En del politikere viser ofte til gass som «en bro» mot et lavkarbonsamfunn. Forskning viser at dette er en farlig feilslutning. Lekkasjer av metan fører til at fordelen av gass sammenlignet med kull forsvinner, og satsing på gass binder oss til fortsatt fossilavhengighet i en tid da fossilalderen snart må være over.

Paris-avtalen om å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 eller godt under 2 grader sammenlignet med førindustriell tid, ser ikke ut til å påvirke norsk olje- og gasspolitikk i nevneverdig grad. Den nye utlysningen av blokker i Barentshavet demonstrerer dette.

Gass – klimaskadelig på linje med kull

I FNs klimapanels (IPCC) tredje delrapport er det pekt på at en utskifting av dagens kullkraftverk med nye effektive gasskraftverk gir en klimafordel bare når «the fugitive emissions associated with extraction and supply are low or mitigated» (1). Problemet er at denne forutsetningen ikke er oppfylt (2,3).

Det er to hovedgrunner til at gass klimamessig i mange tilfeller ikke er stort bedre enn kull.

• 1. Metanlekkasjer ved produksjon, distribusjon og bruk av gass er så store at fordelen av gass sammenlignet med kull forsvinner
• 2. Å satse på gass binder oss til en fortsatt farlig fossilavhengighet og kan forsinke satsing på fornybar energi i en tid da vi vet at fossilalderen snart må ta slutt

Det vises ofte til Det internasjonale energibyrået (IEA) som kilde for at et skifte fra kull til gass kan redusere utslippene av klimagasser fram til 2030. Problemet er at IEA i sine framskrivninger ikke har tatt hensyn til ny kunnskap om lekkasjer av metan som er påvist ved produksjon, distribusjon og bruk av gass. Mange artikler er så ferske at de ikke er med i grunnlagsmaterialet for de siste rapportene fra FNs klimapanel eller for IEAs rapporter.

I IEAs rapporter refereres det dessuten oftest til klimaeffekten i et hundreårsperspektiv. Men det er like relevant å vise til den relative klimavirkningen av metan i forhold til CO₂ i et tjueårsperspektiv, da klimavirkningen er mellom 80 og 90 ganger større og ikke rundt 30 ganger større slik den er beregnet å være i et hundreårsperspektiv. Dette henger sammen med at metan har relativt kort levetid i atmosfæren mens en stor del av den CO₂ som slippes ut, blir værende i atmosfæren i hundrevis av år. Mange studier gir bare verdier for 100 år. Men hva som skjer de nærmeste tiårene er av stor betydning for klimautviklingen. Lekkasjer av metan og tidsaspektet for klimavirkningen gjør at det er meget misvisende å referere til at klimaeffekten av gass bare er rundt halvparten så ille som av kull.

Store gasslekkasjer

Lekkasjer av metan må være under om lag 3 prosent fra utvinning til levering om gass i et tjueårsperspektiv skal ha en klimafordel sammenlignet med bruk av kull (4, 5). Påviste lekkasjer er i flere tilfeller av denne størrelsesorden eller høyere. En studie der satellitt-data er brukt for å måle metankonsentrasjonen i lufta over to av de raskest voksende produksjonsfeltene i USA, viser metanutslipp på henholdsvis 10,1 prosent og 9,1 prosent (6). Dette er høyere tall enn fra de fleste bakkebaserte studier, noe som tyder på at disse såkalte «bottom-up»-studiene gir for lave estimater, i alle fall der produksjonen er basert på fracking. Howarth (2015) skriver at «significant quantities of methane are emitted into the atmosphere from shale gas development: an estimated 12% of total production considered over the full life cycle from well to delivery to consumers» (7).

En stor studie av metanlekkasjer ved olje- og gassproduksjon i ulike deler av verden bekrefter at lekkasjene globalt er store (8). Her er det beregnet at lekkasjene i 2012 svarte til om lag 3 prosent av gassproduksjonen globalt, noe som svarer til Norges totale gassproduksjon. Dette gir en klimavirkning i løpet av 20 år tilsvarende 40 prosent av klimagassutslippene fra all forbrenning av kull i samme år (8). En nylig publisert artikkel basert på overflatemålinger og målinger fra satellitt over USA viser kraftig økning i konsentrasjonen av atmosfærisk metan, hele 30 prosent i perioden 2002 til 2014 (9). Forfatterne skriver at økningen i USA kan forklare mellom 30 og 60 prosent av global økning i metankonsentrasjonen i atmosfæren de siste 10 år.

