Samfunnsfag - Energi og Klima

Samfunnsfag

Under finnes relevante kompetansemål innen samfunnsfag, sammen med tema, påstander og ressurser som kan brukes til å sette sammen et undervisningsopplegg.

Utforskaren

Oppgave: Fagfellevurdering

Elevene får her prøvd seg på å skrive tekster i en vitenskapelig sjanger, jobbe kritisk med ulike kilder og følge formkrav. Teknikken er også bra for å oppklare misforståelser, og gjøre det tydelig for elevene hva de mestrer godt og hva de kanskje ikke helt skjønner og trenger mer hjelp til. Krever lite forarbeid av læreren, men elevene må få tilstrekkelig tid til å utarbeide tekstene.

Elevene skriver en tekst i en vitenskapelig sjanger. Elevene gjør undersøkelser i ressursene og ekstra materiale etter definerte utfordringer og skriver innenfor faget og sjangeren. Dette tilpasses en publiseringskanal (blogg, hefte, nettside). Elevene skal fagfellevurdere hverandres tekster.

Elevene skal bruke et av temaene under sammen med relevante ressurser for å løse oppgaven. Det betyr at de først må formulere en problemstilling relatert til temaet, og skrive en drøftende tekst hvor man bruker fagbegrep ved hjelp av digitale ressurser på tograder.no og sammenligne informasjon fra kommentarer på energiogklima.no. Teksten kan for eksempel fokusere på et problem og dets løsninger.

Spørsmål til fagfellevurderingen: Tar oppgaven opp de viktigste poengene? Er det gode kildehenvisninger? Kommer det frem hva som er resultater og hva som er påstander fra forfatteren? Er vanskelige begreper godt nok forklart?

Dette kan gjøres til et større prosjekt over en uke eller mer, eller til en kortere oppgave med 2×45 minutter til å skrive oppgave (mer om nødvendig, eventuelt som lekse), og 2×45 minutter eller lekse å fagfellevurdere, avhengig av tid og behov.

Dybdelæring: Skriv om teksten til et leserinnlegg og send det til lokalavisen eller lignende.

Tverrfaglig fokus: Skriv oppgaven på engelsk.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep
  • bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene
  • bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling
  • drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere eigne forståingar i lys av andre sine innlegg
Tema og påstander

Tema:

  • Elbiler. Hvilke fordeler får man om man kjøper elbil i Norge, sammenliknet med andre biltyper? Hvorfor får elbil-eiere fordeler? Virker tiltakene etter hensikten?
  • Utslippskvoter/karbonskatt. Hva er tanken bak utslippskvoter eller karbonskatt? Hvor finner vi det i dag? Virker det?
  • Eksport av balansekraft: Noen mener Norge bør bruke vannkraften som et «grønt batteri», og selge balansekraft til Europa. Andre er skeptiske til slik eksport, og tror det bare vil føre til høye strømpriser i Norge, noe som vil skade kraftkrevende industri. Hva er argumentene for og mot eksport av norsk vannkraft?
  • Karbonbudsjett: Hvor mye har vi igjen av karbonbudsjettet hvis vi skal nå 2°C eller 1,5°C? Hvor er vi på vei i dag, og hva kan gjøres for å nå målene?

Påstander:

  • Elbil-subsidiene virker. Hvis elbiler må betale bompenger og avgifter som andre biler, vil salget stupet, og utslippene øke.
  • Elbil-subsidiene må stanses. Elbil-teknologien er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig, det fører ikke til mindre utslipp, og kommer bare rike folk til gode.
  • Hvis vi eksporterer norsk vannkraft, vil strømprisene i Norge øke. Det vil skade norsk industri og gjøre det enda vanskeligere for de mest fattige i Norge i kuldeperioder.
  • Hvis vi eksporterer norsk vannkraft, vil vi gjøre overgangen til fossilfri kraft lettere for land i Europa. Det kan gi litt dyrere strømpris hjemme, men det er penger som vil gå rett i offentlige kasser, som betyr mer goder til alle.
Ressurser

Fakta og forskning

Utrulling av elbiler

Salgstall og markedsandeler for elektriske kjøretøy.

