Oppgavesamling - Energi og Klima

Oppgavesamling

Her har vi samlet alle undervisningsoppleggene som kan brukes uavhengig av kompetansemål og fag, slik at man kan sette sammen egne undervisningsopplegg.

Under finnes en oversikt over de forskjellige undervisningsoppleggene. Under fag-oversikten finner man ferdig bestemte undervisningsopplegg som passer kompetansemålene, men undervisningsoppleggene er universale og kan brukes på forskjellige kompetansemål. Det betyr at man her kan sette sammen sitt eget undervisningsopplegg.

Undervisningsopplegg

Plakat
Bruk denne plakaten

Fyll inn og forklar (for grupper/for hele klassen). Elevene velger eller blir tilordnet ett tema. Deretter skal de:

1. Fylle ut en faktaliste om temaet

2. Fylle ut en begrepsliste med de viktigste begrepene.

3. Lage en oversikt over forskjellige handlingsalternativer

4. Velge ut og presentere én relevant statistisk grafikk, som de skal kunne tolke og forklare

Forslag til tidsfordeling: Elevene får 2*45 minutter til å sette seg inn i ressursene og gjøre undersøkelser til plakaten. Gruppene får 5-10 minutter til å presentere plakaten, avhengig av hvor mye tid som er tilgjengelig.

Presentasjon og quiz

Hver gruppe lager en presentasjon og en quiz om et tema for eksempel på Kahoot. I quizen skal de trekke ut de aller viktigste punktene innen sitt tema slik at man kan teste at de andre elevene i klassen har fått med seg dette fra presentasjonen.

Tidsforslag: 2*45 minutter til å gå gjennom ressurser og lage presentasjon og quiz. 1*20 minutter per presentasjon+quiz – dette kan fordeles over flere timer i faget.

Presentasjon og debatt

Hver gruppe lager en presentasjon om et tema. Tidsforslag: 2*45 minutter til å gå gjennom ressurser og lage presentasjon. Presentasjon på 5 minutter hver. Etterpå diskuterer man de forskjellige løsningene/temaene. Finnes det utfordringer/fordeler med noen av dem? Hvilke utfordringer kan de bidra til å løse? Dette kan også fordeles over flere timer i faget.

Verdenskafé

Del klassen inn i opp til fire grupper. På forhånd deles rommet inn i fire stasjoner med bord og stoler – eller bare områder på gulvet. Hver stasjon har ett eget tema. En elev er «stasjonsleder» og skal bli på samme stasjon hele tiden. Resten av elevene skal rotere fra stasjon til stasjon. Stasjonslederen skal sørge for å lede diskusjonen, og at relevante ting blir notert ned. Gi elevene 10 minutter per stasjon. Her skal de diskutere tema, og notere ned tanker og ideer på en plakat (flippover). Når de har vært på alle stasjonene skal hver stasjonsleder kort forklare hva som har blitt diskutert på sin stasjon. Etterpå kan man diskutere i plenum.

Verdenskafé kan også settes sammen med tema man velger selv. Det kan være nyttig om det er tema som sammen utgjør en helhet, for eksempel 1) et klimaproblem, 2) løsninger på det problemet 3) hva man kan gjøre som individ. Eller 1) bærekraftig utvikling relatert til tema X, 2) temaet i kontekst av miljømessig bærekraft 3) temaet i kontekst av samfunnsmessig bærekraft, 4) temaet i kontekst av økonomisk bærekraft. På slutten i plenumsdiskusjon kan man dermed samle alle diskusjonene i en helhet som kan svare på problemstillingen på en utfyllende og, om ønskelig, tverrfaglig måte.

Kafédebatt

Klassen deles inn i 3-5 grupper, og får for eksempel 3-5 tema de skal diskutere tema og bli enige om sine synspunkter og argumenter. Disse skal kunne vise til artikler på tograder.no eller forskning. Siden velger hver gruppe én elev som skal representere gruppen i en paneldebatt. Man kan også be en elev styre denne diskusjonen. Påstandene kan også brukes i debatten.

Hvor står du?

