende vilje til markedsregulering og få økonomiske eller politiske føringer for å selektivt å støtte fornybar energi. Forfatterne finner da at argumentene fra olje- og gassindustrien om at gass vil erstatte kull og slik føre til lavere klimagassutslipp, ikke er holdbare. I en kommentar til studien i Nature nylig (20) sier to av forfatterne følgende:

«The paper uncovers a serious crack in the gas bridge. In the absence of new climate policies, increased supplies of natural gas could actually delay decarbonisation of the global energy system.»

Det er selvsagt å håpe at satsing på fornybar energi skyter fart også i USA, til tross for manglende vilje til regulering av energimarkedet. Det er nå visse tegn til dette. Worldwatch Institute skriver (21):

«Renewable energy markets surged in the United States in the first half of this year despite uncertainty over federal tax credits and a sluggish national economy, according to mid-year figures. Wind, solar, and geothermal energy are all on the rise. At least 17,000 megawatts (MW) of these three energy sources are now under construction. According to the Energy Information Administration, renewable energy will account for about one-third of new electricity generation added to the U.S. grid over the next three years.»

Markedsforholdene i EU er nokså forskjellige fra situasjonen i USA. EUs nye mål for energieffektivisering på 27 prosent (som Norge har motarbeidet) innebærer kutt i EUs gassimport på 12 prosent fram til 2030 (22). Dette målet må skjerpes om en skal begrense global oppvarming til to grader, og målet skal revurderes i 2020. Om målet da økes f.eks. til 30 prosent, må gassimporten reduseres med 22 prosent innen 2030.

På klimakonferansen i Bonn nylig lanserte Open Climate Network en rapport som tar opp Europas avhengighet av gassimport (23). Rapporten konkluderer med at kostnadseffektive tiltak innen energieffektivisering og realistisk utbygging av fornybare energikilder kan halvere gassimporten og redusere klimagassutslippene med 49 prosent innen 2030 (i forhold til 1990).

Disse eksemplene, der tilleggsproblemer med metanlekkasjer ikke er regnet inn, viser hvor utsatt gass er som energikilde når det handler om å nå globale klimamål, også på kort sikt.

Gass er ingen løsning, selv uten lekkasjer. Med de enorme reservene av skifergass i tillegg til andre kilder, vil utnyttelse av gasskildene alene kunne gi en global temperaturøkning på atskillig mer enn to grader med ødeleggende klimaskader som resultat.

Konklusjon

Det er godt dokumentert at klimavirkning ved produksjon og bruk av gass er atskillig mer alvorlig enn mange tidligere har antatt. Vi håper at også Killingland og Norsk olje og gass vil forholde seg til ny kunnskap og ikke fortsette, uten forbehold, å hevde at produksjon og bruk av gass fører til klimagassutslipp som ikke er større enn svarende til halvparten så mange CO2-ekvivalenter som kull.

Samlet viser resultatene at gass ikke er egnet som en bro mot fornybarsamfunnet.
Klimahensyn tilsier at både gass- og kullproduksjon raskt må nedtrappes. Satsingen fra oljeselskapene som vi nå ser, med fullt kjør for utvinning av store reserver av gass fra skifer og andre kilder verden over, er klimamessig meget farlig og innebærer dessuten en betydelig økonomisk risiko. Det kan ikke forsvares å satse på en politikk for å erstatte kull med gass som klimamessig nesten er like farlig, særlig når vi vet at verden av klimahensyn i nær framtid må greie seg uten både kull og gass.

Referanser

1. Killingland T. Gass som klimaløsning. Energi og Klima, 23. oktober 2014.
2. Kvåle G, Tveitdal S. Gass er ingen klimaløsning. Energi og Klima, 10. oktober 2014.
3. Alvarz RA, Pacala SW, Winebrake JJ, et al. Greater focus on methane leakage from natural gas infrastructure, Proceeding of the National Academy of Science of the United States of America (PNAS), April 24, 2012.
4. Howarth RW. A bridge to nowhere: methane emissions and the greehouse footprint of natural gas. Energy Science & Engineering. Mai 2014. Doi: 10.1002/ese3.35.
5. Heath GA, O’Donoughue P, Arent BJ, and Bazilian M. Harmonization of initial estimates of shale gas life cycle greenhouse gas emissions for electric power generation. Proceeding of the National Academy of Science of the United States of America (PNAS), 21. Juli 2014.
6. Brandt AR, Heath GA, Kort EA et al. Methane leaks from North American natural gas systems . Science 14, February 14, 2014 (Vol 343)
7. Schneising, O., J. P. Burrows JP, Dickerson RR, Buchwitz M, Reuter M, Bovensmann H. Remote sensing of fugitive methane emissions from oil and gas production in North American tight geologic formations, Earth’s Future, 2, 2014, doi:10.1002/2014EF000265.
8. Stokes S, La M, Lowe M, Panny M. The Emerging U.S. Methane Mitigation Industry. Datu Research LLC, October 2, 2014. http://www.edf.org
9. International Energy Agency. World Energy Outlook 2011. International Energy Agency, Paris, 2011
10. International Energy Agency. Energy Technology Outlook 2014 – Hardnessing the energy potential.IEA, 2014 http://www.whitehouse.gov/blog/2014/03/28/strategy-cut-methane-emissions
11. Statham B, Frei C, N Bartlett N, Gilfillan S, Reiner D, Whittington E. Climate Change: Implications for the energy sector. University of Cambridge, World Energy Council, Juni 2014.
12. A Strategy to Cut Methane Emissions, whitehouse.gov.
13. Piper Alpha, Wikipedia.
14. Elgin-Franklin Fields, Wikipedia
15. Explosive gas cloud spewing from leaking ‘well from hell’ off British coast is growing and could take six months to stop, experts warn, Daily Mail.
16. Petroleumstilsynet. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Hovedrapport – Utviklingstrekk 2013 – Norsk sokkel, s. 75. Petroleumstilsynet 24. april 2014.
17. Vinnem JE, Røed W. Norwegian oil and gas industry project to reduce hydrocarbon leaks. SPE Economics and Management, 2014 (6) 2, 88-99.
18. Mitchell C, Sweet J, Jackson T. Energy Policy, 1990, 18, (9), November 1990, 809-18. doi:10.1016/0301-4215(90)90060-H
19. Shearer C , Bistline J, Inman M, J Davis SJ. The effect of natural gas supply on US renewable energy and CO2 emissions. Environ. Res. Lett. 9 (2014) 094008 (8pp)
20. Davis SJ, Shearer C. Climate change: A crack in the natural-gas bridge. Nature, 514, 436-437, 23. October 2014. Se også Fracking boom will increase CO2 emissions – scientists say.
21. U.S. Renewable Energy Growth Accelerates, Worldwatch.
22. EU-finte truer norsk gasseksport, Stavanger Aftenblad 24. oktober 2014.
23. de Vos R, Breevoort P, Hagemann M, Höhne N. Increasing the EU’s energy independence. Open Climate Network, Ecofys, October 2014.

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Ukerevy (uke 15/2015) | Mot normalt

    […] I samme organ går det ellers nye runder i debatten om gass som klimaløsning er en myte (Rebekka Borsch, 6. april) eller ikke (Tore Killingland, 8. april). Se også tidligere omganger på Energiogklima.no mellom Kvåle (22. aug.), Killingland (1. okt.), Kvåle/Tveitdal (10. okt.), Killingland (23. okt.), og Kvåle/Tveitdal (3. nov.). […]

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima