Under overskriften «Gass er ingen klimaløsning» kommenterer Gunnar Kvåle og Svein Tveitdal 10.oktober på mitt innlegg om gass som systempartner for fornybar. Essensen i mitt budskap er at gass er en del av problemet, men også en del av løsningen. Dette fordi den kan få oss raskere til målet om lavere utslipp når gassen er en støtte og systempartner for fornybar i en oppbyggingsperiode. Slik kan den i samspill med fornybar erstatte kull.

Hovedforskjellen i våre synspunkter er at Kvåle og Tveitdal mener alle fossile energikilder må fases ut nå og erstattes av fornybar, mens vi har IEAs scenarier som grunnlag. IEA skiller mellom de fossile energikildene for å klare å kombinere klimahensynet og en økt etterspørsel etter energi i verden. I tillegg til klimautfordringen er det økte energibehovet også en av de største utfordringene vi står overfor, og ifølge IEA kan ikke dette løses uten fossil energi på lang tid.

For å vise det, klart og tydelig – den mest optimistiske prognosen fra IEA for å nå togradersmålet ser slik ut (i PJ):

Her har IEA tatt med de nye optimistisk scenariene for sol og vind («other» fornybar), som bl.a. Terje Osmundsen har etterlyst. Scenariet viser økningen i verdens energiforbruk fram til 2050. Hvordan i all verden skal fornybar i denne perioden klare å erstatte både gass, kull og olje, selv med de mest optimistiske ønsker for den gode verden? Husk at kull har økt fem ganger mer enn all fornybar de siste 10 årene (t.o.m. 2013), og nå avtar også veksten for fornybar. Det mest overaskende ved denne figuren er kanskje bidraget fra biomasse og avfall i forhold til hva som er fremme i den norske debatten.

Metanlekkasjer

Tveitdal og Kvåle (T&K) har funnet et knippe undersøkelser på nett som påpeker at metanlekkasjer fra gassvirksomheten og da særlig fra skifergass i USA, kan oppheve gassens fordeler i forhold til kull. Dette presenterer de på en slik måte at det høres ut som nyheter, ja «avslørende» nyheter. Arbeidet for å redusere metanutslippene er det imidlertid jobbet med i flere år i næring, forskning og forvaltning med en kombinasjon av frivillige programmer og målsatte reguleringer. Obama-administrasjonenla i mars i år fram en oppsummerende strategi og med ytterligere tiltak for å redusere metanutslippene fra bl.a. gass og kull. Nasjonalt er utslippene av metan fra olje og gassindustrien i USA redusert med 15 prosent de siste ti årene. Miljøorganisasjonen Environmental Defence Fund har dessuten utarbeidet en rapport for hvordan man med eksisterende, kostnadseffektiv teknologi kan redusere olje- og gassnæringens utslipp med 40 prosent (i forhold til en prognose for 2018). T&K ser tydeligvis på disse gassutslippene som vanskelig å gjøre noe med siden de tror at utslippene fra gass og kull er i ferd med å bli like ille OG bruker dette som en forutsetning for en politikk som skal vare i 40 år. Skivebom!

Gass fortrenger fornybar?

T&K hevder også at gass kan fortrenge fornybar. Dette er temmelig overraskende for de fleste som kjenner situasjonen i EU, der situasjonen er totalt speilvendt: fornybar fortrenger gass, ikke kull. Også for USA er påstanden meningsløs. Fornybar har økt med 200 prosent i samme periode som skifergass har økt med 40 prosent. Se nedenstående figur for «andre» fornybare i USA (ikke vannkraft).

Nå kan det innvendes at kurven over kanskje kunne vært enda bedre uten skifergassen, men vi har ikke funnet noe i bakgrunnsmaterialet som tyder på det, ei heller i T&Ks referanse. De burde nok lest sin ene referanse bedre, da det er denne de bruker som grunnlag for å hevde at «studier fra USA tyder på at dette alt nå skjer». «Dette» er altså påstanden om at satsing på gass kan fortrenge fornybar energi. Deres referanse er en modellstudie som påpeker at masse billig gass inn i et energimarked uten miljøpolitikk gir dårlige forhold for fornybar. Det overrasker vel ingen. Det er i prinsippet det samme som sies i The Global Commision on the Economy and Climate og i Miljødirektoratets analysefra 13.oktober: «Ved forbrenning er gass renere enn kull og mange tror at gass blir viktig i en overgangsfase mot et lavutslippssamfunn. Det er imidlertid stor usikkerhet og her vil markedskreftene avgjøre fordelingen, basert på rammebetingelser som myndighetene setter.» Dessverre er det nettopp dette vi erfarer i Tyskland der klimapolitikken ikke har vært bred nok til å håndtere en karbonpris på lavmål og lav internasjonal kullpris. Per nå erstatter som kjent kull gass, og Tyskland som har oppnådd sin Kyotoforpliktelse, vil nok miste denne æren i løpet av neste år.

Tveitdal og Kvåle: Det er bra at dere er med på å snu alle steiner i klimaarbeidet, men (også) her tror jeg vi bør forholde oss til det Internasjonale Klimapanelets (IPCC) fagrapporter som viser at kull slipper ut dobbelt så mange CO₂- ekvivalenter som gass i livsløpet.