Den nyvalgte franske presidenten Emmanuel Macron har latt det lekke ut at Frankrike ønsker å få med seg Tyskland på å legge et felles «gulv» for CO2-prisen på 30 euro pr. tonn. CO2-prising kutter utslipp, men skaper også vinnere og tapere.
USAs utgang av Paris-avtalen skaper rom – og behov – for nye politiske initiativ. Norge må utnytte dette, alliert med gode krefter i EU. Det viktigste stikkordet er Oljefondet. Hvordan kan Norge bruke sin finansielle styrke i det godes tjeneste?
De siste månedene har fokuset på det energipolitiske området vært rettet mot EUs vinterpakke fra november 2016. Imidlertid burde en annen vinterpakke, fra februar 2016, få like mye oppmerksomhet.
Kraftutveksling med våre naboland har betydelig klimanytte og er til stor gunst for norske forbrukere.
Se opptak av Agder Energis konferanse «Det europeiske energikappløpet».
Marine Le Pen står for proteksjonisme og nasjonalisme også innen klima- og energipolitikken, mens Emmanuel Macrons prosjekt innebærer grønn vekst i en europeisk ramme.
Den fossile energiens epoke synger på siste verset. Sluttspillet er i gang. Budskapet i den britiske energieksperten Dieter Helms nyeste bok går rett inn i den norske debatten om olje og klima.
Shell advarte allerede i 1991 mot katastrofale klimaendringer, viser avsløring av gamle videoopptak. Og: EU skal skrote mengder med klimakvoter, Angela Merkel ber Kina bremse elbilpolitikken, Kina bruker mindre kull og permafrosten tiner i Canada.
Utbyggingen av solenergi slår alle rekorder i USA. Andre saker: Krav om kull-exit i EU, reform av kvotemarkedet, klima på Tillersons dagsorden og mindre sjøis i Antarktis.
Emmanuel Macron (39) leder på meningsmålingene foran presidentvalget i Frankrike – hos WWF svarte han torsdag «riktig» på alle spørsmål om klima og energi. Ellers om ønske om karbonskatt fra republikanske veteraner, fornybar vekst i Europa – og nedplukkingen av en tabloid «klimaskandale».
Andre saker: Sol trumfer det fossile med sysselsettingsrekord i USAs kraftbransje, CO2-kutt i Europas elproduksjon og BP avskriver elbilen som gamechanger.
Norge tjener på en mer offensiv klimapolitikk i Europa.
Norge kommer aldri til å nå klimamålene for 2030 om ikke statens penger brukes langt mer målrettet enn vi har sett til nå. Samtidig må både politikken og pengebruken fremme systemskifte i retning nullutslipp. Vi må se nøye på hvordan Enovas milliarder blir brukt.
Bok skrevet av norske forskere gir god hjelp til å forstå en kompleks materie: Hvordan EUs politikk på klima- og energifeltet utformes.
EU-kommisjonen har lagt fram forslag til ny energipolitikk for 2030 – den mest omfattende samlingen noensinne. Står innholdet i stil med omfanget? Og hvilke konsekvenser har energipakken for Norge?
Frykt og grådighet i finansmarkedene: Den tidligere New York-ordføreren Michael Bloomberg og britenes sentralbanksjef Mark Carney snakker et klimaspråk som Donald Trump og hans ministre kanskje forstår. Ellers om innstramminger i EUs kvotesystem og kull i India.
Kravet om 20 prosent biodrivstoff-andel i 2020 reddet budsjettforliket. Samtidig risikerer Norge å havne på kollisjonskurs med nye EU-forslag om regler for biodrivstoff.
Kina kan pådra seg billionregning for kullkraftverk de ikke trenger. Ellers om EU-pakken, klimaflyktninger, grønnere dansker og hurtigladenett for elbiler langs Europas motorveier.
EU-kommisjonen har lagt frem sin mest omfattende samling av energipolitikkforslag noensinne. En oversikt over hovedpunktene.
Statkraft og øvrig kraftbransje er tilsynelatende mot alle ordninger som får kraftprisen ned og sikrer mer fornybar utbygging – og tilhengere av alt som får kraftprisen opp, uansett kostnad og grenseløs subsidiering.
