Brexit dårlig nytt for klima

Seierherre: Nigel Farage får brexit-drømmen oppfylt.

Storbritannias #brexit er av mange grunner dårlig nytt for klima- og energiomstillingen verden trenger. Den største trusselen ligger i at #brexit følges av økonomisk uro og nedgang som hjelper Donald Trump til makten i USA - og løfter frem nasjonalistiske og høyrepopulistiske krefter i viktige europeiske land. Frankrike kan få en president som heter Marine Le Pen.
I en slik situasjon vil vi få en svekkelse og i verste fall et sammenbrudd i det multilaterale systemet som for eksempel FNs klimaforhandlinger bygger på.
Denne tweeten fra meteorologen og aktivisten Eric Holthaus i morgentimene fredag tegner skrekkscenariet.

Fellestrekket ved de høyrepopulistiske og nasjonalistiske kreftene i både USA og Europa er at de ikke vil legge vitenskap og fakta til grunn for politikken på klima- og energiområdet. Dette står i dyp kontrast til for eksempel Margaret Thatcher. Hennes klima-tale til FN i 1989 er tvers igjennom kunnskapsbasert og rasjonell - den rake motsetningen av høyrepopulismens postfaktuelle forestillingsverden.
Civitas Eirik Løkke skriver meget godt om dette fenomenet i kronikken "Donald Trump og det postfaktuelle demokratiet". Opportunistiske politikere som Boris Johnson og Donald Trump gir blaffen i fakta så lenge det tjener deres sak, i strid med det Løkke peker på som forutsetningen for et velfungerende demokrati: respekten for sannheten: "Everyone is entitled to his own opinion, but not his own facts."
Så skal det sies at den økonomiske og politiske utviklingen i den vestlige verden de siste tiårene har skapt en grobunn for høyrepopulismen. Store befolkningsgrupper har opplevd at utviklingen går i feil retning - arbeiderklassestrøkene i det nordlige England er et eksempel. Det grunnleggende er at vanlige folk - lønnstakerne - får mindre del av den totale kaken. Men venstresiden har ikke kommet opp med noe godt svar. Sosialdemokratiet sliter og i Storbritannia har Labour en svak leder i Jeremy Corbyn. Det er dyp mistillit mellom velgerne og deres ledere, nei-flertallet er uttrykk for denne krisen.
