Når man leser intervjuet med NVE-sjef Per Sanderud, kan man få inntrykk at det er noe nytt at EUs klimapolitikk vil få betydning for norske strømpriser. Han sier; "Den europeiske klimapolitikken vil slå inn i norske kraftpriser".

Dette er misvisende i den forstand at EUs klimapolitikk har slått inn i norske kraftpriser siden Norge ble en del av det europeiske kvotemarkedet i 2008. Verken kraftbransjen eller myndighetene har sett seg tjent med å kommunisere veldig tydelig om denne sammenhengen. For den norske vannkraftnæringen betyr høye CO₂-priser at pengene triller inn i kassen - en hyggelig ekstraprofitt uten at man behøver å løfte en finger. Sagt på en annen måte, gir CO₂-prising vannkraften en premie fordi den er ren. De siste årene har kraftprisene i Europa av mange årsaker vært lave. Hvordan de europeiske kraftmarkedene utviklet seg i 2016, beskrives i denne ferske rapporten fra Sandbag og Agora.

De som skjønte sammenhengen, var industrien, som har sørget for å få til en ordning med såkalt CO₂-kompensasjon, der staten i praksis tar ekstrakostnaden en høy CO₂-pris representerer. Alminnelige forbrukere betaler derimot den fulle regningen, og det er derfor saklig sett riktig å si at EUs klimapolitikk gir høyere strømpriser for forbrukere i Norge.

Det er dessuten et poeng at det er "god latin" blant politikere i Norge, nesten uavhengig av partifarge, å være tilhenger av en "høy karbonpris" og et "sterkt kvotesystem i Europa". Dette samsvarer med norske interesser i den forstand at høy CO₂-pris fremmer gass vs. kull i europeisk kraftproduksjon, og dessuten løfter verdien av norske vannkraftressurser. Men virkningen er altså at norske forbrukere må betale mer for strømmen, parallelt som inntjeningen i kraftnæringen styrkes.

Samtidig er det en opplagt fordel for både forsyningssikkerheten, verdiskapingen i vannkraftnæringen og europeiske klimautslipp at Norge tar del i det europeiske samarbeidet på klima- og energiområdet. Kabler er bra. Det gjør at fornybar energi fortrenger den fossile, enten vi snakker om Danmark, Tyskland, Nederland eller Storbritannia. Så vil det være en løpende diskusjon om hensynet til norsk industris konkurransekraft i lys av mer krafthandel, men den får vi ta en annen gang.