Karbon­budsjettet

Hvor mye mer CO2 kan verden slippe ut?

Karbonsyklusen

Den globale karbonsyklusen har menneskeskapte og naturlige komponenter. Last ned detaljert infografikk.

Ekspertintervjuet: – Kabler kan gi billigere strøm i Norge

Norge kan tjene gode penger på å levere balansekraft til Europa, uten å bygge ut ett eneste vassdrag til, og uten å øke nettoeksporten, sier senterleder for CEDREN, Atle Harby.

Ekspertintervjuet: Hva skal vi med kvotemarkedet?

EUs kvotemarked, som Norge deltar i, ble reformert i fjor høst. Og plutselig ser det ut til å virke, prisene har i alle fall steget kraftig det siste året. Det kan få konsekvenser vi alle vil merke, og da er det greit å vite hva vi egentlig snakker om. Professor Michael Hoel forklarer.

Ekspertintervjuet: Hvorfor eksportere vannkraft?

Hvorfor vil energiforskere at vi skal bygge kabler til utlandet og eksportere kraft? Asgeir Tomasgard, senterleder ved CenSES, svarer.

Kommentarer og meningsinnhold

Vi må redusere klimagassutslipp fra vårt private forbruk, men vi klarer det ikke alene

Hvilke endringer av forbruk og vaner kan husholdninger akseptere hvis de må redusere sine utslipp drastisk i nær fremtid? Et forskningsprosjekt peker på noen svar – og viser at det ikke er noen vei utenom styring og tilrettelegging fra myndighetene.

Det uskyldsrene ACER og norsk suverenitet

Kjetil Lund fremmer en oppsiktsvekkende, for ikke å si lettere komisk, påstand i sitt innlegg i debatten om ACER, Norge og EU.

Skråsikkerheten skader klimadebatten

Forskere må vise ydmykhet for at vanskelige spørsmål om samfunnsmessige veivalg bare kan gjøres i demokratiske fellesskap. Ingen enkelt fagtradisjon sitter på all den innsikten som er nødvendig for at disse fellesskapene skal kunne treffe informerte valg.

Kvotekjøp for klimakutt – gir det mening?

I jakten på å kutte egne klimagassutslipp kan kvotekjøp fremstå som et godt alternativ for selskaper og enkeltpersoner som vil «nulle ut» for eksempel flyreiser. Dette er et krevende terreng. Noen kvoter gir reelle kutt, andre gjør det ikke.

Dyrere CO2: Nå gir klimapolitikken økte strømpriser

CO2-prisen stiger kraftig og økte strømpriser følger med som nissen på lasset. Folk flest får dyrere strøm, mens statens inntekter øker.

ACER: En kraftfull debatt

SV er for utvekslingskabler til utlandet, men imot at vi ved tilslutning til ACER gir fra oss folkevalgt kontroll over reguleringen av strømnettet og strømmarkedet. Jeg håper den videre debatten kan foregå saklig og uten fordummende anklager og grove forenklinger.

Elbilsubsidiene bør legges om

Den voldsomme veksten i elbilsalget viser at det er på tide å legge en plan for hvordan subsidiene skal trappes ned og inntektene vris mot enda mer miljøvennlige transportformer. Vi trenger rett og slett ikke å bruke så sterke virkemidler for å nå målene våre.

Karbonbudsjettet for to grader: Et farlig mål

Oljeindustrien og politikere misbruker togradersmålet for å legitimere utvinning av fossile ressurser i mange tiår til.

Eit forsøk på oppklaring om utanlandskablar og ACER

I norsk offentlegheit vert EUs tredje energipakke sterkt kritisert. Det vert påstått at lovpakka vil resultere i høgare straumprisar i Noreg, og at kontrollen med norske kraftressursar vert overlate til EU. Stemmer det?