To oversiktsartikler av henholdsvis Heath og medarbeidere og Brandt og medarbeidere har riktignok konkludert med at både skifergass og konvensjonell gass kommer bedre ut enn kull (10, 11). Begge artiklene viser imidlertid til klimavirkningen i et hundreårsperspektiv. Heath og medarbeidere (10) konkluderer dessuten med at alternative antagelser for sammenligningen kan føre til at klimagassutslippene fra gasskraftverk nærmer seg nivået for de beste kullkraftverkene. Brandt og medarbeidere viser til at offisielle tall for metanutslipp systematisk underestimerer målte utslipp. Offisielle tall er dessuten basert på ufullstendige målinger uten kjent representativitet (11).

I en grundig studie av Zhang og medarbeidere (12), er klimavirkningene av aktuelle utslipp fra gass- og kullkraftverk med forskjellig grad av lekkasje og effektivitet modellert. De finner at «if methane leakage rates cannot be maintained at very low values, near-term climate benefits may be small or non-existent. There is potential that, relative to coal, the deployment of natural gas power plants could both produce excess near-term warming (if methane leakage rates are high) and produce excess long-term warming (if the deployment of natural gas plants today delays the transition to near-zero emission technologies)».

Innen transport er det beregnet at gasslekkasjene må være under 2 prosent hvis gass i et tjueårsperspektiv skal være mer gunstig enn bensin eller diesel som drivstoff for transport (4). Klimanytten av å erstatte bensin og diesel med gass er i oversiktsartikkelen av Brandt og medarbeidere beskrevet som henholdsvis usikker eller usannsynlig (11).

Gasslekkasjer på norsk sokkel

Hovedkilden til norske metanutslipp er jordbruk, men det er også et betydelig bidrag fra olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen. Metanlekkasjer ved konvensjonell produksjon er sannsynligvis mindre enn ved utnyttelse av skifergass, og bidraget er anslått til om lag 16 prosent av de totale metanutslippene i Norge (13). Utslippsmengden er imidlertid usikker. Det har forekommet episoder med store utslipp. De mest kjente er ulykkene på Piper Alpha i juli 1988 (14) og på Elgin-plattformen i mars 2012 (15, 16). Piper Alpha-ulykken var svært alvorlig med 167 omkomne. Ved Elgin var det en ukontrollert lekkasje fra 25. mars til 16. mai 2012 som førte til dannelse av en eksplosjonsfarlig sky av gass som lå lenge over plattformen. Produksjonen måtte stenges og personell evakueres. På det meste lekket det ut 200.000 kubikkmeter gass per dag (15).

I perioden etter 2000 har det ifølge Petroleumstilsynet generelt vært observert en reduksjon i antall rapporterte lekkasjer per år (17, 18 p. 96). I 2015 ble det imidlertid registrert ti hydrokarbonlekkasjer større enn 0,1 kg/s. Dette er det høyeste antallet som er registrert siden 2010 (18). Av disse var fire lekkasjer i kategorien 1-10 kg/s. De andre seks lekkasjene var mellom 0,1 og 1 kg/s. Det relativt høye risikobidraget kommer fra to hendelser i 2015 på 6.9 kg/s og 8 kg/s. To hendelser i 2012 var på over 10 kg/s. En av disse var en ren gasslekkasje beregnet til 16,9 kg/s og det er angitt at 3500 kg gass ble sluppet ut (18, p. 51).

Det er usikkert hvor komplett registreringen av utslippene er, og total varighet er ikke kjent. Vi kjenner ikke til systematiske studier av uavhengige forskere som kan si noe om hvor mye gass som totalt lekker ut ved gassproduksjonen på norsk sokkel i prosent av mengde gass produsert. Vi mangler derfor et pålitelig sammenligningsgrunnlag mellom størrelsen på lekkasjer på norsk sokkel i forhold til situasjonen i USA. Professor Edgar Hertwich, Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU, en av forfatterne av FNs siste klimarapport, svarte slik om dette i et intervju for en tid siden: «Det er … sannsynlig at utslippsreduksjon ved å erstatte kullkraft med norsk gass ikke er så stor som antatt» (19).

Når norsk gass eksporteres for distribusjon og bruk i Europa, vil størrelsen av lekkasjer fra distribusjonssystemet der ha stor betydning for klimaeffekten. En grundig studie over Boston i 2012 og 2013 viste lekkasjer ved distribusjon på i gjennomsnitt 2,7 prosent (20). Howarth (6) anslår at utslipp ved lagring og distribusjon er 2,5 (±1,1) prosent. Det er liten grunn til å tro at lekkasjene i Europa er mindre enn i USA.

Fare for karbon «lock-in»

Det andre hovedargumentet mot bruk av gass er at satsing på videre utbygging, både av skifergass og konvensjonell gass, vil låse oss for lang tid til en infrastruktur for bruk av fossil energi. Dette vil bidra til en såkalt karbon lock-in-situasjon det kan bli vanskelig å komme ut av.

IEA har lenge påpekt faren for dette. I rapporten World Energy Outlook 2011 advares det sterkt mot en slik situasjon (21), og i publikasjonen Energy Technology Outlook 2014 skriver IEA følgende (22): «After 2025 in the 2DS (dvs. togradersscenarioet), emissions from gas-fired plants are higher than the average carbon intensity of the global electricity mix; natural gas loses its status as a low-carbon fuel». Dette er konklusjonen selv uten at lekkasjeproblematikken er tatt med beregningene.

Selv i situasjoner der lekkasjer ikke skulle være et problem, er det derfor klimamessig problematisk å bygge opp ny infrastruktur for gass. Slik infrastruktur har en levetid som er atskillig lengre enn fram til 2025 da gass ifølge IEA «loses it status as a low-carbon fuel». Eventuell produksjon fra de nye feltene i Barentshavet vil neppe komme i gang før rundt 2030. Når nå gass dessuten i mange tilfeller klimamessig ikke er særlig bedre enn kull, blir bygging av ny infrastruktur for gasskraft uten karbonfangst og -lagring (CCS) knapt bedre enn bygging av kullkraftverk.

I en rapport basert på de siste rapportene fra FNs klimapanel utgitt av University of Cambridge og World Energy Council i juni 2014 (23) advares det også sterkt mot faren for lock-in: «As power stations operate on average for more than 30 years, a continued global programme of investment over the next few decades in natural gas-fired generation without CCS would compromise the 2°C target». Dette gjelder også investeringer for bruk av norsk gass.

Zhang og medarbeidere (8) viser til at kjente utslippsmål krever atskillig sterkere utslippskutt enn det som gass eventuelt kan føre til. De skriver: «In the absence of carbon capture and storage, natural gas plants cannot produce the deep reductions in emissions that would be required of energy systems that do not contribute substantially to global warming».

Verden er på etterskudd i utviklingen av CCS, og langt de fleste kull- og gasskraftverk bygges fortsatt uten rensing. Uten et storstilt program for å installere CCS i tilknytning til eksisterende kull- og gasskraftverk og et forbud mot bygging av slike kraftverk uten rensing, er det lite sannsynlig at CCS vil kunne komme på plass raskt nok til vesentlig å påvirke utslippene fra kull- og gasskraftverk de nærmeste årene. CCS vil dessuten ikke hjelpe når det gjelder utslipp av metan ved produksjon og distribusjon av gass.

Satsing på gass kan forsinke utbygging av fornybar energi
Rikelig tilgang på relativ billig gass kan påvirke markedsutsiktene for fornybar energi. En modellstudie fra USA tyder på at rikelig tilgang på gass inn i et energimarked uten en sterk miljøpolitikk vil begrense mulighetene for å satse på utbygging av fornybar energi (24). Forfatterne tar utgangspunkt i situasjonen slik den i dag er i USA, et økende energibehov kombinert med manglende vilje til markedsregulering og få økonomiske eller politiske føringer for selektivt å støtte fornybar energi. Forfatterne finner da at argumentene fra olje- og gassindustrien om at gass vil erstatte kull og slik føre til lavere klimagassutslipp, ikke er holdbare.

I en artikkel publisert i Nature finner McJeon og medarbeidere at økende tilgang på gass i et globalt marked ikke påvirker klimagassutslippene vesentlig (25). Studien var kommentert i Nature (26) på følgende måte: «The paper uncovers a serious crack in the gas bridge. In the absence of new climate policies, increased supplies of natural gas could actually delay decarbonisation of the global energy system.»

Konklusjon

Det er godt dokumentert at klimavirkning av produksjon og bruk av gass er atskillig mer uheldig enn mange tidligere har antatt. Det er derfor uansvarlig å fremstille gass som en klimamessig trygg energiform. Når norske politikere gjør dette, kan det skyldes manglende kunnskap. Det er dessuten opportunt å underslå denne kunnskapen hvis det overordnede målet ikke er klimahensyn, men å fremme salg av norsk gass til Europa (27, 28).

Forskning viser at produksjon av alle fossile brennstoff, også gass, raskt må nedtrappes og erstattes med fornybar energi hvis hensikten er å overholde Paris-avtalen. Hvis ikke Norge og andre olje- og gassproduserende land tar dette på alvor, blir målene fra Paris umulig å nå.

