Feil på feil om kull og gass

Bruk av gass framfor kullkraft har en stor positiv klimaeffekt. Gasslekkasjer er lave og på vei ned, skriver Tore Killingland i Norsk olje og gass i en replikk til Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip.

12 kommentarer
Fra Kollsnes, prosessanlegget for gass i Øygarden kommune, Hordaland (foto: Helge Hansen/Statoil)
Fra Kollsnes, prosessanlegget for gass i Øygarden kommune, Hordaland (foto: Helge Hansen/Statoil)

Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip (KS) har en rekke argumenter mot gass i sitt innlegg «Satsing på gass…..» i Energi og Klima 9. juni. De synes å tro at all gass konkurrerer med kull og diskuterer all bruk av gass kun ut fra dette. Da blir regnestykket veldig feil, – i tillegg til at deres eget kullregnestykke er uriktig. Deres påstand om at naturgass er like ille som kull er direkte feil.

I sin argumentasjon tar de kun for seg de 26 prosent av gassbruken som i Europa går til strømproduksjon i kraftverk. 42 prosent brukes imidlertid direkte gjennom gassrør til oppvarming m.v. i boliger og næringsbygg. Denne bruken av naturgass er svært energieffektiv. Resten av gassen brukes i industrien til en rekke formål som direkte innsatsfaktor i produksjonen, i tørke- og smelteprosesser, samt i oppvarmings- og kjølingsprosesser. Det blir for detaljert å gå nærmere inn på dette her.

Dersom de 42 prosent av gassen som blir brukt direkte til energiformål i bygg skulle bli erstattet av kullkraft, så ville utslippene økt mer enn fem ganger. Dette i hovedsak fordi det er svært mye energi som går tapt i kraftverkene. For at en sammenligning skal bli håndterbar, så bruker vi i tabellen under tall for norsk gasseksport, som er det KS angriper:

Utslipp fra gass og kull

ProblemstillingAndel av totalbruk gassUtslipp fra gass i mill. tonn CO₂Utslipp fra kull i mill. tonn CO₂Differanse i mill. tonn CO₂
Gasskraft26%6312663
Gass til varme42%102510408

KSs argumentasjon gjelder altså utelukkende bruk av gass til kraftproduksjon. Selv om KSs argumentasjon skulle være riktig, så viser tabellen at dette er lite i forhold til den enorme klimaeffekten det er i direkte bruk av gass framfor oppvarming med elektrisitet fra kullkraft.

Vi ønsker så mye fornybar energi som mulig i verdens økende energimarked, men det skjer ikke over natten og i mellomtiden må vi håndtere energiproduksjonen slik at vi får minst mulig utslipp fra de kildene vi har. Da bør gass prioriteres foran kullkraft. Dette fordi kullkraft har dobbelt så høyt CO₂-utslipp som gasskraft. Dette siste er KS enig i, men har innvendinger i forhold til naturgass, som jo er metan og har en langt større klimaeffekt enn CO₂. Vi er enige om at hvis metanen får en lekkasje på 3 prosent så jevnes forskjellen mellom kull og gass ut. Men da må en selvfølgelig også sammenligne med utslipp av metangass fra kullgruvene. Dette nevner ikke KS med ett ord.

Hva er så situasjonen for metanlekkasjene fra gassproduksjonen?

Norsk sokkel har lenge prioritert arbeid for å unngå lekkasjer både som følge av sikkerhetsaspekter og miljøhensyn. Utslippene fra norsk sokkel knyttet til gassproduksjon er følgelig i dag bare 0,1 prosent av produksjonsvolumet. Miljødirektoratet har i samarbeid med oss og andre myndigheter nylig avsluttet en grundig kartlegging av kaldventilering og diffuse utslipp av metan og NMVOC på norsk sokkel. Foreløpige estimater tyder på at de samlede utslippene er lavere enn tidligere rapportert. Dette i kontrast til KS som spekulerer i enkelthendelser.

