Rapporten ble lagt frem og overlevert statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Vidar Helgesen 28. oktober. Utvalget har bestått av Connie Hedegaard, tidligere klimakommissær i EU, og Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Oppdraget fra regjeringen: Å foreslå en overordnet strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050.

De to fikk oppdraget i juni 2015. Siden da har utvalget – gjennom 65 møter rundt om i landet – engasjert alle viktige sektorer i Norge for å identifisere hva næringene selv mener de kan bidra med for å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn og sikre verdiskaping og arbeidsplasser på samme tid.

Duoen anbefaler 10 prinsipper for utforming av politikk og mener at «politisk enighet – og vilje til å bruke slike prinsipper – kan utløse innovasjonskraft og investeringsvilje»:

• Forurenser skal betale.
• Utslipp og andre eksternaliteter skal prises.
• Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre.
• Det skal legges til rette for at forbrukere kan foreta informerte beslutninger.
• Offentlige anskaffelser skal være grønne.
• Planlegging og investeringer skal ta utgangspunkt i målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.
• Livssyklusperspektivet skal legges til grunn for offentlige investeringer og anskaffelser.
• Nye lovforslag skal inkludere en vurdering av CO₂-effekter der det er relevant.
• Grønn konkurransekraft skal bygges på velfungerende markeder.
• Det skal rapporteres på det vi vil oppnå og det vi vil unngå.

Advarer mot økt klimarisiko for oljenæringen

Det har vært knyttet mye spenning til om utvalget vil komme med konkrete politikkanbefalinger vedrørende petroleumsnæringen. Den står for 28 prosent av Norges samlede CO₂-utslipp, det vil si om lag 15 milliarder tonn CO₂ pr. år.

I rapporten advarer utvalget mot økt klimarisiko i petroleumssektoren og anbefaler at prosjektene heretter må testes mot høyere karbonpris og lav etterspørsel. Utvalget anbefaler også at midler til forskning må vris fra fossilt til grønt.

Utvalget sier blant annet følgende om petroleumsnæringen:

• Etterspørselsrisikoen øker.
• Vurdere hvordan et strengt klimaregime endrer risikoen.
• Stille krav om sensitivitetsanalyse av etterspørsel og karbonpris ved beslutninger.
• Vurdere hvordan FoT-ordningen kan bidra mer til grønn omstilling (FoT-ordningen er del av regelverket for norsk kontinentalsokkel som innebærer at lisensene betaler en fast prosentsats av blant annet kapitalutgifter og driftsutgifter som operatøren kan benytte til forskning.)

Næringen har selv levert innspill til utvalget der den forklarer hvordan den kan kutte egne CO₂-utslipp med 2,5 mrd. tonn innen 2030.

– Innspillene er noe myndighetene kan bygge videre på, sa Hedegaard.

– Det norske petroleumsregimet har tjent oss godt. Vi har vært i en oppbyggingsfase i førti år, nå er vi i en modningsfase og skal over i en nedbyggingsfase på norsk sokkel, sa Idar Kreutzer under pressekonferansen fredag.

Mer lønnsomt å investere i kutt vs. kvotekjøp ute

Utvalget mener at Norge kan komme opp mot 40 prosent kutt i CO₂-utslippene her hjemme og advarer mot enkle løsninger om å sikre kutt ved å kjøpe utslippskvoter og på den måten kjøpe oss en slags beskyttelse frem mot 2030.

Under pressekonferansen understreket Connie Hedegaard at utvalgets arbeid har vært å definere grønn konkurransekraft og at vi ikke utvikler ny teknologi og nye muligheter for fremtidig verdiskaping ved å bruke pengene på å kjøpe kvoter. Da skyver man bare omstillingen foran seg. Konkurransekraften sikres best ved å investere i tiltak hjemme.

– Det som ser billigst ut fram mot 2030 er kanskje ikke det smarteste på lang sikt, sa Connie Hedegaard.

Energi og Klima har invitert en rekke aktører til å vurdere og kommentere rapportens anbefalinger og innhold, disse vil vi publisere med jevne mellomrom fra neste uke.

Last ned rapporten: Grønn konkurransekraft (pdf).