Vanskelige indiske vannveier

Monsunen er bare en av barrierene som møter forskerne som regner på regionale vannressurser i Himalaya.

– Vi må ta i betraktning både storskala og regionale forandringer i klima og hydrologi for å gi nøyaktig informasjon om fremtidens vannressurser, sier Michel Mesquita, forsker ved Uni Research og Bjerknessenteret.

Han leder forskningsprosjektet NorIndia, et samarbeid mellom norske og indiske forskere. Prosjektet undersøker hvordan fremtidige vannressurser i India og Himalaya påvirkes av forhold som smeltende breer i Himalaya og skiftende monsuner. Metoden de benytter er utvikling av regionale hydrometeorologiske modeller.

Det er et stort og tett befolket område i Sør-Asia som er avhengig av vann fra elver med kilder i Himalaya. Bare i områdene rundt Indus, Ganges og Brahmaputra, elver som forskningsprosjektet undersøker, bor det 800 millioner mennesker som er direkte påvirket av eventuelle endringer i tilgang på ferskvann fra nedbør og bresmelting.

Vann og vannressurser er storpolitikk i India. Derfor er det en stor utfordring å få tilgang på hydrologiske data for å kalibrere modellen, forteller Mesquita og hans kollega ved Bjerknessenteret Lu Li. Prosessen er både dyr og tidkrevende.

Den nyvalgte indiske regjeringen ønsker å blåse nytt liv i det omstridte gigantprosjektet River Link som går ut på å knytte sammen Indias vannveier, inkludert 14 elver som renner fra Himalaya. Målet er å bringe vann fra områder med overskudd til deler av landet med knapphet.

I NorIndia-prosjektet studerer forskerne hvor nedbøren i India egentlig kommer fra, hvordan monsunsystemet blir påvirket av endringer i snødekket i Himalaya, og hvor ømfintlige isbreene og nedbørsystemene er for en varmere atmosfære. Alt dette skal til slutt munne ut i en unik regional hydrometeorologisk modell for forskning og værvarsling kalt WRF-Hydro. Den skal hjelpe indiske myndigheter med å planlegge for endringer i vannforsyningen.

WRF-Hydro er mye mer nøyaktig enn de globale klimamodellene og tradisjonelle hydrologiske modeller. Forskere håper at WRF-Hydro i fremtiden vil bidra til forståelsen av hydrologiske konsekvenser og klimatilpasning også i Norge, spesielt på Vestlandet.