Vi takker spesialrådgiver for klima- og energipolitikk i Norsk olje og gass, Tore Killingland, for hans kommentar (1) til vår artikkel 9. juni i Energi og Klima (2). Det han skriver rokker ikke ved hovedkonklusjonene i vår artikkel, som er basert på en gjennomgang av vitenskapelig litteratur på området. Samlet gir dette grunnlag for følgende konklusjoner:

• Metanlekkasjer ved produksjon, distribusjon og bruk av gass er så store at klimafordelen i et 20-års perspektiv av gass sammenlignet med kull i mange tilfeller forsvinner.
• Selv uten metanlekkasjer vil satsing på gass binde oss til en fortsatt farlig fossilavhengighet og kan forsinke satsing på fornybar energi i en tid da vi vet at fossilalderen snart må ta slutt.

Konklusjonene våre er verken basert på hva vi «synes å tro» eller på vårt «eget kullregnestykke», slik Killingland velger å utrykke seg, men er basert på resultater fra fagfellevurderte artikler publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Uten å tilbakevise resultatene fra artiklene vi har referert til, påstår Killingland at vi tar feil.

Hans hovedinnvending er at vi ikke spesifikt nevner at hoveddelen av gassbruken i Europa går «direkte gjennom gassrør til oppvarming m.v. i boliger og næringsbygg». Det er riktig at vi konsentrerte oss om kraftsektoren, men vår diskusjon av lekkasjer gjelder både slik bruk og direkte bruk for oppvarming, noe vi vil gå nærmere inn på i denne artikkelen.

Størrelsen på gasslekkasjene

Vi viste i vår artikkel 9. juni blant annet til en oversiktsartikkel av professor Robert W. Howarth, en av de fremste forskerne på lekkasjer og utslipp av metan fra olje- og gassproduksjon. Han skriver: «For both conventional gas and shale gas, we estimated the «downstream» emissions associated with storing gas and delivering it to market to be 2.5% (±1.1%), … our estimates for «upstream» emissions at the well site and from gas processing averaged 1.3% for conventional natural gas and 3.3% for shale gas» (3).

Killingland skriver selv at «vi er enige om at hvis metanen får en lekkasje på 3 prosent, så jevnes forskjellen mellom kull og gass ut». Tallene gjengitt ovenfor viser at bare utslippene «downstream» er på dette nivå. Utslipp «upstream» ved produksjonen kommer i tillegg (estimert til 1,3 prosent for konvensjonell gass og 3,3 prosent for skifergass). En grundig studie over Boston i 2012 og 2013 viste at lekkasjer ved distribusjon av gass der var i gjennomsnitt 2,7 prosent (4). Vi kjenner ikke til liknende studier som er utført av lekkasjer fra distribusjonssystemet for gass i Europa.

Killingland angir at utslippene fra ledningsnettet i Europa er lavere enn nivået påvist i Boston. Han refererer til en studie av utslippene fra EUs rørledninger som «viser at metanutslippene ligger på rundt 0,1 prosent i overføringsnettet og 0,4 prosent i det lokale distribusjonsnettet». Han gir ingen referanse, men vi antar at tallene er fra en rapport fra Marcogaz – Technical Association of the European Natural Gas Industry(5) som gir resultater basert på selvrapporterte data fra de største gass-selskapene i Europa. Resultatene i rapporten er betegnet som foreløpige, sitat: «Because of the limited number of datasets this result is a first preliminary qualitative characterization of the total methane emissions arising from Natural Gas distribution and transportation networks in Europe»….«There is some concern that the limited number of completed data responses from the MARCOGAZ members, could result in a more qualitative than quantitative result».

I en rapport fra en workshop ved Institute for Advanced Sustainability Studies (IASS) i Potsdam i februar 2016, angis det at størrelsen på metanlekkasjer i Europa er svært usikre (6). Forsker Alexander Gusev fra IASS uttalte der at på grunn av mangel på pålitelige data om metanlekkasjer i Europa er det vanskelig å bedømme miljøkonsekvensene av gassproduksjonen.

Klimavirkning av gass til oppvarming i Europa

Killingland viser en tabell for å understøtte fordelen av gass i forhold til kull. Han skriver: «Dersom de 42 prosent av gassen som blir brukt direkte til energiformål i bygg skulle bli erstattet av kullkraft, så ville utslippene økt mer enn fem ganger».

Dette kan være noenlunde riktig hvis en ser bort fra lekkasjer av metan og bare ser på CO₂, selv om hans beregning kanskje favoriserer gass i litt for stor grad. Men spørsmålet er hvor relevant en slik sammenlikning vil være i fremtiden. Ved bruk av enkel kjent teknologi (varmepumper) viser en studie av Hong og Howarth, basert på forholdene i USA, at utslippene er høyere ved direkte bruk av gass til oppvarming enn ved bruk av kullkraft (7).

Hong og Howarth konkluderer som følger: «..when powered by electricity from coal and natural gas, total GHG emissions from generating domestic hot water with heat pumps is less than directly using natural gas». De skriver også: «The greatest net climatic benefit within the 20-year time frame was predicted to be achieved when a storage natural gas water heater (the most common system for domestic hot water in the United States) fueled by shale gas was replaced with a high efficiency heat pump water heater powered by coal-generated electricity»(7). I en e-mail til en av oss (GK) skriver Howarth: «We are working on a similar study for heating homes and commercial buildings, and the conclusion is basically the same».

Hvis lekkasjene fra distribusjon og bruk i Europa skulle være så lave som de foreløpige beregningene av Technical Association of the European Natural Gas Industry viser (5), vil utslippene ved direkte bruk av gass for oppvarming i Europa trolig være lavere enn bruk av elektrisitet fra kullkraftverk kombinert med varmepumper, men langt fra så gunstig som det Killingland angir.

Det er også verdt å merke seg hva EU-kommisjonen skriver i «Energy Roadmap 2050» (8): «Although gas demand in the residential sector, for example, might drop by a quarter by 2030 due to several energy efficiency measures in the housing sector, it will stay high in other sectors such as the power sector over a longer period». Blant tiltakene fremheves bruk av varmepumper og fjernvarme. Kraftsektoren, som vi primært har vært opptatt av, vil derfor bli relativt viktigere. Samlet viser dette at dersom en vil erstatte elektrisitet fra kullkraft med annen oppvarming, finnes det ofte bedre alternativer enn direkte oppvarming med gass.

Økende metanutslipp ved gassproduksjon i USA

Killingland skriver at utslippstallene for metan som vi angir senere skal være «korrigert gjennom et større utrednings- og tiltaksarbeid der miljøorganisasjonen Environmental Defence Fund (EDF), bransjen og flere universiteter samarbeider». Dette skal angivelig vise at «metanutslippene fra gassproduksjon og -bruk i USA er 1,3 prosent av totalproduksjonen og på vei ned».

Dette samsvarer ikke med en rapport fra april 2016 utgitt av det offisielle føderale byrået for miljø- og helsesaker i USA, Environmental Protection Agency (EPA)(9). Tabell ES-2 i EPA-rapporten viser at utslipp av metan fra produksjon av naturgass i perioden fra 2010 til 2014 økte jevnt fra 166,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2010 til 176,1 millioner tonn i 2014. I en omtale av rapporten i The Washington Post med overskrift «The U.S. has been emitting a lot more methane than we thought» (10), står det: «The agency revised upward total methane emissions in the U.S. for the year 2013 from 636.3 million metric tons to 721.5 million metric tons of carbon dioxide equivalents, driven in significant part by increased estimates of emissions from oil and gas operations. And the overall methane emissions number is still higher for 2014, the most recent year in the inventory, at 730.8 million metric tons» (se også referanse 9, tabell ES-2).

Organisasjonen Environmental Defence Fund som Killingland henviser til som kilde, er kjent for å arbeide for markedsbaserte løsninger på miljøproblemer (11). Organisasjonen har sammen med oljeindustrien vært en forkjemper for å fremme bruk av gass som erstatning for kull og har vært kritisert av miljøbevegelsen for sammen med industrien å finansiere studier av miljøeffekter av gassproduksjonen (11). Organisasjonen er nå innblandet i en sak reist av miljøorganisasjonen «NC Warn» i North Carolina, der det stilles spørsmål om gyldigheten av rapporter om størrelsen på rapporterte metanlekkasjer. Saken er nylig omtalt i amerikansk presse. Los Angeles Times skriver (12):

«NC Warn’s conclusion is largely based on efforts by whistle-blower Touché Howard, an engineer who invented the technology used to measure methane leaks. Howard identified a flaw in the technology that showed Allen’s studies could be underreporting emissions as much as 100-fold…The studies were published in 2013 and 2014 by the Environmental Defense Fund at a time of growing concern about the impact of methane emissions on climate and as the fracking boom led to the drilling of thousands of natural gas wells across the country. The studies’ findings have been used by the natural gas industry to argue that methane leaks are low».

Lave metanutslipp ved kullproduksjon

Killingland påpeker i en kommentar til sitt innlegg i Energi og Klima at metanlekkasjer fra kullgruver kan være et problem. Det er rett at også kullproduksjon i en del tilfeller kan føre til lekkasje av metan, men disse er svært mye mindre enn ved produksjon og bruk av gass. Det er tatt hensyn til disse utslippene i de nevnte artiklene som sammenligner klimavirkningen av kull og gass. Dette er grundig diskutert i flere artikler av Howarth og medarbeidere (4, 13). Som det framgår av figur 2 i referanse 4 og figur 1 i referanse 13 er klimavirkningen i et 20-års perspektiv av metanutslippene ved produksjon av kull og olje beregnet til å være bare en liten brøkdel av utslippene ved konvensjonell gassutvinning, som igjen er under halvparten av metanutslippene ved skifergassproduksjon.

Vi er enige med Killingland i at bruk av kull er meget uheldig, både klimamessig og på grunn av luftforurensning som gir alvorlige helseeffekter. Det er derfor meget viktig å redusere kullforbruket, både av klimahensyn og for å redusere partikkelforurensning, selv om partiklene, når en ser bort fra sot (black carbon), har en moderat kjølende effekt. Vi ønsker selvsagt ikke mer bruk av kull, men det er nødvendig å påpeke at klimaeffekten av å erstatte kull med gass er tvilsom, og at det ofte finnes bedre alternativer.

Vi håper at Killingland og norsk oljeindustri er opptatt av også å dokumentere uheldige klimaeffekter av fortsatt satsing på gass. Killingland bør slutte med å påstå at funn fra vitenskapelige studier som påviser slike uheldige effekter, er feil.

Referanser

1. Tore Killingland: Feil på feil om kull og gass, Energi og Klima 22. juni 2016.
2. Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip: Satsing på gass – uforenlig med Paris-avtalen, Energi og Klima 9. juni 2016.
3. Howarth RW. Methane emissions and climatic warming risk from hydraulic fracturing and shale gas development: implications for policy. Energy and Emission Control Technologies, Oct. 2015
4. McKain K, Down A, Racit R et al. Methane emissions from natural gas infrastructure and use in the urban region of Boston, Massachusetts. Proceedings of the National Academy of Sciences ot the United States of America (PNAS), February 17, 2015.
5. Marcogaz – Technical Association of the European Natural Gas Industry. Survey methane emissions for gas transmission and distribution in Europe. WG-ME-14-26-29/2-2016.
6. IASS: Wie klimafreundlich ist Erdgas? Forscher diskutieren die Auswirkungen diffuser Emissionen, 26. februar 2016.
7. Hong B, Howarth RW. Greenhouse gas emissions from domestic hot water: heat pumps compared to most commonly used systems. Energy science & engeneering.2016. doi: 10.1002/ese3.112
8. European Commission, 2012. Energy Roadmap 2050.
9. Environmental Protection Agency (EPA). Inventory of US Grennhouse Gas Emissions and Sinks. EPA, April 2016 (EPA 430-R-16-002)
10. Washington Post: The U.S. has been emitting a lot more methane than we thought, says EPA, 15. april 2016.
11. Wikipedia: Environmental Defense Fund
12. Los Angeles Times: Key government reports were wrong about methane leaks’ severity, environmental group alleges, 8. juni 2016.
13. Howarth RW, Santoro R, Ingraffea A. Methane and the greenhouse-gas footprint of natural gas from shale formations. Climatic Change, Letter, 2011, DOI 10.1007/s10584-011-0061-5