ACER, norske interesser og norsk velferd

Av og til kommer diskusjoner helt på avveie. Det har skjedd med diskusjonen om Norges tilslutning til ACER.

Klimakabler

Bråket Nei til EU og deler av fagbevegelsen prøver å stelle i stand rundt Norges deltakelse i EUs energisamarbeid gjør det nødvendig å rykke tilbake til start: Klimatrusselen er global. Vi må møte den sammen, og Norge er tjent med et tett samarbeid i Europa.

Individ, samfunn og kultur

Opplegg: Hvor står du?

I denne øvelsen skal alle elevene delta aktivt i diskusjonen. Øvelsen er god for å få frem forskjellige argumenter, diskutere og fremme egne syn. Øvelsen kan benyttes i mange forskjellige sammenhenger – for å engasjere, debattere og reflektere over et eller flere tema – og er samtidig veldig enkel å gjennomføre. Det eneste som trenger å forberedes er påstandene til diskusjon. Man kan ha påstander innenfor et eget tema for å tilpasse diskusjonen om ønskelig.

Be alle elevene reise seg. Si at venstre delen av rommet betyr «ja» og høyre siden «nei». Midten av rommet er «vet ikke». Gå gjennom ulike påstander en og en. For eksempel: «Vi må slutte å spise kjøtt» – her må elevene stille seg på den delen av klasserommet (ja, nei, vet ikke) de er mest enig i. Når elevene har flyttet seg, kan man spørre noen fra hver side om å forklare hvorfor de står der. (Eventuelt plukke ut elever om ingen sier noe). Man kan også be en elev styre denne diskusjonen.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • gjere greie for rettane ein har som forbrukar, og diskutere forbrukarens etiske ansvar
Tema og påstander

Tema:

  • Bærekraftig forbruk og produksjon
  • Klimamerking av produkter
  • Individuelt eller kollektivt ansvar
  • Pisk eller gulrot?

Påstander:

  • Økonomisk vekst er ikke forenelig med bærekraftig utvikling
  • Vi må alle bli veganere
  • Det er produsenten og ikke forbrukeren som har ansvaret for at varene er etisk produsert
  • Tax-free ordningen må skrotes
  • Det er etisk uforsvarlig å bruke skatter og avgifter for å tvinge frem klimavennlig adferd, fordi dette rammer de fattigste
  • Politikerne må først legge til rette for etisk og miljøvennlig handling før befolkningen kan gjøre noe
Ressurser

Fakta og forskning

Ekspertintervjuet: Brukt plast er en ressurs

Hvordan blir plast et klimaproblem, og hva kan vi gjøre med det? Plastforsker Cecilia Askham forklarer.

Ekspertintervjuet: Identitetspolitikk og klima

Identitetspolitikken har inntatt klimadebatten. Det er en farlig utvikling, advarer professor Espen Moe ved NTNU.

Ekspertintervjuet: Hva skal vi med kvotemarkedet?

EUs kvotemarked, som Norge deltar i, ble reformert i fjor høst. Og plutselig ser det ut til å virke, prisene har i alle fall steget kraftig det siste året. Det kan få konsekvenser vi alle vil merke, og da er det greit å vite hva vi egentlig snakker om. Professor Michael Hoel forklarer.

Hvilke faktorer fremmer klimahandling?

Oppfatning av årsakssammenhenger, risiko, moral og emosjoner spiller inn. Folk støtter den strategien mot klimaendringer som de tror er mest effektiv.

Hva har verden lært av klimavitenskapene?

Det har aldri vært større behov for nye tanker, nye ideer, nye måter å bo, spise, leve og ha det gøy på enn i vår tid.

Kommentarer og meningsinnhold

Derfor er avvikling av taxfree-ordningen viktig for klimaet

Når du ankommer flyplassen i Norge etter en tur utenlands, kan du stikke innom taxfree og handle avgiftsfri alkohol og tobakk. Kjekt for lommeboka, vil mange tenke. Men for klima, miljø og samfunn har ordningen betydelige kostnader. Lurer du på hvorfor? Her er forklaringen.

