Kull-landet Polen vil minst i EU. Har EU klart å påvirke Polen mot en grønnere kurs, eller har Polen – EUs sjette største medlemsland – bremset klimapolitikken i EU? Spørsmålet er også viktig for Norge som er på vei inn som fullt klimamedlem av EU.
Europas energiomstilling har gigantiske dimensjoner, men hvordan passer hydrogen på gass med CCS inn i et energisystem som blir mer fornybart, mer digitalt – og mer desentralt – for hver måned som går?
Det er riktig å bygge et lager for CO2 i Nordsjøen. Det er trolig fornuftig å bruke penger også på minst et av fangstprosjektene som er underveis i Norge. Men tallene på arbeidsplasser og inntekter som presenteres i Sintefs nye CCS-rapport må tas med en stor klype salt.
Shell trues med søksmål i Nederland. Utslippene i EUs kvotesystem økte i 2017. Antarktis smelter.
ACER-vedtaket: Det var så vidt det holdt i Stortinget, og bråket er ikke over. Eneste vei videre er å starte gjenoppbyggingen av et bredest mulig konsensus – både om forholdet til EU på klima- og energiområdet og rammene for norsk kraftforedlende industri.
Arbeiderpartiet har inngått en avtale med fire andre partier om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Avtalen og flertallsinnstillingen uttrykker en enighet om en rekke helt sentrale prinsipper knyttet til norsk suverenitet, eierskap og effektiv kontroll over våre energiressurser, det være seg olje- og gass eller elektrisk kraft.
Innføringen av den tredje energimarkedspakken vil neppe innebære noen vesentlige endringer for Norges politikk. Likevel er debatten preget av mangelfull informasjon, spekulasjon og overdrivelser. Vi vil derfor kaste lys på hva ACER-forordningen faktisk handler om.
Modellstudier fra NTNU viser at Norge kan bli viktig for at Europa når klimamålene sine, men det krever tettere samarbeid. Likevel vil strømprisen i gjennomsnitt forbli konsekvent lavere enn i både Storbritannia og Tyskland, sier Asgeir Tomasgard.
– Spørsmål om hjemfall og offentlig eierskap har ikke noe med ACER å gjøre, forsikrer jusprofessor Henrik Bjørnebye. Vi har spurt EU- og energirettseksperten om ACER og tredje energimarkedspakke.
Diskusjonen om Norge og ACER går høyt i disse dager, og kan føre til at Norge ikke slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. I så fall kan vi komme til å stå utenfor rammene for et velfungerende kraft- og energimarked i EU. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å minne om hva det betyr for Norge å være en integrert del av dette markedet.
SV er for utvekslingskabler til utlandet, men imot at vi ved tilslutning til ACER gir fra oss folkevalgt kontroll over reguleringen av strømnettet og strømmarkedet. Jeg håper den videre debatten kan foregå saklig og uten fordummende anklager og grove forenklinger.
Kreves det kvalifisert flertall i Stortinget for at Norge skal delta i ACER? Det er et av stridspunktene i debatten om Norges forhold til EUs felles indre kraftmarked. Professor Tarjei Bekkedal forklarer her hvorfor han mener det ikke kreves – og hvorfor jurister er uenige om det.
Kjetil Lund fremmer en oppsiktsvekkende, for ikke å si lettere komisk, påstand i sitt innlegg i debatten om ACER, Norge og EU.
Vi vet at tilgang til EUs indre marked har tjent oss godt. Å gamble på at EU vil gi oss like god markedsadgang uten at vi deltar i energi- og klimapolitikken, det er risikosport.
Av og til kommer diskusjoner helt på avveie. Det har skjedd med diskusjonen om Norges tilslutning til ACER.
CO2-prisen – ikke kabler – er den store X-faktoren i den norske strømprisen i årene fremover.
I norsk offentlegheit vert EUs tredje energipakke sterkt kritisert. Det vert påstått at lovpakka vil resultere i høgare straumprisar i Noreg, og at kontrollen med norske kraftressursar vert overlate til EU. Stemmer det?
Denne våren behandler Stortinget klimameldingen – en klimastrategi for 2030. Meldingens undertittel er betimelig nok «norsk omstilling i europeisk samarbeid». For mens klimameldingen diskuteres i Stortinget, legges det viktige rammer for norsk klimapolitikk i Brussel.
Skal vi bremse klimaendringene, må utslippene ned mot null. Hvordan skal vi få det til? Vi spør Asgeir Tomasgard, NTNU-professor og direktør for Senter for studier av bærekraftig energi (CenSES).
I starten av november ble EU-lederne endelig enige om tøffere regler for kvotesystemet fram til 2030. Dette vil med stor sannsynlighet heve kvoteprisene merkbart fra tidlig på 2020-tallet og gjøre systemet til en viktigere kraft i klimaomstillingen.
