Hvis du spør den jevne nordmann om hva hun forbinder med Danmark, er det god grunn til å forvente at «vindmøller» vil komme høyt opp på listen. Kanskje etter feriehus og danskebåten. Mindre sannsynlig vil det være at vedkommende vet at Norge kan ta en stor del av æren for at Danmark har redusert sin kullkraftproduksjon med 70 prosent siden 1994 og erstattet den med ren vindkraft. Tilgangen på norsk vannkraft gjennom kraftutveksling har bidratt til at Danmark har kunnet bygge opp et hjemmemarked og en egen vindkraftindustri.

Europas utbygging av fornybar energi og konsekvensene av dette, som for øvrig er grundig dokumentert i dette nettmagasinet, gir grunn til optimisme. Et utslippsfritt kraftsystem, hvor energien produseres og bæres fram til forbrukerne uten utslipp, er en klimapolitisk nøkkel.

Utfordringen er å bygge et system som dekker etterspørselen alle årets timer, med fornybare energikilder som avhenger av sol og vind. Nøkkelen er en tettere integrasjon mellom ulike lands energiproduksjon og –forbruk, altså økt utveksling mellom ulike energikilder og regioner med ulike sol- og vindforhold. Ville motstandere av utvekslingskabler motsatt seg utveksling mellom et vindbasert Danmark og et vannkraftbasert Norge, om de to landene var ett? Den norske energipolitikken må ses i et langsiktig europeisk lys, der landegrenser ikke bør stå i veien for rasjonelle valg som løser felles utfordringer.

Norge er en energieksportør og vår eksport av både gass og vannkraft er direkte knyttet opp til det europeiske mulighetsrommet i klimapolitikken. Norges foreløpige installerte effekt på 30 GW vannkraft utgjør hele differansen mellom forbruk og produksjon på en overskyet dag i Tyskland i 2030. På en solfylt dag med vind vil kraftprisen falle i gulvet og billig kraft vil flyte ut av Tyskland og til norske strømkunder, slik at vann i magasiner kan spares til dager med effektunderskudd. Slik bidrar Norge til realisering av et utslippsfritt kraftsystem i Europa.

De planlagte og svært nødvendige investeringene i nasjonalt kraftnett og utvekslingskabler vil påvirke strømprisen, samtidig som investeringskostnadene fordeles på forbrukerne, husholdninger som industri. Hvordan strømprisen påvirkes er ikke entydig, men det helsvarte bildet som til tider har blitt tegnet av dyr og usolidarisk strømpris som konsekvens er misvisende. Viktigere er det å diskutere finansieringen av investeringskostnadene. Det må være et mål å realisere kablene uten at kostnadene veltes alene over på industrien – ett alternativ vil være å skille ut utenlandskabler fra dagens tarifferingsordning. Et fornybart Norge i 2030 vil både ha kraftutveksling og kraftintensiv industri.

Et kraftoverskudd i Norden bør bidra til en langsiktig utvikling av norsk industri. Dette står ikke i motsetning til at Norge også skal sikre effektbalanse på kontinentet. La oss være enige om hvor vi skal, og konsentrere oss om stegene fram til mållinjen.