Kvotekjøp for klimakutt – gir det mening?

I jakten på å kutte egne klimagassutslipp kan kvotekjøp fremstå som et godt alternativ for selskaper og enkeltpersoner som vil «nulle ut» for eksempel flyreiser. Dette er et krevende terreng. Noen kvoter gir reelle kutt, andre gjør det ikke.

#Klimafrokost om mat, helse og klima

Norsk klimastiftelse har i fire år arrangert #Klimafrokoster, torsdag 22. november inviterte stiftelsen til #Klimafrokost nummer 30 – med tema: Hvordan kan vi kutte klimagassutslippene forbundet med maten vi spiser?

Aldri mer flyreise på shoppingtur!

Å reise med fly på shoppingtur blir det slutt på for meg.

Flytrafikk og klima: Er tiden inne for å skrote taxfree-ordningen?

Den nye rapporten fra FNs klimapanel har satt en støkk i mange. En sektor som må angripes er flytrafikken. Er tiden nå inne for å skrote taxfree-ordningen?

Elbilsubsidiene bør legges om

Den voldsomme veksten i elbilsalget viser at det er på tide å legge en plan for hvordan subsidiene skal trappes ned og inntektene vris mot enda mer miljøvennlige transportformer. Vi trenger rett og slett ikke å bruke så sterke virkemidler for å nå målene våre.

Gode, brukbare, dårlige og elendige klimastrategier

Klimagassutslippene fra transport kan reduseres på mer eller mindre kostbare måter. Det minst aktuelle er reduksjon i folkemengde, inntekt eller mobilitet. Overføring til andre og/eller større transportmidler er litt mindre smertefullt. Men det store potensialet knytter seg til forbedring av selve kjøretøyene og deres drivstoff.

Arbeids- og næringsliv

Opplegg: Diskusjon i grupper 

En enkel og engasjerende øvelse som krever lite forarbeid. Gir god muntlig trening, kan gjøre det lettere å ta ordet og snakke fag ved senere anledninger. Kan også skape forståelse og toleranse for andres holdninger og ståsted – siden en gjerne blir pålagt å argumentere for et gitt standpunkt.

Påstander skrives ned på kort, elevene deles i grupper som trekker én påstand hver. To og to påstander er direkte motsatser. For eksempel to alternative klimaløsninger på samme problem.

«Motsatsene» møtes så til debatt. Til slutt skal hele klassen velge ett av dem – eller et kompromissforslag – som «sin» klimapolitikk.

Forslag til tidsfordeling: Hver gruppe får 45 minutter på å forberede argumenter ut fra ressursene. Siden får hver gruppe maks. 5 minutter på å fremføre sine hovedargumenter, deretter fri diskusjon/ordskifte i 10 minutter.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag

Tema og påstander

Tema:

  • Hvilke nye muligheter innen arbeidsmarkedet kan vi få ved å implementere Parisavtalen?
  • Landbruk og havbruk – hvem produserer maten vår i fremtiden, og hvor jobber de?
  • Petroleumssektoren – hvordan ser fremtiden ut for de som arbeider i denne sektoren? Hvakreves av de som skal jobbe med energiproduksjon i et utslippsfritt samfunn?
  • Grønt skifte

Påstander:

  • Norsk olje og gass vil være en stor del av norsk økonomi i mange år fremover/Norge må stoppe petroleumsutvinning og omstille samfunnet
  • Vi kan skape mange nye arbeidsplasser gjennom å implementere Parisavtalen/Vi må verne om norske arbeidsplasser, og sørge for at de ikke fjernes
  • Vi må satse på en eller noen få typer fornybar energi/Vi må sørge for at alle nye energityper har like muligheter
  • Det er vanskelig å kutte utslipp i landbruket. Derfor må vi fokusere på andre sektorer / Landbruket er en del av utslippsproblemet og må omstilles for å nå klimamålene
Ressurser

Fakta og forskning

Grønne investeringer

Utviklingen i utbyggingen av fornybar energi.