Be alle elevene reise seg. Si at venstre delen av rommet betyr «ja» og høyre siden «nei». Midten av rommet er «vet ikke». Gå gjennom ulike påstander en og en. For eksempel: «Vi må slutte å spise kjøtt» – her må elevene stille seg på den delen av klasserommet (ja, nei, vet ikke) de er mest enig i. Når elevene har flyttet seg, kan man spørre noen fra hver side om å forklare hvorfor de står der. (Eventuelt plukke ut elever om ingen sier noe). Man kan også be en elev styre denne diskusjonen.

For eksempel:

  • Vi må åpne alle grenser for klimaflyktninger.
  • Vi må slutte å spise kjøtt
  • Vi må sette tak på antall flyreiser i året
  • Diesel- og bensinbiler bør forbys
  • Vi bør innføre en ettbarnspolitikk
  • Rike land har mer ansvar for å kutte utslipp enn fattige land, eller land i utvikling
  • Demokrati er best/fungerer ikke for å løse klimakrisen Output: Øve på å diskutere, argumentere for egne meninger, være åpen for andres meninger
Lag en nettside

Bruk Google sites. Presenter ett tema, en påstand eller et klimaproblem og løsninger på problemet. Inkluder:

  • Ordliste med definisjoner
  • Oversikt over tema/problemet, eller fakta relevante for påstanden, gjerne med bruk av figurer og grafer
  • Oversikt over en eller flere løsninger på problemet, eller argumenter for og mot påstanden.
  • Lenker til mer informasjon
  • Kildehenvisning (Eksempel: Industrien slipper ut for mye klimagasser, men vi trenger varene de produserer. Hva kan vi gjøre?) Eksempel: sites.google.com/view/kort-om-klima/start
Debatt/diskusjon i grupper

Påstander skrives ned på kort, elevene deles i grupper som trekker én påstand hver. To og to påstander er direkte motsatser. For eksempel to alternative klimaløsninger på samme problem.

«Motsatsene» møtes så til debatt. Til slutt skal hele klassen velge ett av dem – eller et kompromissforslag – som «sin» klimapolitikk. Forslag til tidsfordeling: Hver gruppe får 45 minutter på å forberede argumenter ut fra ressursene. Siden får hver gruppe maks. 5 minutter på å fremføre sine hovedargumenter, deretter fri diskusjon/ordskifte i 10 minutter.

Fagfellevurdering

Elevene skriver en tekst i en vitenskapelig sjanger. Elevene gjør undersøkelser i ressursene og ekstra materiale etter definerte utfordringer og skriver innenfor faget og sjangeren. Dette tilpasses en publiseringskanal (blogg, hefte, nettside). Elevene skal fagfellevurdere hverandres tekster.

Spørsmål til fagfellevurderingen: Tar oppgaven opp de viktigste poengene? Er det gode kildehenvisninger? Kommer det frem hva som er resultater og hva som er påstander fra forfatteren? Er vanskelige begreper godt nok forklart?

Forslag til tidsfordeling: 2×45 minutter til å skrive oppgave (mer om nødvendig, eventuelt som lekse), og 2×45 minutter eller lekse å fagfellevurdere.

Click of the day

På slutten av klassetimen kan man bruke mentimeter, answergarden eller lignende verktøy for å finne ut av hva elevene har fått med seg i timen. «Click of the day»: Hva var det som «klikket» og ga mening i løpet av den siste timen? Ressurs som gjør at læreren vet hva man kan jobbe mer med. Elevene bruker data/mobil til å sende inn svar.

Tverrfaglig tilnærming

Klimaendringer er en utfordring det er naturlig å jobbe tverrfaglig med. Man trenger både naturfag, samfunnsfag og geografi – men også de fleste andre fag – både for å forstå og for å løse problemene. Trekk gjerne inn språkfag ved å utføre oppgaver på det aktuelle språket. Vi ser på muligheten for å videreutvikle 2°C skole slik at oppgavene også omfavner andre fag enn de som er brukt så langt, for eksempel matematikk eller historie.

Generelt: Kombiner med et av språkfagene ved å utføre oppgaven på det språket. Vi ser også på muligheten for å kombinere dette med andre fag, som matematikk.