Smarte og bærekraftige byer

Nordiske byer kan bli sentrale drivkrefter i overgangen til et bærekraftig lavutslippssamfunn.

Rask urban vekst utgjør betydelige miljømessige og samfunnsmessige utfordringer knyttet til arealbruk, transport, energi, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, livsstil og forbruk, som til sammen står for 50-60 prosent av de totale globale klimagassutslippene.

Nordiske byer kan bli sentrale drivkrefter i overgangen til et bærekraftig lavutslippssamfunn. Ikke bare er nordiske byer verdensledende på utvikling og implementering av byintegrerte lavutslippsløsninger for bygningsmasse, energisystem og mobilitet (Næss, 2014). De er også rollemodeller for tverrfaglig planlegging og utforming av urbane omgivelser med vekt på trivsel og livskvalitet for alle borgere. Disse elementene gjør at den nordiske tilnærmingen har høyere innovasjonspotensial enn i mange andre deler av verden, inkludert USA.

Kina representerer et unikt potensial for oppskalering og overføring av nordiske løsninger og kompetanse innen smarte bærekraftige byer, grunnet stort omfang av urbanisering og påfølgende negative miljømessige og sosiale konsekvenser. Rask og ubalansert byutvikling har skapt et stort antall «spøkelsesbydeler» i mindre og mellomstore byer i Kina. Landets raske urbanisering tilbyr samtidig en unik ramme for å takle felles utfordringer som å redusere klimagassutslipp, sikre effektiv bruk av ressurser, garantere innbyggernes velferd og helse og håndtere problemer som luftforurensning og trafikkaos.

Strategisk samarbeid mellom EU og Kina om smarte, bærekraftige byer vil styrke utviklingen av innovative, integrerte og effektive løsninger for både det europeiske og kinesiske samfunnet – mye raskere enn om hvert kontinent utvikler løsninger alene.

DEN SMARTE BYEN
Med «smarte» byer mener vi byer som bruker IKT-baserte løsninger, tjenester og prosesser til å bli mer bærekraftige, attraktive, inklusive, klimarobuste, energieffektive, helsefremmende og mye mer, for sine innbyggere, arbeidsplasser og besøkere. I Norge har flere kommuner aktive smart city-strategier på energi, transport, vann, luftkvalitet, innkjøpsordninger, medvirkning og flere aspekter som gjør et bærekraftig liv enklere og billigere. Fremtredende eksempler er blant annet Stavanger (den eneste norske byen med europeisk fyrtårn-status), Trondheim, Oslo, Bergen, Kristiansand, Tromsø, Bodø, Mo i Rana, Skien, Bærum og Drammen.

Hvorfor er det vanskelig å bli smart?

Felles for de aller fleste nordiske, europeiske og kinesiske byer er ambisjonen om å bli enda mer attraktive, helsefremmende, ressurseffektive og klimatilpassede, med vekt på brukervennlige tjenester og integrerte, naturbaserte løsninger. Likevel er det få byer som lett klarer å omsette denne ambisjonen i praksis.

I samarbeid med en rekke byer i det europeiske innovasjonspartnerskapet undersøker NTNU hvilke hindringer byer møter under planlegging og implementering av sine smart city-strategier, og hvordan gode løsninger, erfaringer og kompetanse kan overføres for å fremme bærekraftig byutvikling.

En første kartleggingsrunde blant nordiske og europeiske byer viser at smart city-prosjekter ofte er prototyper som adresserer noen få spesifikke problemstillinger; ikke integrerte, helhetlige løsninger. Prototypene fremstår lett som «urban akupunktur», med lokale løsninger som ofte koster mer og krever mer eksperthjelp enn et ordinært byutviklingsprosjekt har råd til – og med lokale løsninger som er vanskelige å overføre til andre prosjekter eller byer.

NTNU SMART SUSTAINABLE CITIES
NTNU Smart Sustainable Cities er en tverrfakultær strategisk gruppe på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I samarbeid med offentlig forvaltning og privat næringsliv, tar gruppen sikte på å forstå hva som er de viktigste årsaksmekanismer i utvikling, oppskalering og overføring av løsninger og kompetanse omkring smarte bærekraftige byer i Norden, Europa og Kina.

Hvordan lykkes?

Byer som tar utgangspunkt i langsiktige kommunale strategier, finner lett muligheter for å forbedre allerede planlagte utviklingsprosjekter ved hjelp av smarte prosesser, teknologier og tjenester.

Det kan for eksempel dreie seg om tilrettelegging for bedre samarbeid mellom offentlig forvaltning, privat næringsliv, innbyggere og forskere; bedre investerings- og forretningsmodeller; mer data i sanntid om energibruk, klimagassutslipp og luftforurensning, koblet til innbyggernes livsstil og reisevaner; og bedre bruk av slike data i verktøy for utforming og planlegging av urbane omgivelser av høy kvalitet.

SHANGHAI: I varme sommermåneder må Shanghai midlertidig legge ned industrivirksomhet for å ha nok energi til kjøling av bygningsmassen til en helsemessig forsvarlig temperatur. Smart styring av byens energisystemer, koblet til IKT-basert rådgivning til innbyggerne og en oppgradering av bygningsmassen, kan gi en mer balansert bruk av tilgjengelig energi, og garantere bedre livskvalitet til innbyggerne i Shanghai. foto: Annemie Wyckmans

Slike data utvikles og testes blant annet i prosjektet CTT Carbon Track and Trace, nansiert av europeiske Climate-KIC, i samarbeid mellom NTNU, Trondheim kommune, Trådløse Trondheim, Numascale, Dansk Teknologisk Universitet, Vejle kommune og den globale byorganisasjonen ICLEI. I tillegg til å teste ut ny teknologi i bygatene, har NTNU og Trondheim kommune vært vert for en Climathon to ganger i 2016: 24 timer med idémyldring der alle som ønsker det kan bidra med nye lure løsninger, der de beste ideene får tildelt ekstra finansiering av juryen.

MANGE NETTVERK
Stadig flere nettverk av byer, næringsliv, forskere og innbyggere opprettes for å diskutere løsninger, utveksle erfaringer og tilrettelegge for at man kan lære av hverandres feil og suksesshistorier. I Norge leder NTNU et EU-nettverk for kommuner som ønsker å engasjere seg i europeiske smartby-prosjekter. Nordic Edge Stavanger organiserer en årlig expo som innovasjonsplattform der næringsliv, offentlig forvaltning og forskning møtes for å opprette nye kontakter og prosjekter.

Mange byer kjenner til slike data og verktøy, men trenger hjelp for å få integrert dem i sin daglige virksomhet for virkelig å kunne få til en langvarig systemendring, ikke bare ett pilotprosjekt som ble til i ekstraordinære omstendigheter. En slik systemendring inkluderer kommuners egne arbeids- og beslutningsprosesser, nye typer eierskap og partnerskap, innovative innkjøpsregler og flere finansieringskilder for investeringer.

I Norge skjer utvikling av bedre indikatorer, planverktøy og beslutningsstøtte blant annet i prosjektet PI-SEC Planning Instruments for Smart Energy Communities, et samarbeid mellom NTNU, SINTEF, Oslo og Bergen kommune, FutureBuilt, Standard Norge og Norwegian Green Building Council.

På europeisk nivå finnes det samarbeidsprosjekter mellom forskningseksperter fra arkitektur og planlegging, ingeniørvitenskap, økonomi, klima, medievitenskap, globale byorganisasjoner, verdens helseorganisasjon med flere – og åtte byer rundt omkring i verden som testcase.