Norges utslipp

Klimagassutslipp siden 1990.

Ekspertintervjuet: Den kronglete karbonfangsten

Igjen snakker mange om CCS, eller karbonfangst og -lagring. Noen mener teknologien er helt nødvendig for å nå klimamålene. Andre mener CCS er en avsporing som legitimerer fortsatt bruk av kull, olje og gass. Men hva innebærer det egentlig, hvorfor er det så vanskelig å få til, og trenger vi det egentlig? Glen Peters fra CICERO svarer.

En innføring i CCS

CCS er et akronym som står for «Carbon Capture and Storage» som direkte oversatt til norsk blir karbonfangst og -lagring. Det er et tema mange har en mening om både teknologisk og politisk. Men hva innebærer det egentlig? Øystein Jonassen fra NTNU forklarer.

Ekspertintervjuet: Tung satsing på det letteste grunnstoffet

Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energikilder. Så hvorfor snakker vi fortsatt mer om hydrogen enn vi bruker det? Johan Hustad fra NTNU forklarer.

Ekspertintervjuet: Veien til det utslippsfrie samfunnet

Skal vi bremse klimaendringene, må utslippene ned mot null. Hvordan skal vi få det til? Vi spør Asgeir Tomasgard, NTNU-professor og direktør for Senter for studier av bærekraftig energi (CenSES).

Ekspertintervjuet: Sommerværet i fremtiden

Sommerværet 2018 satte en støkk i mange. Men hva har vi egentlig i vente i årene som kommer? Gunnar Myhre fra CICERO forklarer.

Ekspertintervjuet: Sunn + bærekraftig = klimavennlig mat

Hvordan skal 9,5 milliarder mennesker få tilgang til sunn og bærekraftig mat i fremtiden? Det har EAT-stiftelsen og The Lancet tenkt å finne ut av sammen. Forsker Brent Loken forklarer hvordan de går frem.

Kommentarer og meningsinnhold

Kostbar bro til fremtiden –  eller klimasmart avrunding av oljealderen?

Olje og klima: Alliansen «Broen til Framtiden» har fått laget en studie som viser at styrt avvikling av oljesektoren kan bli styggdyrt for Norge. I perioden fra 2030-2060 kan tapene bli riktig store – dersom olje og gass fortsatt har verdi.

Klimarisiko: Hva betyr det for olje og gass?

En verden som klarer Paris-målene vil bruke langt mindre fossil energi enn om klimautslippene ikke faller i tråd med vitenskapens anbefalinger. Dette gjelder både for kull, olje og gass.

Livet etter miljøbevegelsen

Fredag kommer regjeringens perspektivmelding, det mest langsiktige styringsdokumentet i norsk politikk. Jeg ser for meg en framtid så grønn at miljøorganisasjonene er nedlagt – og jeg kan sitte på rådhuskaia med en økologisk softis.

Mat og landbruk: Klimapolitikk i krevende terreng

Det norske landbruket skal som alle andre sektorer kutte sine klimagassutslipp. Det er en krevende og kompleks affære – en miks av biologi, politikk, marked og forbruksvaner.

Klima som finansiell risiko

Hvordan vil klimaendringer og klimapolitikk påvirke økonomien? Den finansielle risikoen er betydelig. Den kan dempes ved hjelp av oppdatert og relevant kunnskap.

Politikk og demokrati

Opplegg: Kafédebatt

Åpner for dypere diskusjoner om tema. Siden alle påstandene/meningene skal underbygges med kilder, får man også forståelse for hvordan man underbygger argumenter med fakta. Gir også god muntlig trening og øvelse i å «snakke fag».

