Å skulle diskutere med to eks-professorer som stadig «kutter svingene» i sin argumentasjon, begynner å bli rimelig utmattende. Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip (K&S) ber meg 9. august om å slutte å påstå at funn fra vitenskapelige studier som påviser uheldige effekter av gass, er feil. Det sier jeg ikke. Jeg sier at K&Ss omgang med fakta er feil. De vet meget godt at selv fagfellevurderte artikler kan ha feil, avgrensninger, utelatelser eller etterpå bli brukt i en feil kontekst.

K&S hevder at deres innlegg er basert på en gjennomgang av vitenskapelig litteratur på området. Ja, men de sier ingenting om hvor mange de har gjennomgått sett opp imot alt som er aktuelt på området eller hvor representative artiklene er for diskusjonen. De elsker kildehenvisninger som kan virke imponerende, men alt i alt er det et fåtall artikler de viser til. Dette i kontrast til figuren under som viser et rimelig ferskt bilde av ca 180 artikler/rapporter bare om diskusjonen om utslipp fra gasskjeden (1). I tillegg har K&S bl.a. innlatt seg på energisystemet i Europa og USA.

Og apropos lesing av tekst og dennes kontekst: Jeg siteres riktig på at «metanutslippene fra gassproduksjon og -bruk i USA er 1,3 prosent av totalproduksjonen og på vei ned». Dette hevder K&S ikke samsvarer med en EPA-rapport (Miljødirektoratet i USA) om utslippene av metan. Nei, selvfølgelig ikke – den rapporten omtaler årlige totalutslipp av metan i USA. Jeg drøfter utslipp i andel av produksjonen. Denne går ned selv om totalproduksjonen og dermed de totale utslippene har gått noe opp de siste årene. For øvrig viser EPA-rapporten at metanutslippene har gått ned med 15 prosent siden 1990 tross de senere års økning som K&S trekker fram.

K&S må til USA for å finne en rapport som gir dem argumenter om gass til oppvarming i EU, – gass til direkte bruk. Men den er en temmelig smal artikkel om energieffektiviteten i ulike gassfyrte varmtvannstanker kontra oppvarming av husholdningenes varmtvann med elektriske varmepumper som er på vei inn i det amerikanske markedet. Den ene forfatteren er en profilert motstander av skifergass og opererer med en lekkasje fra dette på 12 prosent. Det er han og medforfatteren alene om i USA – for å si det forsiktig. Når K&S bruker slike kilder og tall inn i debatten om EUs gassbruk der lekkasjene er på under 1 prosent, så forklarer det hvorfor jeg tidligere ikke har gått inn i diskusjon om deres refererte vitenskapelige artikler.

For øvrig viser jeg til min kommentar av 22. juni 2016.

Kilde:

1. Figuren er en designmessig forbedret utgave av figur 5 i White Paper 1: Methane & CO₂ emissions from the natural gas supply chain, utgitt av Sustainable Gas Institute.