KLIMAVAKTEN

Karbon­budsjettet

Hvor mye mer CO2 kan verden slippe ut?

Sist oppdatert: 8. januar 2017

20 ÅR

Igjen på 2°C-budsjettet

4 ÅR

Igjen på 1,5°C-budsjettet

I Paris-avtalen ble verdens land enige om å begrense global oppvarming til «godt under» 2 grader celsius sammenlignet med førindustriell tid. Landene skal videre anstrenge seg for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Disse målsettingene krever at klimagassutslippene reduseres hurtig. I karbonbudsjetter beregner klimaforskerne hvor mye CO2 (justert for utslipp av andre gasser som bidrar til oppvarming) som kan slippes ut hvis klimamålene skal nås.

Ikke mye igjen på budsjettet

CO2 blir værende i atmosfæren i flere hundre år etter at utslippet er skjedd. Derfor opererer en med kumulative utslipp, altså historiske utslipp lagt sammen. Hvis kumulative menneskeskapte utslipp holdes under 2900 gigatonn CO2, er det over 66 prosents sannsynlighet for å lykkes med å holde oppvarmingen under 2 grader.

I den industrialiserte epoken fra 1870 til utgangen av 2016 vil det være sluppet ut ca. 2100 gigatonn CO2, ifølge estimater fra seniorforsker Glen Peters ved Cicero og prosjektet Global Carbon Budget. Da gjenstår det 800 gigatonn CO2 på 2°C-budsjettet. I 2016 er de globale utslippene på ca. 40 gigatonn. Hvis utslippene fortsetter på dette nivået, er det altså bare 20 år igjen til budsjettet er oppbrukt (se figur).

Hvis en legger 1,5 grader til grunn, ser det enda verre ut: Da er det faktisk bare fire – 4 – år igjen til budsjettet er tomt med dagens utslippsnivå (med over 66 prosents sannsynlighet).

Utslipp må kuttes raskt

Kompleksiteten i klimasystemet er bakgrunnen for at forskerne opererer med ulike grader av sannsynlighet for å begrense den globale oppvarmingen. Blant annet gir ikke forskningen entydige svar om klimafølsomheten – hvor raskt utslipp fører til temperaturøkning.

Usikkerheten gjør at forskerne også angir et øvre og nedre nivå på karbonbudsjettet. Et nedre nivå gir et budsjett for 2°C ved 66 prosents sannsynlighet på bare 466 gigatonn CO2, mens et budsjett for det øvre nivået er på 1066 gigatonn.

Men uansett hvilken av disse budsjettvariantene en baserer seg på, har verden svært liten tid på å redusere klimagassutslippene. Utslippene må ned til null snarest mulig, slik at man slutter å tære på karbonbudsjettet.

«Paris-avtalen og de forpliktelsene Norge har tatt på seg krever meget raske reduksjoner av utslipp fra nå av og frem til 2030, og vedvarende og økende utslippskutt i resten av dette århundret,» skriver klimaforsker Eystein Jansen i en gjennomgang av karbonbudsjettet etter Paris-avtalen.

«Både tograders- og 1,5-gradersmålet er bare mulig med umiddelbare og sterke reduksjoner i utslippene av klimagasser. De betyr også at mesteparten av påviste reserver av fossile brensler ikke kan forbrennes. Begge målene må bety en umiddelbar nedgang i utslipp og en visjon om globale nullutslipp like etter midten av århundret,» skriver Jansen.

Sprik mellom løfter og behov

I Paris-avtalen er det et sprik mellom hvilke konkrete utslippskutt landene forpliktet seg til og hva som må til for å klare togradersmålet. Summen av løftene om utslippskutt i Paris fører til en økning av utslipp istedenfor reduksjon, i hvert fall frem til 2030, skriver Glen Peters og hans forskerkollega Kevin Anderson i en artikkel i magasinet Science.

Ulike scenarier er laget for å vise hvordan utslippskuttene kan gjennomføres innenfor karbonbudsjettet. Peters og Anderson peker på at ideen om negative utslipp er en viktig forutsetning i de aller fleste av disse scenariene. Særlig bruk av bioenergi kombinert med karbonfangst og -lagring blir trukket frem som løfterikt. I teorien åpner negative utslipp for bruk av fossil energi i en lengre periode enn ellers antatt. Men teknologiene er ikke ferdig utprøvd, og det er en rekke uavklarte spørsmål om bl.a. miljø- og fordelingseffekter. Isteden for å satse tungt på spekulativ fremtidsteknologi som dette, burde verdenssamfunnet fokusere mer på de mulighetene for dype utslippskutt som vi kjenner i dag og vet at virker, skriver Peters og Anderson: Mer effektiv energibruk, bruk av lavkarbon løsninger og fortsatt utbygging av ny fornybar energi.

Kilder:

Global Carbon Budget 2016
Anderson og Peters (2016): The trouble with negative emissions, Science 14. oktober 2016
Peters et al (2015): Measuring a fair and ambitious climate agreement using cumulative emissions, Environmental Research Letters Vol. 10, Number 10, 2015.