Klassen deles inn i grupper og får tildelt hvert sitt politiske parti. Etterpå skal de gå gjennom partiprogrammet og undersøke klimapolitikken til sitt parti. Det velges på forhånd ut opp til fem tema som de skal diskutere. Hver gruppe velger en elev som skal representere det politiske partiet de fikk tildelt, og fremme deres syn og argumenter i en paneldebatt. Påstandene kan brukes i debatten.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg
  • diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor
  • diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei
Tema og påstander

Tema:

  • Norsk klimapolitikk fordelt på partier
  • Landbruk
  • Velferdsstatens fremtid: olje og omstilling

Påstander:

  • Olje: Norsk petroleumsaktivitet har mange tiår igjen, og vi vil ikke klare å ha samme velferdsstat uten / Vi må avrunde norsk petroleumsaktivitet, og jo lenger vi venter med omstillingen, jo verre vil det bli for velferdsstaten
  • Velferd: Vi må redusere velferden vår for å møte målene i Parisavtalen/ Vi trenger ikke å redusere velferden vår, men kan løse problemet ved hjelp av teknologisk utvikling
  • Landbruk: Det er vanskelig å kutte utslipp i landbruket. Derfor må vi fokusere på andre sektorer /
Ressurser

Fakta og forskning

Fossil­avhengigheten

Globalt energiforbruk fordelt på energityper.

Karbon­budsjettet

Hvor mye mer CO2 kan verden slippe ut?

Norges utslipp

Klimagassutslipp siden 1990.

Ny rapport fra Klimapanelet: Klimaendringene går stadig raskere

Onsdag ble klimapanelets spesialrapport om hav og is lagt frem. – Rapporten viser alvoret i situasjonen. Alle menneskene på jorda blir direkte eller indirekte berørt av endringene vi nå ser, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Klimapolitikk må bli koblet med velferd, vekst og innovasjonspolitikk

Klimaendringer er et utviklingsproblem, ikke bare et miljøproblem.

Ekspertintervjuet: Identitetspolitikk og klima

Identitetspolitikken har inntatt klimadebatten. Det er en farlig utvikling, advarer professor Espen Moe ved NTNU.

Ny forskning: Mer CO2 kan føre til feilernæring

Alle planter trenger CO2, men forskning viser at økt CO2 i atmosfæren gjør matvekster mindre næringsrike. I en ny artikkel viser forskere at slikt næringstap kan forårsake feilernæring.

Ekspertintervjuet: Mindre kjøtt er (nesten alltid) et godt klimabidrag

Folk trenger mat, men industriell matproduksjon står bak store utslipp globalt. Produksjon av rødt kjøtt blir typisk utropt som verstingen, men det finnes også kjøttproduksjon som er gunstig for klimaet, forklarer professor Vigdis Vandvik.

Ekspertintervjuet: Sunn + bærekraftig = klimavennlig mat

Hvordan skal 9,5 milliarder mennesker få tilgang til sunn og bærekraftig mat i fremtiden? Det har EAT-stiftelsen og The Lancet tenkt å finne ut av sammen. Forsker Brent Loken forklarer hvordan de går frem.

Nullutslipp haster – Norge har et stort ansvar

Klimaendringer og klimarisiko: Uten raske og omfattende utslippskutt står verden overfor en stor risiko om alvorlige klimaendringer.

Matparadokset

Klimaendringene vil ramme verdens matvaresikkerhet hardt. For at ikke også klimaløsninger skal gjøre vondt verre, må vi ha tre tanker i hodet på en gang. Minst.

Smarte og bærekraftige byer

Nordiske byer kan bli sentrale drivkrefter i overgangen til et bærekraftig lavutslippssamfunn.

Kommentarer og meningsinnhold

Velferdsstaten Noreg – eit synkande skip?

Om vi mister oljeindustrien utan at ei ny inntektskjelde dukker opp, så vil vi gå dystre tider i møte. Kva kan gjerast?

Kostbar bro til fremtiden –  eller klimasmart avrunding av oljealderen?