Imidlertid må en vurdere samlede lekkasjer fra kilde til forbruker ved en sammenligning mellom kull- og gasskraft. En studie av utslippene fra EUs 2,2 millioner kilometer rørledninger, viser at metanutslippene ligger på rundt 0,1 prosent i overføringsnettet og 0,4 prosent i det lokale distribusjonsnettet. Dette innebærer at de samlede lekkasjene fra norsk sokkel til forbruker i EU ligger på rundt 0,6 prosent. Dette er langt lavere enn det KS prøver å gi inntrykk av. Studien viser også at utslippene er på vei ned. Dette viser helt klart at naturgass er et godt alternativ til kull, selv når man tar med utslipp langs hele kjeden fra produksjon til forbruk.

Innlegget fra KS har tatt utgangspunkt i artikler om produksjon av skifergass i USA. Disse er nå korrigert gjennom et større utrednings- og tiltaksarbeid der miljøorganisasjonen Environmental Defence Fund (EDF), bransjen og flere universiteter samarbeider. Arbeidet er både basert på omfattende feltstudier og nye modellberegninger basert på disse målingene. Disse viser at metanutslippene fra gassproduksjon og -bruk i USA er 1,3 prosent av totalproduksjonen og på vei ned.

Kvåle og Seip har feil bruk av fakta og har ikke med alle hovedelementene i historien de prøver å fortelle. Naturgass er fremdeles overlegen kull til kraftproduksjon i forhold til klimautslippene. I tillegg kommer alle de andre utslippene til luft ved bruk av kull i energiproduksjonen som har betydelige negative effekter på lokal luftkvalitet.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

12 kommentarer

  1. Gunnar Kvåle

    Gunnar Kvåle

    Tore Killinglands kommentar rokker ikke ved hovedkonklusjonene i vår artikkel (se: http://energiogklima.no/kommentar/satsing-pa-gass-uforenlig-med-paris-avtalen/) som er basert på en gjennomgang av vitenskapelig litteratur på området. Samlet gir dette grunnlag for følgende konklusjoner:
    • Metanlekkasjer ved produksjon, distribusjon og bruk av gass er så store at fordelen av gass sammenlignet med kull i mange tilfeller forsvinner.
    • Å satse på gass binder oss til en fortsatt farlig fossilavhengighet og kan forsinke satsing på fornybar energi i en tid da vi vet at fossilalderen snart må ta slutt

    Uten å tilbakevise resultater fra artiklene vi har referer til påstår Killingland at vi tar feil. Men konklusjonene våre er verken basert på hva vi «synes å tro» eller på vårt «eget kullregnestykke» slik han velger å utrykke seg, men er basert på resultater fra fagfellevurderte artikler publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Disse har Killingland valgt ikke å kommentere.

    En hovedinnvending fra Killingland er at vi ikke spesifikt nevner at hoveddelen av gassbruken i Europa går «direkte gjennom gassrør til oppvarming m.v. i boliger og næringsbygg». Han har kanskje oversett seg at vi skrev at «Når norsk gass eksporteres for distribusjon og bruk i Europa, vil størrelsen av lekkasjer fra distribusjonssystemet der ha stor betydning for klimaeffekten. En grundig studie over Boston i 2012 og 2013 viste lekkasjer ved distribusjon på i gjennomsnitt 2,7 prosent. Howarth anslår at utslipp ved lagring og distribusjon er 2,5 (±1,1) prosent. Det er liten grunn til å tro at lekkasjene i Europa er mindre enn i USA».

    I referanse 7 i vår oversikt, forfattet av Robert W. Howarth, professor ved Department of Ecology and Environmental Biology, Cornell University, Ithaca, NY, USA, en av de fremste forskerne på dette feltet, skriver han
    «For both conventional gas and shale gas, we estimated the “downstream” emissions associated with storing gas and delivering it to market to be 2.5% (±1.1%), so our estimates for “upstream” emissions at the well site and from gas processing averaged 1.3% for conventional natural gas and 3.3% for shale gas».

    Killingland skriver selv at «Vi er enige om at hvis metanen får en lekkasje på 3 prosent så jevnes forskjellen mellom kull og gass ut». Og tallene over viser at utslippene «downstream» alene er på dette nivå. Dessuten kommer «upstream» utslipp ved produksjonen i tillegg (estimert til 1,3 % for konvensjonell gass og 3,3 % for skifergass). Kullproduksjon fører også i en del tilfeller til lekkasje av metan, men dette er vanligvis et mindre problem enn lekkasjene ved produksjon av gass.