Kilder

1. IPCC, 2014: Summary for Policymakers. In: Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Edenhofer, O., R. Pichs-Madruga, Y. Sokona, E. Farahani, S. Kadner, K. Seyboth, A. Adler, I. Baum, S. Brunner, P. Eickemeier, B. Kriemann, J. Savolainen, S. Schlomer, C. von Stechow, T. Zwickel and J.C. Minx (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, UnitedKingdom and New York, NY, USA.
2. Kvåle G, Tveitdal S. Klima krever rask utfasing av fossile brennstoff, også gass. Energi og Klima, 3. november, 2014.
3. Kvåle G, Seip, HM, Tveitdal S. Metanproblemet. Dagens Næringsliv, 19. juni 2015.
4. Alvarez RA, Pacala SW, Winebrake JJ, et al. Greater focus on methane leakage from natural gas infrastructure. Proceeding of the National Academy of Science of the United States of America (PNAS), 109, 6435–6440, 2012.
5. Howarth RW. A bridge to nowhere: methane emissions and the greenhouse footprint of natural gas. Energy Science & Engineering. Mai 2014. Doi: 10.1002/ese3.35.
6. Schneising O, Burrows JP, Dickerson RR, Buchwitz M, Reuter M, Bovensmann H. Remote sensing of fugitive methane emissions from oil and gas production in North American tight geologic formations, Earth’s Future, 2, 2014, doi:10.1002/2014EF000265.
7. Howarth RW. Methane emissions and climatic warming risk from hydraulic fracturing and shale gas development: implications for policy. Energy and Emission Control Technologies, Oct. 2015
8. Larsen K, Delgado M, Masters P. Untapped Potential Reducing Global Methane Emissions from Oil and Natural Gas Systems. Rhodium Group, April 2015.
9. Turner, A. J., D. J. Jacob, J. Benmergui, S. C. Wofsy, J. D. Maasakkers, A. Butz, O. Hasekamp, and S. C. Biraud (2016), A large increase in U.S. methane emissions over the past decade inferred from satellite data and surface observations, Geophys. Res. Lett., 43, doi:10.1002/2016GL067987.
10. Heath GA, O’Donoughue P, Arent BJ, and Bazilian M. Harmonization of initial estimates of shale gas life cycle greenhouse gas emissions for electric power generation. Proceeding of the National Academy of Science of the United States of America (PNAS), 21. Juli 2014.
11. Brandt AR, Heath GA, Kort EA et al. Methane leaks from North American natural gas systems. Science, 343, 733 – 735, 2014
12. Zhang X, Myhrvold NP, Caldeira K. Key factors for assessing climate benefits of natural gas versus coal electricity generation Environ. Res. Lett. 9, 114022, 2014
13. Miljøstatus.no: Utslipp av metan i Norge
14. Wikipedia: Piper Alpha
15. Wikipedia: Elgin-Franklin Fields
16. Daily Mail: Explosive gas cloud spewing from leaking ‘well from hell’ off British coast is growing and could take six months to stop, experts warn
17. Petroleumstilsynet. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Hovedrapport – Utviklingstrekk 2013 – Norsk sokkel, s. 75. Petroleumstilsynet, april 2014.
18. Petroleumstilsynet. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Hovedrapport – Utviklingstrekk 2015 – Norsk sokkel, s. 16. Petroleumstilsynet, april 2016.
19. TU.no: Den farligste klimagassen måles ikke
20. Harvard: Boston’s natural gas infrastructure releases high levels of heat-trapping methane
21. International Energy Agency. World Energy Outlook 2011. International Energy Agency, Paris, 2011
22. International Energy Agency. Energy Technology Outlook 2014 – Hardnessing the energy potential.IEA, 2014 http://www.whitehouse.gov/blog/2014/03/28/strategy-cut-methane-emissions
23. Statham B, Frei C, N Bartlett N, Gilfillan S, Reiner D, Whittington E. Climate Change: Implications for the energy sector. University of Cambridge, World Energy Council, Juni 2014.
24. Shearer C , Bistline J, Inman M, J Davis SJ. The effect of natural gas supply on US renewable energy and CO₂ emissions. Environ. Res. Lett. 9 (2014) 094008 (8pp)
25. McJeon H, Edmonds J, Bauer N, et al., Limited impact on decadal-scale climate change from increased us of natural gas. Nature 2014. doi:10.1038/nature13837. Se også: Shale Gas International: Fracking boom will increase CO₂ emissions – scientists say
26. Davis SJ, Shearer C. Climate change: A crack in the natural-gas bridge. Nature, 514, 436-437, 23. October 2014.
27. Nina Jensen: Norsk gass er ikke EUs klimaløsning, Stavanger Aftenblad.
28. Nina Jensen: Norsk gass? Halleluja! Amen! , Stavanger Aftenblad.