Olje og klima: Alliansen «Broen til Framtiden» har fått laget en studie som viser at styrt avvikling av oljesektoren kan bli styggdyrt for Norge. I perioden fra 2030-2060 kan tapene bli riktig store – dersom olje og gass fortsatt har verdi.

Internasjonale forhold

Opplegg: Kafédebatt

Åpner for dypere diskusjoner om tema. Siden alle påstandene/meningene skal underbygges med kilder, får man også forståelse for hvordan man underbygger argumenter med fakta. Gir også god muntlig trening og øvelse i å «snakke fag».

Klassen deles inn i 3-5 grupper, og får for eksempel 3-5 tema de skal diskutere tema og bli enige om sine synspunkter og argumenter. Disse skal kunne vise til artikler på tograder.no eller forskning. Siden velger hver gruppe én elev som skal representere gruppen i en paneldebatt. Man kan også be en elev styre denne diskusjonen. Påstandene kan også brukes i debatten.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
  • gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU
Tema og påstander

Tema:

  • Norsk klimapolitikk – hvilken rolle spiller EU?
  • EUs kvotesystem
  • Globalisering og klimautslipp
  • Eksport av energi og EUs indre energimarked

Påstander:

  • Globalisering er ikke negativt for miljøet/Vi bør alltid handle lokalt produserte varer, for å spare klimautslipp
  • Det er bra for Norge å oppfylle klimamålene sammen med EU/Norge bør ikke jobbe med EU, og kan få mer til ved å stå utenfor samarbeidet
  • Norge har et moralsk ansvar for å hjelpe EU å kvitte seg med forurensende kullkraft
Ressurser

Fakta og forskning

Utslipps­fordelingen

CO2-utslipp per innbygger.

Kvotemarked: EU og verden

Utviklingen i prisen på utslipp av CO2.

De totale utslippene

Utviklingen i globale CO2-utslipp.

Strømbrudd i ACER-debatten

Innføringen av den tredje energimarkedspakken vil neppe innebære noen vesentlige endringer for Norges politikk. Likevel er debatten preget av mangelfull informasjon, spekulasjon og overdrivelser. Vi vil derfor kaste lys på hva ACER-forordningen faktisk handler om.

Ny rapport fra Klimapanelet: Klimaendringene går stadig raskere

Onsdag ble klimapanelets spesialrapport om hav og is lagt frem. – Rapporten viser alvoret i situasjonen. Alle menneskene på jorda blir direkte eller indirekte berørt av endringene vi nå ser, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Ekspertintervjuet: ACER og Grunnloven

Kreves det kvalifisert flertall i Stortinget for at Norge skal delta i ACER? Det er et av stridspunktene i debatten om Norges forhold til EUs felles indre kraftmarked. Professor Tarjei Bekkedal forklarer her hvorfor han mener det ikke kreves – og hvorfor jurister er uenige om det.

Ekspertintervjuet: ACER fra A til RME

– Spørsmål om hjemfall og offentlig eierskap har ikke noe med ACER å gjøre, forsikrer jusprofessor Henrik Bjørnebye. Vi har spurt EU- og energirettseksperten om ACER og tredje energimarkedspakke.

Ny forskning: Regional CO2-skatt på skipsfart – fungerer det?

Forskere fra NHH og NTNU har bygget en modell som har testet ulike utslippsskatteregimer for internasjonal skipsfart. I noen scenarier fungerer skattene etter hensikten. Andre ganger jukser shippingselskapene – med økte utslipp som resultat.

Ekspertintervjuet: – Kabler kan gi billigere strøm i Norge

Norge kan tjene gode penger på å levere balansekraft til Europa, uten å bygge ut ett eneste vassdrag til, og uten å øke nettoeksporten, sier senterleder for CEDREN, Atle Harby.

Ekspertintervjuet: Veien til det utslippsfrie samfunnet

Skal vi bremse klimaendringene, må utslippene ned mot null. Hvordan skal vi få det til? Vi spør Asgeir Tomasgard, NTNU-professor og direktør for Senter for studier av bærekraftig energi (CenSES).

