Innlegget til Industri Energis Geir Vollsæter om elektrifisering av sokkelen 1. juli 2013, setter dessverre fakta helt på hodet. Virkeligheten er at vi vil få et kraftoverskudd som må tas i bruk for å nå klimamålene.

Fakta: Kraftoverskudd og klimaforpliktelser

Norden vil få et kraftoverskudd på 30-40 terawattimer (TWh) fornybar kraft de neste 15 årene som følge av elsertifikatordningen med Sverige. Denne innebærer at totalt 26,4 TWh med fornybar kraftproduksjon vil se dagens lys i de to landene innen 2020. Investeringer i ny fornybar produksjon har allerede ført til flere arbeidsplasser og betydelig reduserte kraftpriser – til glede for industri og folk flest.

Den nye fornybare kraften må tas i bruk, helst til ny verdiskapende virksomhet. Energi Norge mener økt industriell virksomhet og elektrifisering av flere sektorer er de viktigste virkemidlene for å gå mot det overordnede målet for verden – og Norge: Å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader i 2050. Dette krever reduksjon i totale utslipp av klimagasser på 80-95 prosent sammenlignet med 1990-nivå.

En fjerdedel av Norges CO2-utslipp kommer fra offshorevirksomheten. Norge har forpliktelser både i forhold til klimagassutslipp og fornybarandel i samlet energiforbruk. Reduksjon i klimagassutslipp fra plattformer og økt innenlandsk forbruk av fornybar energi vil være vesentlige faktorer for å tilfredsstille våre internasjonale forpliktelser, og derfor bra og viktig for Norge.

Forretningsmessige vilkår

Det er en forutsetning at elektrifisering og ny industriell virksomhet kan skapes på forretningsmessige vilkår. Elektrifisering offshore – der det legges kabel fra land i stedet for å bygge gassturbiner på plattform – foreslås av utbygger etter en bedriftsøkonomisk vurdering. Ettersom myndighetene legger vekt på samfunnsøkonomiske hensyn i sine beslutningsprosesser, er det neppe riktig å omtale dette som «samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter».

Investeringer i kraft-fra-land gjøres innenfor gjeldende skatteregime. Dette skiller ikke mellom teknologier eller hvor kraften kommer fra. Det er en kortslutning å hevde at kraft-fra-land-løsninger subsidieres av norske skattebetalere. Tvert imot har det norske folk hatt god uttelling fra investeringene på norsk sokkel, samtidig som de har skapt arbeidsplasser og stor verdiskaping på land.

Når det gjelder kraftsituasjonen for et eventuelt nytt Hydro-smelteverk på Karmøy og uttak til Utsira fra Kårstø, er det grunn til å tro at begge behov kan oppfylles innenfor aktørenes rammer og uten lange tidsforsinkelser til bygging av nytt nett. Energinæringen vil ønske begge prosjektene velkommen.

God dialog

For å kunne planlegge for fremtidig elektrifisering og ny industriell bruk av fornybar kraft, er det viktig med god dialog mellom alle parter, inkludert Statnett. Prosjektenes realiseringsgrad vil avhenge av den samfunnsøkonomiske verdien, men det er viktig at myndighetene ser helhetsbildet for å unngå suboptimale løsninger.

Det er også viktig å peke på at kraft-fra-land til offshoreinstallasjoner har en god historikk. Kraft-fra-land er nå definert som beste tilgjengelige teknologi. I tillegg til å være bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt for mange nye prosjekter, vil elektrifisering også gi et betydelig bedre driftsmiljø offshore, redusere kostnader i form av vektbesparelser og vedlikehold, og gi økt sikkerhet. Utover dette, vil norsk teknologi kunne etablere seg som verdensledende. Dette vil igjen gi ringvirkninger i form av etablering av nye bedrifter og økte arbeidsplasser.

Konklusjonen er at vi må ta den nye fornybare kraften i bruk. Elektrifisering er bra både for klimaet og industrien, og prosjektene gjennomføres kun dersom de er økonomisk levedyktige.