Vannkraftens verdi trues
Solbergfoss kraftstasjon (foto: Tormod Hanstad/E-CO Energi)
Den norske kraftsektoren tjener mye mindre penger enn for noen år siden. Kraftprisene er svært lave, og de er forventet å forbli lave - i alle fall de neste fem-seks årene. Forward-prisene i det nordiske markedet er i overkant av 20 euro/MWh forbi 2020.
I takt med prisfallet på strøm, har kraftselskaper som Statkraft, BKK, Agder Energi og Eidsiva lagt frem resultater som viser at profittmarginene krymper. Nedbørsforhold og mengden vann i magasinene spiller alltid en stor rolle for vannkraften, men i de seneste årene har det blitt stadig mer interessant å se på de strukturelle forholdene som virker inn.
Den europeiske kraftsektoren står midt oppe i en dyptgripende endringsprosess. De norske vannkraftselskapene får nå merke dette skiftet gjennom lav verdi på strømmen de produserer og selger.
Kraftprisene i Norden påvirkes både fysisk og finansielt av markedene i Europa. Det er for mye strøm tilgjengelig. På toppen av dette produseres mer og mer av kraften fra kilder som ikke har noen marginalkostnad, sol og vind. Den fornybare energien endrer prisdannelsen.
Omstillingen i energimarkedene som pågår i Europa kjennetegnes ved at det i de siste syv-åtte årene er bygd ut store volum ny fornybar energi. Nyinvesteringene finansieres gjennom ordninger som sikrer utbyggerne en inntektsstrøm utover prisen som kan oppnås i markedet. I Norge og Sverige har vi grønne sertifikater. Tyskland, Danmark og Storbritannia har andre systemer, men prinsippet er det samme: Utbyggerne får inntekter via andre ordninger enn markedet. Forbrukerne dekker kostnadene ved disse subsidieordningene, men oppnår fordelen det innebærer at prisen på kraften som omsettes i markedet faller.
De som taper er derfor eierne av eksisterende kraftverk – fordi den nye kapasiteten som kommer inn i markedet produserer strøm uten marginalkostnad og derfor driver prisene ned. Men det er ikke bare kullkraftverkene på kontinentet som taper. Også den norske vannkraftens lønnsomhet går ned når kraftprisene faller, selv om kraften er aldri så fornybar og ren.
Dette har sammenheng med den såkalte «merit order» i kraftproduksjon (se figur). Nederst ligger sol og vind og uregulert vannkraft. Er det sol, produseres det strøm som ikke har noen driftskostnad når solen skinner. Det samme gjelder vindkraft og vannkraft som ikke kan lagres i magasiner. Så kommer kjernekraft, som går 24 timer i døgnet med lave kostnader når kraftverkene først er i gang. Deretter kommer lignitt og kull, så gass og olje.