Ekspertintervjuet: Hva skal vi med kvotemarkedet?

EUs kvotemarked, som Norge deltar i, ble reformert i fjor høst. Og plutselig ser det ut til å virke, prisene har i alle fall steget kraftig det siste året. Det kan få konsekvenser vi alle vil merke, og da er det greit å vite hva vi egentlig snakker om. Professor Michael Hoel forklarer.

Ekspertintervjuet: Hvorfor eksportere vannkraft?

Hvorfor vil energiforskere at vi skal bygge kabler til utlandet og eksportere kraft? Asgeir Tomasgard, senterleder ved CenSES, svarer.

Nullutslipp haster – Norge har et stort ansvar

Klimaendringer og klimarisiko: Uten raske og omfattende utslippskutt står verden overfor en stor risiko om alvorlige klimaendringer.

Ekspertintervjuet: Klimaet og naturmangfoldet henger sammen

Én million arter står i fare for å dø ut om vi ikke redder økosystemene vi lever i, advarer FNs naturpanel. Svekkelsen i naturmangfoldet og klimaendringene har mange av de samme bakenforliggende årsakene, sier Ivar Baste.

Kommentarer og meningsinnhold

Det uskyldsrene ACER og norsk suverenitet

Kjetil Lund fremmer en oppsiktsvekkende, for ikke å si lettere komisk, påstand i sitt innlegg i debatten om ACER, Norge og EU.

Kvotekjøp for klimakutt – gir det mening?

I jakten på å kutte egne klimagassutslipp kan kvotekjøp fremstå som et godt alternativ for selskaper og enkeltpersoner som vil «nulle ut» for eksempel flyreiser. Dette er et krevende terreng. Noen kvoter gir reelle kutt, andre gjør det ikke.

Dyrere CO2: Nå gir klimapolitikken økte strømpriser

CO2-prisen stiger kraftig og økte strømpriser følger med som nissen på lasset. Folk flest får dyrere strøm, mens statens inntekter øker.

ACER: En kraftfull debatt

SV er for utvekslingskabler til utlandet, men imot at vi ved tilslutning til ACER gir fra oss folkevalgt kontroll over reguleringen av strømnettet og strømmarkedet. Jeg håper den videre debatten kan foregå saklig og uten fordummende anklager og grove forenklinger.

Klimaforhandlinger: Follow the money

Også klimaforhandlinger er maktkamp hvor stater forfølger sine interesser.

Eit forsøk på oppklaring om utanlandskablar og ACER

I norsk offentlegheit vert EUs tredje energipakke sterkt kritisert. Det vert påstått at lovpakka vil resultere i høgare straumprisar i Noreg, og at kontrollen med norske kraftressursar vert overlate til EU. Stemmer det?

EUs tiltak for en bærekraftig finanssektor

Kan etikk + butikk gi ny økonomisk vekst i Europa? EU-kommisjonen ser muligheter for vekst i infrastruktur og grønn omstilling. Men private penger må i større grad spille på lag med samfunnsmål.

Gode, brukbare, dårlige og elendige klimastrategier

Klimagassutslippene fra transport kan reduseres på mer eller mindre kostbare måter. Det minst aktuelle er reduksjon i folkemengde, inntekt eller mobilitet. Overføring til andre og/eller større transportmidler er litt mindre smertefullt. Men det store potensialet knytter seg til forbedring av selve kjøretøyene og deres drivstoff.

ACER, norske interesser og norsk velferd

Av og til kommer diskusjoner helt på avveie. Det har skjedd med diskusjonen om Norges tilslutning til ACER.

Klimakabler

Bråket Nei til EU og deler av fagbevegelsen prøver å stelle i stand rundt Norges deltakelse i EUs energisamarbeid gjør det nødvendig å rykke tilbake til start: Klimatrusselen er global. Vi må møte den sammen, og Norge er tjent med et tett samarbeid i Europa.