Matvareprisene øker over hele verden. Prisøkningen skyldes delvis økt etterspørsel etter mat grunnet den globale befolkningsveksten, i tillegg til økt velstand i utviklingsland. Matvaretilbudet øker imidlertid ikke med etterspørselen, og dermed stiger prisene.

Prognosene viser jevnt over at verdensbefolkningen vil fortsette å øke, fra syv milliarder i dag til ni milliarder ved midten av århundret. Sett sammen med fortsatt økonomisk vekst i Kina og andre land, er matvareetterspørselen forventet å dobles innen 2050.

Dessverre vil klimaendringene som forårsakes av global oppvarming, kraftig redusere den globale matvareproduksjonen de neste femti årene.

Optimal veksttemperatur

Innen midten av dette århundret er det sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen i vekstsesongen vil overgå den høyest registrerte i tropiske og subtropiske strøk – inkludert i India, Sentral-Amerika, Australia og Afrika. Ved slutten av dette århundret er dette så godt som sikkert. Vekstsesongtemperaturen i disse regionene overgår allerede den optimale veksttemperaturen.

Når man først er over den optimale veksttemperaturen, er nettoeffekten av økt temperatur at det vi kan høste av hovedkornsortene hvete, ris, soya og mais vil bli redusert med ti prosent eller mer for hver grad Celsius temperaturen stiger. Dette er under ellers optimale vekstforhold som inkluderer nok vann, tilstrekkelig gjødsling, plantevernmidler og sol.

Reduksjon i avlinger grunnet temperaturøkning alene, har allerede forårsaket ti til femten prosent nedgang i avlinger av hvete i India og ris på Filippinene, i forhold til hva avlingene ville vært uten klimaendringer.

Økende temperatur gir ustabilt matmarked

I løpet av de neste 40 årene vil avlingene avhvete, ris, soya og mais falle ytterligere tyve prosent i tropiske og subtropiske områder, grunnet temperaturøkning alene – selv med forsiktige overslag av drivhusgassutslippenes påvirkning på temperaturendring. Ved slutten av århundret vil avlingene minke med 40 prosent grunnet den forventede temperaturøkningen. Økende vannbelastning vil forsterke tapene i alle disse regionene.

Den langsomme økningen i temperatur vil i stor grad øke variasjonene i planteproduksjonen i verdens brødkurver, i Europa, Asia og USA. Dette fører til ustabilitet i nasjonale og internasjonale matmarkeder og i mattilførsel.

Genetisk manipulering er utfordrende

Når det kommer til matvareproduksjon er det vanskelig å finne noe positivt aspekt ved klimaendringer. For noen planter forventes det en økning i fotosyntesen som følge av økende mengde karbondioksid i atmosfæren, men grundige eksperiment under kontrollerte forhold viser at denne effekten er langt mindre enn alle de negative ved økt temperatur.

Det er usikkert om fremskrittene i genetikken kan lindre tapene i matvareproduksjonen som skyldes temperaturøkning. Nye verktøy har raskt økt vår forståelse av funksjonen til arvematerialet, særlig når det kommer til egenskapene som er kontrollert av enkeltgener. Men å forbedre avlingers toleranse for varme vil være spesielt utfordrende, ettersom varmetoleranse ikke er kontrollert av et enkelt gen eller små undergrupper av gener.

Mindre vann og sultne insekter

De reduserte avlingene på grunn av høyere temperaturer i tropene og subtropene, vil bli ytterligere forverret av mindre nedbør i mange av de samme områdene. Steder som vil bli særlig hardt rammet inkluderer Sentral-Amerika, Sør-Europa, India, Australia og mesteparten av Afrika.

En annen grunn til usikkerhet, er hvilken effekt klimaendringene vil ha på insekt. Økende temperatur forårsaker økt stoff skifte hos insektene, og de vil spise mer for å kompensere. En nylig forskningsstudie konkluderte med at matvaretapet som skyldes økt belastning fra skadedyr vil dobles innen slutten av århundret, noe som vil redusere avlinger fra hovedkornsortene med ytterligere ti prosent på verdensbasis.

Oppskriften på en katastrofe

For mennesker i utviklingsland i tropiske og subtropiske strøk som i Afrika sør for Sahara, store deler av India, Pakistan og Bangladesh, vil tapene være mest akutte. Dette er regioner som i dag huser en milliard underernærte mennesker – de fl este av disse er avhengige av jordbruk for å skaffe mat og inntekt. Dette er også regionene hvor de neste to milliarder menneskene vil bli født.

Så hva er på menyen for det neste halve århundret? I løpet av de neste førti årene forventes en dobling av den globale etterspørselen etter mat. Å møte denne etterspørselen krever at den globale matvareproduksjonen øker i et tempo som er sammenlignbart med det vi nådde under “den grønne revolusjonen” (da forskning, teknologi og utvikling fra 1960-tallet bidro til betydelig økt produksjon i matvareproduksjonen red.anm). Men den må vare dobbelt så lenge.

Faktisk var økningen i matvareproduksjon på sin topp ved høyden av “den grønne revolusjonen”, og den har sunket i årtier. Hele spekteret av klimaendringer som skyldes global oppvarming, vil forårsake at produksjonen av hovedkornsortene hvete, ris, soya og mais synker med tretti prosent eller mer.

Resultatet av denne oppskriften vil på sitt beste bli usmakelig, men mer sannsynlig blir det en katastrofe.