    Vi skulle gjerne vite hvilke vitenskapelige studier ligger til grunn for tallene som Killingland angir i sin tabell, utover den nokså upresise angivelsen av at dette er «tall for norsk gasseksport». Er klimavirkningen av lekkasjer ved distribusjon av gass tatt med her?

    Svar
    • Tore Killingland

      Tore Killingland

      Det hjelper ikke med » fagfellevurderte artikler publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter» når disse tilsammen ikke dekker helheten i den problemstillingen som tas opp. Den manglende helheten er at Kvåle sammenligner kull og gass, med tre elementer; – lekkasjer av naturgass (fra produksjon og transport), utslipp fra gasskraftverkene og fra kullkraftverkene. Å ikke ta med det fjerde elementet, – metanlekkasjene fra kullgruvene m.v. i denne sammenligningen er useriøst og kan ikke avfeies med «vanligvis et mindre problem» som Kvåle gjør ovenfor.
      Ja Kvåle, dere har omtalt gass i rør. Det er ikke det dette dreier seg om. Mitt poeng er at dere ikke kan ta utgangspunkt i konsekvensene for en bruksmåte som utgjør 26% av bruken av en råvare (i kraftverk) og gjøre dette gjeldende for all annen bruk av råvaren til oppvarming og i industri.
      Som tidligere professor burde Kvåle være ydmyk for nyere arbeider som han ikke var kjent med da han skrev sin artikkel og særlig når dette er et resultat av et samarbeid mellom Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Miljøverndirektoratet og bransjen der en tredjepart har utført arbeidet.

      Svar
      • Gunnar Kvåle

        Gunnar Kvåle

        Killingland skriver: «Dere har omtalt gass i rør. Det er ikke det dette dreier seg om». Nei, det saken dreier seg ikke om «gass i rør» men om klimavirkningen av lekkasjer av metan ved produksjon, distribusjon og bruk av gass, et problem som er viktig å diskutere enten gassen brukes for produksjon av elektrisitet eller direkte for bruk til oppvarming etc. som Killingland refererer til.
        Siden han mener at direkte bruk av gass for oppvarming er så gunstig klimamessig, er han kanskje ikke kjent med studier som viser at heller ikke her er det spesielt gunstig å bruke gass. En grundig studie av klimagassutslipp ved bruk av gass direkte for oppvarming viser at utslippene for slikt bruk er høyere enn ved bruk av elektrisitet produsert fra kull. I studien publisert tidligere i år av B. Hong og R.W. Howarth i tidskriftet «Energy science & engeneering» (se referanse under) konkluderes det som følger: «The greatest net climatic benefit within the 20-year time frame was predicted to be achieved when a storage natural gas water heater (the most common system for domestic hot water in the United States) fueled by shale gas was replaced with a high efficiency heat pump water heater powered by coal-generated electricity» og videre «even when powered by electricity from coal and natural gas, total GHG emissions from generating domestic hot water with heat pumps is less than directly using natural gas».
        Studien av Hong og Howarth viser at, basert på forholdene i USA, er utslippene høyere ved direkte bruk gass til oppvarming enn ved bruk av kullkraft. Lekkasjene av gass på norsk sokkel er trolig lavere, og hvis også utslipp fra distribusjon og bruk i Europa er lavere enn i USA, kan klimagassutslippene ved direkte bruk av gass i Europa være lavere enn bruk av elektrisitet fra kullkraftverk, men ikke «mer enn fem ganger» så gunstig slik Killingland angir.

        Jeg har stor respekt for fagfellevurderte vitenskapelig studier basert på pålitelig metodikk og utført av dyktige og uavhengige forskere som ikke har økonomiske støtte eller andre bindinger til spesielle særinteresser for sin forsking. Det er vanskelig å forholde seg til tall i tabellen som Killingland presenterer uten annen kildehenvisning enn «tall fra norsk gasseksport». I vår artikkel har vi oppgitt identifiserbare kilder for hva vi skriver. Hvorfor gjør ikke Killingland dette når jeg i min kommentar ber om det? Det hjelper lite at Killingland nå skriver, igjen uten å gi sporbar referanse, at det finnes nyere arbeider som er et «resultat av et samarbeid mellom Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Miljøverndirektoratet og bransjen der en tredjepart har utført arbeidet». Jeg vil be om at han oppgir referanser til studier fra disse arbeidene hvis de er publisert i vitenskapelig tidsskrifter eller på annen måte. Hvis arbeidene ikke er publisert håper jeg han kan oversende meg eventuelle upubliserte arbeider, slik at det kan være mulig å vurdere innhold og kvalitet av de nyere arbeidene han referer til.

        Referanse
        Hong B, Howarth RW. Greenhouse gas emissions from domestic hot water: heat pumps compared to most commonly used systems. Energy science & engeneering, 2016. doi: 10.1002/ese3.112

        Svar
  2. Geir Hanssen

    En ide å bruke Geothermisk energi.Dette gjør det mulig å utnytte tomme borrehull samt dype gruveganger.Geothermisk energi vil erstatte all energi fra Norsk vannkraft.Patentet er eid av en Nordmann.Men dette er vel sterke krefter i Norge mot.?

    Svar
  3. Robert

    EDF rapporten som forfatteren referer til er nå blitt anklaget for juks, som omtalt i artikler i Washington Post og LA Times 2 uker siden. Inspector General i EPA vil kreve full granskning, tipper jeg.

    Svar
  4. Gunnar Kvåle

    Gunnar Kvåle

    Ja, saken Robert referer til er diskutert i LA times, se http://www.latimes.com/business/la-fi-methane-leaks-20160607-snap-story.html der de blant annet skriver:
    «NC Warn’s conclusion is largely based on efforts by whistle-blower Touché Howard, an engineer who invented the technology used to measure methane leaks. Howard identified a flaw in the technology that showed Allen’s studies could be underreporting emissions as much as 100-fold……The studies were published in 2013 and 2014 by the Environmental Defense Fund at a time of growing concern about the impact of methane emissions on climate and as the fracking boom led to the drilling of thousands of natural gas wells across the country. The studies’ findings have been used by the natural gas industry to argue that methane leaks are low»

    Også Washington Post kommenterer saken, se https://www.washingtonpost.com/news/energy-environment/wp/2016/06/09/this-heated-fight-over-methane-emissions-is-almost-as-hot-as-the-gas/
    der det vises til Robert Warren Howarth, professor of ecology and environmental biology at Cornell University «who is considered to be one of the nation’s foremost experts on methane gas» som sier «Emissions have been rising, in large part from the development of shale gas and shale oil — a huge contrast to what the EPA has been saying,»

    Også EPA (Environmental Protection Agency) rapporterte i april at «The U.S. has been emitting a lot more methane than we thought», se https://www.washingtonpost.com/news/energy-environment/wp/2016/04/15/epa-issues-large-upward-revision-to-u-s-methane-emissions/

    Svar
  5. Robert

    Statoil har finansiert målingene som ble brukt i EDF rapporten.

    Svar
  6. Jorunn Lauvstad

    Gasskraftverket på Mongstad produserer elektrisitet til 60 øre kWh. Samtidig sender det ut 1/2 kg CO2
    for hver kWh. Med rensing og lagring av CO2 blir elektrisiteten den dyreste som er å oppdrive i Norge.
    Hvorfor er det ingen som bruker sunn fornuft her.

    Svar
  7. Kjell Traa

    Kjell Traa

    Tore Killingland skriver i sin artikkel blant annet: «….. 42 prosent brukes imidlertid direkte gjennom gassrør til oppvarming m.v. i boliger og næringsbygg. Denne bruken av naturgass er svært energieffektiv.»
    Dette er selvsagt bare tøv. All utnyttelse av termisk energi er underlagt termodynamikkens lover og herav følger at bruk av gass til oppvarming er det desidert dårligste alternativet, til forskjell fra gass til kraft, som er suverent best, i størrelsesorden rundt 10 ganger bedre.
    KJell Traa (sivilingeniør)

    Svar
  8. Debatten om gass og klima | besteforeldre mot global oppvarming

    […] Killingland: Feil på feil om kull og gass, Energi og Klima 22. juni […]

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima